Trygghetens armer
Ved å komme ydmykt og fullstendig angrende til nadverdsmøtet og verdig ta del i nadverden, kan vi føle disse [trygghetens armer] om og om igjen.
Jeg vil i kveld tale om Jesu Kristi forsoning og dens relevans for forrettelse av nadverden for bærere av Det aronske prestedømme, forklart så virkningsfullt og så vakkert av eldste Oaks i dag morges. Jeg skal bruke noen ord fra Skriftene som hjelper meg å visualisere Frelserens barmhjertighet. Det er ordene «trygghetens armer» (se Alma 34:16).
Trygg i Hans armer
En familie hadde tatt bilder fra et utsiktspunkt i nordenden av Grand Canyon. De hørte skrik, og løp for å se etter. De oppdaget at en to år gammel pike hadde falt gjennom et rekkverk og ned på en avsats 11 meter nedenfor. Den lille forsøkte å klatre opp igjen, men bevegelsene hennes fikk henne bare til å skli enda lenger, til hun var halvannen meter fra et farlig 60 meter høyt stup.
19 år gamle Ian så hvor hun var, og på grunn av sin førstehjelpsopplæring, visste han hvordan han skulle håndtere situasjonen. Dette er hans ord: «“Øyeblikkelig kom det til meg, jeg bare visste hva jeg skulle gjøre. Jeg la fra meg kameraet og gikk et stykke opp langs stien til et sted hvor det ikke var like bratt, klatret over rekkverket, kravlet ned over en masse steiner og kratt og fant henne.” Ian holdt henne i armene sine i en time mens han ventet på at redningsmenn kunne rappellere ned i tau» for å redde dem. («Save Her!» New Era, sept. 2007, 6.) Ordene «holdt henne i armene sine» fanget min oppmerksomhet fordi Skriftene omtaler armer – kjærlighets armer, barmhjertighetens armer og trygghetens armer (se 2. Nephi 1:15; Mosiah 16:12; Alma 5:33; L&p 6:20 og 29:1).
Skriftens ord «innhyller dem i trygghetens armer» kommer fra Amuleks budskap til zoramittene om den altomfattende og evige forsoning. Han forklarte at Guds Sønns offer gjorde det mulig for menneskene å ha en tro på Kristus som får oss til å omvende oss. «Og slik kan barmhjertigheten tilfredsstille rettferdighetens krav, og den innhyller dem i trygghetens armer» (Alma 34:16; se også v. 9-15).
Forklar det uhåndgripelige med det håndgripelige
For bedre å forstå «trygghetens armer» er det viktig å huske at Frelseren brukte håndgripelige ting, som mynter, frø, får, brød, fisk og kroppsdeler til å forklare evangeliets prinsipper.
Armer er håndgripelige, og vi bruker dem til å uttrykke hengivenhet og kjærlighet. Når jeg kommer hjem fra kontoret, blir jeg omfavnet av min kones håndgripelige armer. Jeg har opplevd kjærlighetens og trygghetens armer under min tjeneste i Syd-Amerika, gjennom den vanlige hilsenen un abrazo, eller en klem.
Når jeg har grunnet på hvordan man effektivt kan forklare forsoningen for andre, har ordene «trygghetens armer» vært nyttige. Da vi ble døpt og mottok Den hellige ånd ved håndspåleggelse, mottok vi to ordinanser som introduserer trygghetens armer for oss. Ved å komme ydmykt og fullstendig angrende til nadverdsmøtet og ta verdig del i nadverden, kan vi føle disse armene om og om igjen.
Et nadverdsmøte sammenlignes med vår tid
Kapitteloverskriften til Lære og pakter 110 gir oss sammenheng i et av våre mest relevante vers om å nyte trygghetens armer. På en sabbatsdag under innvielsen av Kirtland tempel forklarte profeten Joseph Smith at han og andre prestedømsbærere hadde forrettet nadverden for Kirken.
Etter denne hellige ordinansen trakk Joseph Smith og Oliver Cowdery seg tilbake for å be i enerom. Etter bønnen viste Frelseren seg for disse to mennene og sa: «Se, deres synder er dere tilgitt, dere er rene for meg, derfor, løft deres hoder og fryd dere» (L&p 110:5).
Hendelsesforløpet i Kirtland tempel i 1836 kan sammenlignes med vår tid og oss. Sabbat etter sabbat forretter dere unge prestedømsbærere nadverden for de hellige, som kommer til nadverdsmøtet med en bønn i hjertet, hungrende etter åndelig helbredelse, idet de trygler om å få høre følgende ord i sitt sinn og sitt hjerte: «Se, deres synder er dere tilgitt, dere er rene for meg, derfor, løft deres hoder og fryd dere» (L&p 110:5).
