Kom til Sion
La oss i våre familier og i våre staver og distrikter søke å bygge opp Sion gjennom enhet, gudfryktighet og kjærlighet.
Profeten Joseph Smith sa: «Opprettelsen av Sion er en sak som har opptatt Guds folk i alle tidsaldre. Det er et tema som profeter, prester og konger har dvelt ved med spesiell glede. Med fryd har de sett frem til den tid vi lever i, oppildnet av en himmelsk og frydefull forventning har de sunget, skrevet og profetert om denne vår tid. Men de døde uten å få oppleve den. Vi er det begunstigede folk som Gud har utvalgt til å frembringe de siste dagers herlighet» (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [Det melkisedekske prestedømme og Hjelpeforeningens studiekurs, 2007], 169.
Sion er både et sted og et folk. Sion var navnet som ble gitt Enoks by i oldtiden før flommen. «Og det skjedde i hans dager at han bygget en by som ble kalt hellighetens by, ja, SION» (Moses 7:19). Dette Sion varte i ca. 365 år (se Moses 7:68). I Skriftene står det: «Og Enok og hele hans folk vandret med Gud, og han bodde i Sions midte, og det skjedde at Sion ikke mer var å finne, for Gud tok den opp i sin egen favn, og fra da av ble det sagt: Sion er flyktet» (Moses 7:69). Senere ble Jerusalem og dens tempel kalt Sions berg, og Skriftene profeterer om et fremtidig nytt Jerusalem hvor Kristus skal regjere som «Sions konge», når jorden «i et tidsrom av ett tusen år skal … hvile» (Moses 7:53, 64).
Herren kalte Enoks folk Sion, «for de var av ett hjerte og ett sinn og levde i rettferdighet; og det var ingen fattige blant dem» (Moses 7:18). Et annet sted sa han: «For dette er Sion – de rene av hjertet» (L&p 97:21).
Sions motsats og fiende er Babylon. Byen Babylon ble opprinnelig kalt Babel. Den ble berømt på grunn av Babels tårn, og ble senere hovedstaden i Det babylonske rike. Dens viktigste bygning var Ba’als tempel, avguden Det gamle testamentes profeter kaller «Skammen» på grunn av de seksuelle perversiteter knyttet til å dyrke den. (Se Veiledning til Skriftene, «Baal», 11; «Babel, Babylon» 11). Dens verdslighet, dens dyrking av ondskap og Judas fangenskap der etter erobringen i 587 f. Kr., er alt sammen med på å gjøre Babylon til symbolet på fordervede samfunn og åndelig trelldom.
Det var med dette i mente at Herren sa til Kirkens medlemmer: «Gå ut fra Babylon, dra ut fra nasjonene og samle dere fra de fire vindretninger, fra himmelens ene ende til den annen» (L&p 133:7). Han ville at Kirkens eldster skulle sendes ut i verden for å få til denne innsamlingen, og startet et arbeid som fortsetter med full styrke i dag. «Og se, og gi akt, dette skal være deres rop og Herrens røst til alle folk: Dra til Sions land så mitt folks grenser kan utvides og hennes staver kan styrkes og Sion kan vokse i områdene rundt omkring» (L&p 133:9).
I dag samles Herrens folk «fra nasjonene» ved at de samles inn til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges forsamlinger og staver som er spredt ut over hele verden. Nephi forutså at Kirkens «herredømme» ville være lite, men at Herrens kraft ville falle «på de hellige i Lammets kirke … som var adspredt over hele jordens overflate, og de [ville være] væpnet med rettskaffenhet» (se 1. Nephi 14:12-14). Herren kaller oss til å være fyrtårn for rettferdighet og veilede dem som søker Sions sikkerhet og velsignelser:
«Sannelig sier jeg til dere alle: Stå opp og la deres lys skinne, så deres lys kan være et banner for nasjonene,
og at innsamlingen til Sions land og til hennes staver, kan tjene som et forsvar og en tilflukt fra stormen og fra vreden når den i fullt mål skal utøses over hele jorden» (L&p 115:5-6).
Under ledelse av profeten Joseph Smith forsøkte tidlige medlemmer av Kirken å etablere Sions sentrum i Missouri, men de kvalifiserte seg aldri til å kunne bygge den hellige byen. Herren forklarte én av grunnene til at de mislyktes:
«De har ikke lært å være lydige mot alle de ting jeg har forlangt av dem, men er fulle av allslags ondskap og gir ikke av sine midler slik det sømmer seg for hellige, til de fattige og trengende iblant seg,
og er ikke knyttet sammen og forenet slik det celestiale rikes lov forlanger» (L&p 105:3-4).
«Det var krangel og trette og misunnelse og strid og vellystige og begjærlige ønsker blant dem, derfor, ved disse ting tilsmusset de sin arv» (L&p 101:6).
Men istedenfor å dømme disse tidlige hellige altfor strengt, skulle vi gå inn i oss selv og se om vi gjør det noe bedre.
