Hvorfor var jeg våken klokken tre om natten?
Jeg trodde først at min hustru, Eva, hadde puffet til meg. Men da jeg snudde meg, så jeg at hun sov fremdeles. Da jeg satte meg opp, følte jeg sterkt at jeg måtte gå inn i stuen. Jeg sto stille opp og gikk ned gangen. Jeg tittet inn til barna da jeg gikk forbi rommene deres, og kunne se at de sov trygt og godt.
I stuen kom det god varme fra ovnen vår som vi hadde fylt med kull kvelden før. Spjeldet var riktig innstilt, og fyranlegget så ut til å virke som det skulle. Alt så normalt ut. Også hunden vår sov og brydde seg ikke om at jeg var der. Ute så jeg bare urørlige skygger som lå over en snedekket hage.
Jeg var forvirret der jeg så meg rundt i rommet igjen. Innskytelsen jeg hadde fått, var reell. Så hvorfor sto jeg alene i stuen klokken tre på natten? Jeg ble værende der noen minutter, men bestemte meg så for å legge meg igjen.
Akkurat da jeg skulle til å gå til soveværelset, hørte jeg en metallisk suselyd bak meg. Hurtig snudde jeg meg rundt og så røk og glødende kull stige opp bak ovnen! En nagle på ovnsrøret hadde plutselig røket, og en del av røret hadde falt ned på en annen del og etterlatt seg et gapende hull.
Jeg ropte på Eva og ba henne hjelpe til. Så tok jeg hurtig på meg et par tykke lærhansker jeg pleide ha i nærheten av ovnen, og presset ovnsrørdelene sammen igjen. Etter å ha føyd delene sammen igjen, hjalp jeg Eva med å få røken ut av stuen. Så tok vi et overblikk over skaden.
Glødende kull og sot hadde bare brent en liten del av et teppe. Hvis jeg ikke hadde vært der da røret sprakk, ville hele stuen raskt ha blitt et flammehav. Vårt hjem var blitt spart for ødeleggelse, og våre liv hadde også vært i fare om vi ikke var blitt reddet takket være en mild, men tydelig tilskyndelse fra Den hellige ånd.
Da jeg gikk tilbake til sengen, var jeg takknemlig for at en kjærlig himmelsk Fader, som våker over alt, varslet meg om at en liten metallnagle ville svikte den kalde vinternatten.