Eldste Dallin H. Oaks har vitnet om at det er en åndelig renselse eller helbredelse knyttet til nadverden: «Herrens nadverd er en fornyelse av dåpens pakter og velsignelser. Vi blir befalt å omvende oss fra våre synder og komme til Herren med et knust hjerte og en angrende ånd og ta del i nadverden. Når vi tar brødet, vitner vi om at vi er villige til å påta oss Jesu Kristi navn og alltid minnes ham og holde hans bud. Når vi etterlever denne pakten, fornyer Herren dåpens rensende virkning. Vi blir gjort rene og kan alltid ha hans Ånd med oss» («Spesielle vitner om Kristus», Liahona, april 2001, 14).
Implikasjoner for bærere av Det aronske prestedømme
For å hjelpe medlemmene til mer fullstendig å motta denne renselse, eller trygghetens armer, skulle de som innehar nøklene og de som forretter nadverden, sørge for at generelle retningslinjer i Kirkens håndbøker angående det å forberede og dele ut nadverden, blir fulgt. Hver prestedømsbærer skulle huske at han handler på vegne av Herren, og være ærbødig og verdig. Stort sett er våre ungdommer eksemplariske. Når det gjelder forrettelse av nadverden, ser vi imidlertid av og til en foruroligende tendens til å være for uformell og slapp i forhold til påkledning og utseende.
Unge menn, før dere går til kirken, kan dere være så snill å stoppe foran speilet én gang til og spørre dere om alt ved deres utseende er i orden? Det beste er imidlertid om dere ber en dere er glad i, som mor eller far, om å ta en titt, og om noe er galt, ikke bli støtt av deres råd.
Jesu Kristi sanne tjenere er passende stelt og påkledd. De gjenspeiler alltid hans normer og ikke verdens likegyldighet. Når man tar hånd om hver eneste detalj, kan Herrens ånd være til stede. Påkledningen eller utseendet til dem som forretter nadverden, skulle ikke være til distraksjon for dem som oppriktig søker den uendelige forsonings velsignelser.
En rød tråd i president Monsons budskap til prestedømsbærere er at det er et privilegium å inneha prestedømmet: «Det er en fullmakt til å yte tjeneste, en anledning til å løfte og en mulighet til å velsigne andre» («Vår hellige tillit som prestedømsbærere», Liahona, mai 2006, 54). Jeg vitner om at dette gjelder nadverdens forrettelse.
Opplev trygghetens armer
Som biskop så jeg forsoningens velsignelser hos medlemmer av Kirken som hadde begått alvorlige overtredelser. Som dommer i Israel lyttet jeg til deres bekjennelser, og når det var nødvendig, la jeg restriksjoner på dem, som at de ikke kunne ta del i nadverden i en periode.
En ung enslig voksen i menigheten hadde stevnemøter med en ung kvinne. De lot følelsene ta overhånd. Han kom til meg for å få råd og hjelp. På grunnlag av det han bekjente og de tilskyndelser Ånden ga meg, fikk han blant annet ikke lov til å ta del i nadverden på en stund. Vi møttes regelmessig så jeg kunne forvisse meg om at han hadde omvendt seg, og etter en passende tid, ga jeg ham igjen lov til å ta del i nadverden.
Da jeg satt på forhøyningen på det nadverdsmøtet, ble blikket mitt trukket til ham, idet han nå verdig tok del i nadverden. Jeg var vitne til at barmhjertighetens, kjærlighetens og trygghetens armer omsluttet ham, idet forsoningens helbredelse varmet hans sjel og løftet av ham hans byrde, og han fikk den lovede tilgivelse, fred og lykke.
Forsoningen – en alltid eksisterende kraft
Jeg har opplevd og har et vitnesbyrd om en sannhet president Packer har forklart: «Av en eller annen grunn tror vi at Kristi forsoning bare kommer til anvendelse ved slutten av jordelivet til forløsning fra fallet, fra åndelig død. Den er langt mer enn som så. Den er en alltid eksisterende kraft som kan trekkes på i dagliglivet. Når vi pines og opprøres eller plages av skyld eller er tynget av sorg, kan Han helbrede oss. Selv om vi ikke fullt ut forstår hvordan Kristi forsoning ble utført, kan vi erfare “Guds fred som overgår all forstand”» («Berøringen av Mesterens hånd», Liahona, juli 2001, s. 26).
Jeg elsker min himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus. Min tro, min kjærlighet, min lojalitet og min hengivenhet går til dem. Jeg vitner om at Gud er vår himmelske Fader og at vi er hans barn. Jeg bærer vitnesbyrd om forsoningens realitet og at den er i kraft i vårt liv. Jeg vitner om at det gjengitte evangelium er sant. Disse sannheter finnes i Skriftene, spesielt i Mormons bok. I Jesu Kristi navn. Amen.