Be alltid
Bønn blir meningsfylt når vi søker råd hos Herren i alt vi foretar oss, uttrykker dypfølt takk og ber for andre.
Mitt budskap på forrige generalkonferanse var konsentrert om evangelieprinsippet å be i tro. I dag ønsker jeg å ta for meg ytterligere tre prinsipper som kan bidra til å gjøre våre bønner mer meningsfylte, og jeg ber om at Den hellige ånd må hjelpe meg og dere.
Prinsipp nr. 1. Bønner blir mer meningsfylte når vi søker råd hos Herren i alt vi foretar oss (se Alma 37:37).
Enkelt sagt er bønn kommunikasjon til vår himmelske Fader fra hans sønner og døtre på jorden. «Så snart vi lærer å kjenne vårt sanne forhold til Gud (nemlig at Gud er vår Fader, og vi er hans barn), blir med ett bønn noe naturlig og instinktivt fra vår side» (Bible Dictionary, «Prayer», 752). Vi er befalt å be alltid til Faderen i Sønnens navn (se 3. Nephi 18:19-20). Vi er lovet at hvis vi ber oppriktig om noe som er riktig og godt og i overensstemmelse med Guds vilje, kan vi bli velsignet, beskyttet og rettledet (se 3. Nephi 18:20, L&p 19:38).
Åpenbaring er kommunikasjon fra vår himmelske Fader til hans barn på jorden. Når vi ber i tro, kan vi motta åpenbaring på åpenbaring og kunnskap på kunnskap og få kjenne mysteriene og det som gir fred, det som bringer glede og evig liv (se L&p 42:61). Mysteriene er det som bare kan bli kjent og forstått ved Den hellige ånds kraft (se Harold B. Lee: Ye Are he Light of the World [1974], 211).
Åpenbaringer fra Faderen og Sønnen blir formidlet gjennom det tredje medlem av Guddommen, Den hellige ånd. Den hellige ånd er vitnet om og budbringeren for Faderen og Sønnen.
De mønstre Gud benyttet da han dannet jorden, lærer oss noe når det gjelder å forstå hvordan vi kan gjøre bønn meningsfylt. I tredje kapittel av Mose bok lærer vi at alt ble skapt åndelig før det ble naturlig på jorden.
«Og nå, se, jeg sier deg at dette er himmelens og jordens slekter da de ble skapt, på den dag da jeg, Gud Herren, gjorde himmelen og jorden,
og hver markens plante før den var i jorden, og hver markens urt før den vokste frem. For jeg, Gud Herren, skapte alle ting som jeg har omtalt, åndelig, før de ble naturlige på jordens overflate» (Moses 3:4-5).
Vi lærer fra disse versene at den åndelige skapelse gikk forut for den timelige skapelse. På samme måte er en meningsfylt morgenbønn et viktig element i den åndelige skapelse av hver dag – og går forut for den timelige skapelse eller den faktiske bruk av dagen. På samme måte som den timelige skapelse var knyttet til og en fortsettelse av den åndelige skapelse, er meningsfylt morgen- og aftenbønn knyttet til og en fortsettelse av hverandre.
Overvei dette eksemplet. Det kan være ting i vår karakter, i vår oppførsel eller noe som angår vår åndelige vekst, som vi trenger å snakke med vår himmelske Fader om i morgenbønn. Etter å ha gitt behørig uttrykk for takk for mottatte velsignelser, ber vi om forståelse, rettledning og hjelp til å gjøre det vi ikke kan gjøre ved egen styrke alene. For eksempel kan vi når vi ber:
-
Tenke igjennom situasjoner da vi har snakket hardt eller upassende til dem vi er mest glad i.
-
Erkjenne at vi vet bedre, men at vi ikke alltid handler i samsvar med hva vi vet.
-
Uttrykke anger over våre svakheter og for ikke å ha avlagt det naturlige menneske i større grad.
-
Bestemme oss for i større grad å følge Frelserens eksempel.
-
Be om mer styrke til å gjøre det bedre og bli bedre.
En slik bønn er en viktig del av den åndelige forberedelsen av dagen.
I dagens løp har vi en bønn i vårt hjerte om fortsatt hjelp og rettledning – slik Alma foreslo: «La alle dine tanker være rettet mot Herren» (Alma 37:36).
Vi merker oss i løpet av nettopp denne dagen at det oppstår situasjoner da vi normalt ville ha vært tilbøyelige til å opptre strengt, men gjør det ikke, eller vi kan lett bli sinte, men blir det ikke. Vi forstår det er hjelp og styrke fra himmelen og erkjenner ydmykt at det er svar på bønn. Selv i erkjennelsens øyeblikk oppsender vi en stille takkens bønn.
