Offer er en glede og en velsignelse
Jeg ber om at vi alle vil bli hellige som er villige til å ofre og bli verdige Herrens spesielle velsignelser.
Brødre og søstre, god ettermiddag. Profeten Joseph Smith forkynte at «en religion som ikke krever at man ofrer alt, har aldri tilstrekkelig kraft til å frembringe den tro som er nødvendig for liv og frelse» (Lectures on Faith [1985], 69). Hvis vi oppsummerer Skriftenes historie, kan vi si at den er historien om offer.
Vi kan finne gode eksempler i Skriftene på personer som ofret sitt liv for å holde fast på sin tro og sitt vitnesbyrd. Ett eksempel har vi i historien om Alma og Amulek da de med smerte måtte se på at Ammonihahs folk ble kastet i ilden og døde, men holdt fast på sin tro (se Alma 14:7-13).
Og vi tenker på Jesus Kristus, som nedlot seg til å komme ned fra sin Faders nærhet til denne jord og ofret seg selv for å frelse verden ved større smerte enn noen annen noen gang har utholdt.
I denne siste evangelieutdeling mistet mange pionerer livet og ofret alt for sin tros skyld.
I dag vil vi trolig ikke bli bedt om å yte et så stort offer som å gi vårt liv, men vi kan se mange eksempler på hellige som med smerte ofrer for å holde sin tro og sitt vitnesbyrd levende. Kanskje er det vanskeligere å ofre i det små i vårt daglige liv. Eksempelvis kunne det anses som et lite offer å holde sabbatsdagen hellig, å lese i Skriften hver dag eller betale tiende. Men disse ofrene kan ikke være lette hvis vi ikke er innstilt på og har bestemt oss for å gjøre det offer som er nødvendig for å holde disse budene.
Når vi gjør disse små ofrene, blir de kompensert med flere velsignelser fra Herren. Kong Benjamin sa: «Dere står fortsatt i gjeld til ham, noe dere evindelig og alltid vil gjøre» (Mosiah 2:24). Og slik kong Benjamin oppmuntret sitt eget folk, oppmuntrer han oss for at vi skal motta flere velsignelser ved å fortsette å adlyde Herrens ord.
Jeg tror den aller første velsignelsen ved offer er den glede vi kan føle når vi betaler prisen. Kanskje bare tanken på at offeret i seg selv kan være en velsignelse, blir en velsignelse. Når vi har en slik tanke og føler gleden, kan vi ha mottatt en velsignelse allerede.
I den senere tid har jeg funnet slike velsignelser blant de hellige i Korea som deltok i markeringen av 50-årsjubileet for Kirkens innvielse i Korea og 200-årsjubileet for Joseph Smiths fødsel. Jeg vil kort fortelle om deres offer og gleden og velsignelsene de opplevde.
For å feire evangeliet, som ga håp og mot til folk i Korea som ble hardt såret under Korea-krigen, begynte medlemmene å forberede feiringen for over et år siden. Mange av medlemmene i Korea – Primær, Unge menn, Unge kvinner, Unge enslige voksne, Hjelpeforeningens søstre og andre – kom sammen for å øve til feiringen. De forberedte mange tradisjonelle folkedanser, deriblant blomsterdansen, ringdansen, viftedansen og farmerdansen. De spilte på trommer, det var tae kwon do, drama, selskapsdans og musikkfremførelser, animasjon og korfremførelser.
Fordi de unge mennene spilte så høyt på trommer, klaget naboene, og de måtte slutte å øve. Det var virkelig vanskelig å øve i lengre perioder, men de gjorde det med glede. Jeg kunne ikke finne noen som klaget over anstrengelse og offer når de måtte stå opp klokken 4 på morgenen for å ta bussturen ut for å øve samlet. De følte stor glede og takknemlighet for Herrens velsignelser og for anledningen til å vise sin takknemlighet.
Også mange hjemvendte misjonærer fra andre land kom tilbake til Korea med hustru og barn for å delta i feiringen. De ofret da de kom til Korea på misjon for lenge siden. Denne gangen ofret de på nytt tid og penger for å ta familien sin med og delta i feiringen gjennom den varme sommeren. Men de frydet seg og var takknemlige for alle festlighetene de hadde deltatt i.
For å oppmuntre de koreanske hellige og andre sendte Herren sin profet, president Gordon B. Hinckley, til Korea. President Hinckley ofret selv mye for denne turen ved å planlegge en 13-dagers verdenstur og komme til Korea og møte de hellige som han har elsket i mange år, og personlig formidle Herrens spesielle kjærlighet. Ingen følte at dette var noe offer. I stedet felte vi tårer av glede og takknemlighet.. Det er den velsignelsen vi snakker om, ikke sant?
Brødre og søstre, vær ikke redde for å ofre. Nyt lykken og velsignelsene ved selve offeret.
Av og til er det litt avstand i tid mellom offeret og velsignelsen. Offeret kan skje i henhold til vår tidsplan, men velsignelsen vil kanskje ikke komme i henhold til vår, men Herrens kalender. Derfor trøster Herren oss med å si: «Derfor, bli ikke trette av å gjøre godt, for dere legger grunnvollen til et stort verk» (L&p 64:33).
Velsignelsene vil med sikkerhet komme. Bare husk at offeret i seg selv kan være en form for velsignelse. La oss ofre i det små.
Når vi leser i Mormons bok og gnir oss i søvnige øyne, så la oss huske at vi følger rådet fra vår profet og høster gleden ved å motta kunnskap. Vi har mange regninger å betale, men når vi betaler tiende, la oss da føle glede over å ha anledning til å gi noe til Herren.
Og da vil større velsignelser bli skjenket oss. Det vil være som vår overraskelse og glede når vi får en uventet gave.
Som president Spencer W. Kimball sa: «Når vi gir, oppdager vi at “offer og lydighet kronen [oss] bringer”! [«Priser profeten som skuet Jehova», Salmer, nr. 12]. Og til sist oppdager vi at det slett ikke var noe offer i det hele tatt.» («Becoming the Pure in Heart», Ensign, mars 1985, 5.) Jeg ber om at vi alle vil bli hellige som er villige til å ofre og bli verdige Herrens spesielle velsignelser. Herren vil våke over oss så det ikke skal bli for vanskelig å holde ut noe offer. I Jesu Kristi navn, amen.