Sion er Sion på grunn av innbyggernes karakter, egenskaper og trofasthet. Husk at «Herren kalte sitt folk Sion, for de var av ett hjerte og ett sinn og levde i rettferdighet; og det var ingen fattige blant dem» (Moses 7:18). Hvis vi vil etablere Sion i våre hjem, grener, menigheter og staver, må vi leve opp til denne normen. Det vil bli nødvendig (1) å bli forenet og av ett hjerte og ett sinn, (2) både enkeltvis og samlet å bli et hellig folk, og (3) å ta så effektivt hånd om de fattige og trengende at vi eliminerer fattigdom blant oss. Vi kan ikke vente til Sion kommer med å gjennomføre disse tingene – Sion vil komme først når vi gjennomfører dem.
Enhet
Med tanke på den enhet som kreves for at Sion skal blomstre, skulle vi spørre oss om vi har overvunnet krangel, trette, misunnelse og strid (se L&p 101:6). Er vi, både enkeltvis og som et folk, fri for krangel og strid og forenet «slik det celestiale rikes lov forlanger»? (L&p 105:4). Tilgivelse er enda en forutsetning for denne enheten. Jesus sa: «Jeg, Herren, tilgir den jeg vil tilgi, men av dere fordres det at dere tilgir alle mennesker» (L&p 64:10).
Vi vil bli av ett hjerte og ett sinn når hver enkelt av oss setter Frelseren i sentrum av vårt liv og følger dem han har satt til å lede oss. Vi kan forene oss med president Thomas S. Monson i kjærlighet og omtanke for hverandre. På generalkonferansen i april i år sa president Monson følgende til dem som har fjernet seg fra Kirken og til oss alle: «I vår egen samvittighet finnes den ånd, den besluttsomhet, som skal til for å kaste av oss det gamle mennesket og leve opp til storheten i vårt sanne potensial. I denne ånd gir vi igjen denne hjertelige oppfordring: Kom tilbake. Vi strekker oss ut til dere i Kristi rene kjærlighet og uttrykker vårt ønske om å hjelpe dere og motta dere i fullt fellesskap. Til de av dere som er såret i ånden eller som strever og er redde, sier vi: La oss hjelpe dere, oppmuntre dere og dempe deres frykt» (Thomas S. Monson: «Lær av fortiden og gå fremover», Liahona, mai 2008, 87).
I slutten av juli i år møttes unge enslige voksne fra flere land i Øst-Europa til konferanse utenfor Budapest i Ungarn. I denne gruppen var det 20 unge menn og kvinner fra Moldova som hadde brukt mange dager på å skaffe pass og visum og over 30 timer i buss for å komme dit. Konferanseprogrammet omfattet rundt 15 arbeidsgrupper. Hver enkelt måtte velge de to eller tre som han eller hun helst ville delta på. Istedenfor bare å fokusere på sine egne interesser, kom disse unge voksne fra Moldova sammen og la planer slik at minst én fra deres gruppe kunne delta i hver klasse og ta fyldige notater. Så skulle de dele det de hadde lært med hverandre, og senere med de unge voksne i Moldova som ikke kunne delta. I sin enkleste form er dette et eksempel på enhet og kjærlighet til hverandre som, hvis det multipliseres tusenvis av ganger på forskjellige måter, vil bringe oss tilbake til Sion (se Jesaja 52:8).
Hellighet
Mye av arbeidet som må gjøres for å etablere Sion, består i vår personlige innsats for å bli «de rene av hjertet» (L&p 97:21). «Sion kan ikke bli bygget opp uten ved de prinsipper som tilhører det celestiale rikes lov,» sa Herren, «ellers kan jeg ikke ta henne til meg» (L&p 105:5). Det celestiale rikes lov er naturligvis evangeliets lov og pakter, som omfatter at vi alltid minnes Frelseren og at vi lover lydighet, offer, innvielse og trofasthet.
Frelseren var kritisk til noen av de tidlige hellige på grunn av deres «kjødelige lyster» (L&p 101:6; se også L&p 88:121). Disse menneskene levde i en verden uten TV, film, Internett eller iPoder. I en verden som nå er full av seksualiserte bilder og musikk, er vi fri for kjødelige lyster og de onder som følger med dem? Istedenfor å tøye grensene for sømmelig påkledning eller hengi oss til pornografiens stedfortredende umoral, skulle vi hungre og tørste etter rettferdighet. For å komme til Sion er det ikke nok at du og jeg er litt mindre ugudelige enn andre. Vi må ikke bare bli gode, men hellige menn og kvinner. For å gjenta eldste Neal A. Maxwells formulering, la oss en gang for alle etablere vår bolig i Sion og gi slipp på sommerhuset i Babylon (se Neal A. Maxwell A Wonderful Flood of Light [1990], 47).
Omsorg for de fattige
Gjennom alle tider har Herren målt samfunn og enkeltpersoner etter hvor godt de har tatt seg av de fattige. Han har sagt:
«For jorden er rik, og der er tilstrekkelig, ja, i overflod; jeg beredte alle ting, og har gitt menneskenes barn deres handlefrihet.