På slutten av dagen kneler vi ned igjen og avlegger rapport til vår Fader. Vi gjennomgår dagens hendelser og uttrykker en dypfølt takk for velsignelsene og hjelpen vi fikk. Vi omvender oss, og med hjelp fra Herrens ånd ser vi hvordan vi kan gjøre det bedre og bli bedre i morgen. Slik bygger vår aftenbønn på, og blir en fortsettelse av, vår morgenbønn. Og vår aftenbønn er også en forberedelse til en meningsfylt morgenbønn.
Morgen- og aftenbønn – og alle bønner mellom disse – er ikke ubeslektede, separate foreteelser, men knyttes sammen for hver dag og i dagevis, ukevis, måneder og til og med år. Det er delvis slik vi oppfyller Skriftenes formaning om å «be alltid» (Lukas 21:36, 3. Nephi 18:15, 18, L&p 31:12). Slike meningsfylte bønner er medvirkende til at vi oppnår de høyeste velsignelser Gud har til sine trofaste barn.
Bønn blir meningsfylt når vi husker vårt slektskap til Guddommen og gir akt på formaningen:
«Rop til Gud om alt ditt underhold. Ja, la alle dine gjerninger være for Herren, og hvor du enn går, så la det være i Herren. Ja, la alle dine tanker være rettet mot Herren, ja, la alltid ditt hjertes ønsker være hos Herren.
Søk råd hos Herren i alt du foretar deg, og han vil lede deg til det gode. Ja, når du legger deg ned om kvelden, så legg deg ned for Herren, så han kan våke over deg når du sover, og når du står opp om morgenen, så la ditt hjerte være fylt av takk til Gud. Og hvis du gjør disse ting, skal du bli løftet opp på den siste dag» (Alma 37:36-37; uthevelse tilføyd).
Prinsipp nr. 2. Bønn blir mer meningsfylt når vi uttrykker dypfølt takknemlighet.
Mens vi arbeidet på Brigham Young University–Idaho, hadde vi ofte besøk i vårt hjem av generalautoriteter. Vår familie lærte noe viktig om meningsfylt bønn da vi en kveld knelte ned for å be sammen med et medlem av De tolv apostlers quorum.
Tidligere på dagen hadde søster Bednar og jeg blitt informert om at en kjær venn uventet hadde gått bort, og vårt umiddelbare ønske var å be for den gjenlevende ektefellen og barna. Da jeg ba min hustru om å holde bønnen, oppfordret medlemmet av De tolv, som ikke var klar over tragedien, høflig søster Bednar til bare å uttrykke takknemlighet for mottatte velsignelser og ikke be om noe. Hans råd var likt Almas belæring av medlemmer av oldtidens kirke om «å be uavlatelig og takke for alle ting» (Mosiah 26:39). Gitt den uventede tragedien, føltes det først viktigere for oss å be om velsignelser for våre venner enn å uttrykke takknemlighet.
Søster Bednar handlet i tro på den veiledning hun mottok. Hun takket vår himmelske Fader for meningsfylte og minneverdige erfaringer sammen med denne kjære vennen. Hun uttrykte oppriktig takk for Den hellige ånd som Trøster og for de Åndens gaver som gjør oss istand til å møte motgang og tjene andre. Men viktigst av alt, hun uttrykte takk for frelsesplanen, for Jesu Kristi sonoffer, for hans oppstandelse og for det gjengitte evangeliums ordinanser og pakter som gjør det mulig for familier å være sammen for evig.
Vår familie lærte av dette noe stort om den kraft takknemlighet har i meningsfylt bønn. Takket være denne bønnen ble vår familie velsignet med inspirasjon angående en rekke saker som hadde ligget oss på sinnet og uroet oss. Vi lærte at vår takknemlighet for planen for lykke og for Frelserens frelsesmisjon ga oss tiltrengt forsikring og styrket vår tillit til at alt ville gå bra med våre kjære venner. Vi fikk også innsikt når det gjaldt ting det var på sin plass å be om i tro.
