Nye venner
En misjonær i støpeskjeen – John Kay fra Glenrothes, Fife, Skotland
En kald januarmorgen åpnet Alison Kay døren og så to misjonærer utenfor i regnet. Hun ba dem inn. Senere fant hun ut at de hadde arbeidet i det kalde været enda det var forberedelsesdagen deres. Hun ble snart døpt og bekreftet som medlem av Kirken.
John var fire år gammel da hans mor, Alison, sluttet seg til Kirken. Han har ønsket å være som misjonærene helt siden den gang.
Tiende og sparepenger
John begynte å betale tiende da hans mor gjorde det. Da han hørte om det humanitære hjelpefondet og det vedvarende utdannelsesfondet, begynte han å gi bidrag til disse også.
En dag kom misjonærene på besøk. John liker å spørre misjonærene hvor de kommer fra, hvor stor familien deres er, og hvor mange mennesker de underviser og døper. Men denne dagen spurte han dem hvordan de betaler for misjonen sin. Foreldre og familiemedlemmer støtter dem ofte, forklarte misjonærene. «Jeg ønsker å betale for min egen misjon,» sa John. Nå er han 10 år gammel og er godt på vei til å bli klar til sin misjon på mer enn én måte.
Han arbeider hardt
Ved siden av å etterleve evangeliet og spare penger, vet John at å venne seg til å arbeide hardt vil hjelpe ham å bli en god misjonær. «John har svært lett for å lære,» sier hans mor. Han har lært å strikke, stryke, vaske klær, sy i knapper, luke i hagen, vaske bilen og lage mat. Hans vanlige husarbeid er å rydde på rommet sitt og legge skittentøyet i vaskemaskinen.
Hva liker John?
-
Mors kjøttpudding
-
Judo
-
Å ri
-
Marsvinet sitt, Saturn
-
Historien om Daniel i løvehulen
-
Å leke med venner
-
Å klatre sammen med faren
-
Å tegne (yndlingsfaget hans på skolen)
-
Pizza
-
Å klatre i det store treet bak huset, dit han går for å tenke
Han sprer smil
John sier at han prøver å ha et lykkelig hjem ved å snakke pent til familien, spesielt til sin eldre søster, Phoebe. «Vi prøver å høre på hverandre,» sier han.
Johns mor sier: «Det er liksom ikke John hvis han ikke plystrer eller synger her i huset.» Hun er takknemlig for Johns omsorgsfulle personlighet, for hun lider av depresjon. «John vet akkurat hvordan han skal behandle meg,» sier hun. «Han er helt lojal og ansvarsbevisst og har et hjerte fylt av kjærlighet.»
John gleder seg til å få Det melkisedekske prestedømme, ikke bare for å reise på misjon, men også for å kunne gi familien velsignelser. Nå ber han for dem og oppmuntrer dem med sin muntre personlighet.