Derfor, hvis noen tar av den overflod som jeg har skapt, og ikke gir sin del ifølge evangeliets lov til de fattige og trengende, skal han med de ugudelige slå sine øyne opp i helvete og være i pine» (L&p 104:17-18; se også L&p 56:16-17).
Videre erklærer han: «I deres timelige ting skal dere være likestilte, og uten å knurre, ellers skal Åndens rike tilkjennegivelser holdes tilbake» (L&p 70:14; se også L&p 49:20; 78:5-7).
Vi bestemmer hvordan vi disponerer våre midler og ressurser, men vi står ansvarlige for Gud for denne forvaltningen av jordiske ting. Det er gledelig å se deres rundhåndethet når dere bidrar til fasteofferfondet og humanitærprosjekter. I årenes løp har millioners lidelse blitt lindret, og utallige andre har blitt hjulpet til å hjelpe seg selv gjennom de helliges generøsitet. Når vi søker å fremme Sions sak, skulle vi imidlertid alle med bønnens hjelp vurdere om vi gjør det vi burde, og alt vi burde gjøre i Herrens øyne, med hensyn til de fattige og trengende.
Vi kan kanskje spørre, ettersom så mange av oss lever i samfunn som setter eiendeler og fornøyelser så høyt, om vi klarer å heve oss over havesyke og begjær etter mer og mer av denne verdens gods. Materialisme er bare enda en tilkjennegivelse av den avgudsdyrkelse og stolthet som kjennetegner Babylon. Kanskje vi kan lære å være tilfreds med det som er tilstrekkelig for våre behov.
Apostelen Paulus advarte Timoteus mot mennesker som «ser på gudsfrykten som en vei til vinning» (1. Timoteus 6:5).
Han sa: «For vi hadde ikke noe med oss inn i verden, og det er klart at vi heller ikke kan ta noe med oss herfra.
Har vi mat og klær, skal vi la oss nøye med det» (1. Timoteus 6:7-8).
Store deler av verden opplever økonomisk uro. La oss ta hånd om hverandre så godt vi kan. Jeg husker historien om en vietnamesisk familie som flyktet fra Saigon i 1975 og endte med å bo i en liten husvogn i Provo, Utah. En ung mann i flyktningfamilien ble hjemmelærerledsager til en bror Johnson som bodde i nærheten sammen med sin store familie. Gutten fortalte følgende:
«En dag la bror Johnson merke til at vi ikke hadde noe kjøkkenbord. Neste dag kom han med et bord som så litt underlig ut, men som var svært funksjonelt og passet utmerket inntil veggen i husvognen rett overfor kjøkkenvasken og benken. Jeg sier litt underlig fordi to av bordbena var av samme materiale som bordplaten, mens de to andre ikke var det. Dessuten stakk noen små treplugger ut langs den ene kanten av den slitte overflaten.
Snart brukte vi dette unike bordet hver dag til matlaging og til å innta noen hurtige måltider. Fremdeles satt vi på gulvet når vi spiste sammen som familie … på ekte vietnamesisk vis.
En kveld sto jeg innenfor bror Johnsons inngangsdør og ventet på ham før vi skulle dra ut som hjemmelærere. Da ble jeg forbløffet, for der i kjøkkenet kunne jeg se et bord som var nærmest identisk med det de hadde gitt min familie. Den eneste forskjellen var at der vårt bord hadde plugger, hadde Johnsons bord hull! Det gikk opp for meg at da denne omsorgsfulle mannen så vårt behov, hadde han delt sitt kjøkkenbord i to og laget to nye ben til hver halvdel.
Det var åpenbart at familien Johnson ikke kunne få plass rundt dette lille møblet – de hadde trolig heller ikke god plass rundt det da det var helt…
Gjennom hele mitt liv har denne vennlige handlingen vært en mektig påminnelse for meg om sann giverglede» (Son Quang Le, fortalt til Beth Ellis Le: «To nesten identiske bord», Liahona, juli 2004, 45-46).
Profeten Joseph Smith sa: «Å bygge opp Sion skulle være vårt største mål» (Læresetninger – Joseph Smith, 183). La oss i våre familier og i våre staver og distrikter søke å bygge opp Sion gjennom enhet, gudfryktighet og kjærlighet, idet vi forbereder oss for den store dag da Sion, det nye Jerusalem, skal bygges. Med ordene i salmen:
Israel, Israel, Gud deg kaller,
kaller deg fra verden ut.
Babylon den store faller,
all dens prakt skal snart ta slutt…
Kom til Sion, kom til Sion
Sions porter åpne står…
Kom til Sion, kom til Sion
Herrens komme er nå nær.
(«Israel, Israel, Gud deg kaller», Salmer, nr. 6)
Jeg bærer vitnesbyrd om Jesus Kristus, Sions konge, i Jesu Kristi navn. Amen.