De mest meningsfylte og åndelige bønner jeg har hørt, har inneholdt mange uttrykk for takk og få, om noen, anmodninger. Når jeg nå er så velsignet å få be sammen med apostler og profeter, ser jeg blant disse nyere tids ledere av Frelserens kirke de samme karaktertrekk som beskriver kaptein Moroni i Mormons bok: De er menn hvis hjerte svulmer av takk til Gud for de mange privilegier og velsignelser Han skjenker sitt folk (se Alma 48:12). Og de bruker ikke mange ord, for det gis dem hva de skal be om, og de er fylt med lengsel (se 3. Nephi 19:24). Profeters bønner er barnlige i sin enkelhet og kraftfulle på grunn av sin inderlighet.
Når vi bestreber oss på å gjøre våre bønner mer meningsfylte, skulle vi huske at «ved intet krenker menneskene Gud mer, og mot ingen er hans vrede mer opptent enn mot dem som ikke anerkjenner hans hånd i alle ting, og ikke holder hans bud» (L&p 59:21). La meg anbefale at dere og jeg jevnlig oppsender en bønn der vi bare takker og uttrykker takknemlighet. Ikke be om noe, ganske enkelt la vår sjel fryde seg og anstrenge oss for å formidle takknemlighet av hele vårt hjerte.
Prinsipp nr. 3. Bønn blir mer meningsfylt når vi ber for andre, med virkelig hensikt og av et oppriktig hjerte.
Bønn til vår himmelske Fader om velsignelser vi ønsker personlig er bra og passende. Men å be oppriktig for andre, både dem vi har kjær og dem som forfølger oss, er også et viktig element i meningsfylt bønn. Akkurat som det å gi oftere uttrykk for takk i våre bønner utvider åpenbaringskanalen, øker helhjertet bønn for andre vår evne til å høre og gi akt på Herrens røst.
Vi lærer noe helt vesentlig av eksemplet Lehi viser i Mormons bok. Lehi reagerte i tro på profetisk instruksjon og advarsler om Jerusalems ødeleggelse. Han ba da til Herren «av hele sitt hjerte på vegne av sitt folk» (1. Nephi 1:5, uthevelse tilføyd). Som svar på denne inderlige bønnen ble Lehi velsignet med et strålende syn av Gud og hans Sønn og den forestående ødeleggelsen av Jerusalem (se 1. Nephi 1:6-9, 13, 18). Følgelig frydet Lehi seg, og hele hans hjerte svulmet på grunn av det Herren hadde vist ham (se 1. Nephi 1:15). Legg merke til at synet kom som svar på en bønn på vegne av andre og ikke som følge av en anmodning om egen berikelse eller veiledning.
Frelseren er det fullkomne eksempel på å be for andre med virkelig hensikt. I sin store forbønn som Jesus holdt kvelden før sin korsfestelse, ba han for sine apostler og alle de hellige.
«Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine…
Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg,
… for at den kjærlighet som du elsket meg med, skal være i dem, og jeg i dem» (Johannes 17:9, 20, 26).
Under Frelserens virke på det amerikanske kontinent lærte han folket å grunne på hans læresetninger og be om å forstå dem. Han helbredet de syke, og han ba for folket med ord som ikke kunne skrives (se 3. Nephi 17:1-16). Virkningen av hans bønn var dypfølt: «Ingen kan forestille seg hvilken glede som fylte våre sjeler da vi hørte ham be til Faderen for oss» (3. Nephi 17:17). Forestill dere hvordan det ville ha vært å høre verdens Frelser be for oss.
Føler vår ektefelle, våre barn og andre familiemedlemmer på samme måte kraften i de bønner vi oppsender til Faderen angående deres spesielle behov og ønsker? Hører de som vi tjener at vi ber for dem med tro og oppriktighet? Hvis de som vi har kjær og tjener, ikke har hørt og følt innflytelsen av våre oppriktige bønner på deres vegne, da er tiden inne til å omvende seg. Når vi gjør som Frelseren, vil våre bønner med sikkerhet bli mer meningsfylte.
Vi er befalt å «be alltid» (2. Nephi 32:9, L&p 10:5, 90:24) – «høyt såvel som i [våre hjerter], … for verden såvel som i lønndom, offentlig såvel som i enerom» (L&p 19:28). Jeg vitner om at bønn blir meningsfylt når vi søker råd hos Herren i alt vi gjør, når vi uttrykker dypfølt takknemlighet og når vi ber for andre med virkelig hensikt og et oppriktig hjerte.
Jeg vitner om at vår himmelske Fader lever og at han hører og besvarer enhver oppriktig bønn. Jesus er Kristus, vår Frelser og Mellommann. Åpenbaring er en reell kraft. Evangeliets fylde er gjengitt til jorden i denne evangelieutdeling. Det vitner jeg om i Jesu Kristi hellige navn. Amen.