2005
Min sjel fryder seg over Skriftene
November 2005


Min sjel fryder seg over Skriftene

Det er absolutt ikke noe viktigere vi kan gjøre for vår familie enn å styrke dem i Skriften.

Vår kjære profet har nylig bedt oss lese Mormons bok innen utgangen av året. Jeg har akseptert denne oppfordringen og har oppdaget nye og spennende ting i denne boken, selv om jeg har lest den mange ganger tidligere. Jeg gjenoppdaget for eksempel 2. Nephi 4:15, som lyder: «For min sjel fryder seg over Skriftene, og mitt hjerte fordyper seg i dem, og jeg skriver dem til mine barns lærdom og gavn.»

Dette skriftstedet lærer oss hvordan vi skal lese Mormons bok. Det nevner tre viktige punkter.

For det første: «Min sjel fryder seg.» Jeg elsker dette uttrykket. Jeg har tenkt på å hungre og tørste etter kunnskap når jeg har lest Skriftene, men å fryde seg over dem er noe annet. Jeg finner ut at det utbytte jeg har av Skriftene, bestemmes av hvilken innstilling jeg har. Hver gang jeg leser dem, kommer jeg på en måte som en ny person med nye øyne. Hvor jeg befinner meg i livet, det jeg opplever og min innstilling – alt påvirker det utbytte jeg vil få. Jeg elsker Skriftene. Jeg verdsetter sannhetene jeg finner mens jeg leser dem. Jeg blir fylt av glede når jeg mottar oppmuntring, veiledning, trøst, styrke og løsninger. Livet ser lysere ut, og veien åpner seg foran meg. Jeg blir forsikret om min himmelske Faders kjærlighet og omtanke for meg hver gang jeg leser. Alt dette fryder meg virkelig. En liten gutt i en Solstråle-klasse sa det slik: «Jeg er så glad i Skriftene!»

For det annet: «Mitt hjerte fordyper seg i dem.» Jeg elsker å ha Skriftene med meg i mitt hjerte! Ånden i det jeg har lest blir værende der for å gi meg fred og trøst. Kunnskapen jeg har fått, gir meg veiledning og hjelp. Jeg har en trygghet som skyldes lydighet.

Noen ganger har jeg den luksus å fordype meg i Skriftene. Andre ganger leser jeg bare litt. Men det ser ikke ut til å spille noen rolle hvor eller når jeg leser i Skriftene, jeg kan alltid ha dem i mitt hjerte. Jeg har funnet ut at når jeg leser om morgenen, kan jeg følte Åndens innflytelse hele dagen. Når jeg leser midt på dagen, er det vanligvis fordi jeg har blitt ledet dit hvor jeg kan finne svar og veiledning som påvirker mine avgjørelser og handlinger. Når jeg leser om kvelden, blir de gode, trøstende budskapene fra Herren værende i min underbevissthet mens jeg hviler. Mange ganger våkner jeg om natten med ideer eller tanker som skriver seg fra ordene jeg leste like før jeg sovnet. Mine tanker kan vandre mange steder gjennom dagen, men mitt hjerte holder fast på Herrens ord i Skriftene og «fordyper seg i dem».

Derfor har jeg lært at «som [et menneske] tenker i sin sjel, slik er han» (Ordspr. 23:7). Når jeg fordyper meg i Skriftene, skjer det noe med meg. Jeg får et sterkere ønske om å holde meg nær min himmelske Fader. Jeg lengter etter å tjene ham. Jeg ønsker å etterleve prinsippene jeg lærer i Skriftene, og når jeg gjør det, «skriver [mitt hjerte] dem til mine barns lærdom og gavn».

Jeg skriver naturligvis ikke slik Nephi gjorde, men når jeg leser i Skriften og etterlever prinsippene jeg lærer, blir disse skriftene skrevet i mitt liv. De styrer mine handlinger og er skrevet der så mine barn kan se og følge dem. Jeg kan bygge opp en arv, en tradisjon for rettskaffen livsførsel, basert på prinsippene jeg lærer i Skriften.

I Lære og pakter 93:39-40 står det: «Og den onde kommer og tar bort lys og sannhet fra menneskenes barn gjennom ulydighet og på grunn av deres fedres tradisjoner.

Men jeg har befalt dere å oppdra deres barn i lys og sannhet.»

Ved å lese Skriftene kan jeg være sikker på at jeg vil kjenne det «lys og [den] sannhet» som vil velsigne meg og min familie. Når jeg vet hva jeg skal gjøre, kan jeg gå inn for at mine handlinger – mine «tradisjoner» – skal være i samsvar med det jeg vet. Da vil ikke mitt eksempel føre mine barn på avveier, men i stedet føre dem til Skriftene og til den sannhet som finnes der.

Jeg elsker Primær-sangen som forkynner:

Søk, overvei og be,

det er dette jeg må gjøre,

da Ånden vil vitne, og dypt i mitt sinn

vil jeg vite at Skriften er sann.1

Jeg finner at hvis jeg ikke bare ber for å få et vitnesbyrd om Skriftenes sannhet, men også for å ha Ånden med meg når jeg leser, blir jeg mer mottakelig, og jeg ser uendelig mye klarere. Jeg kan se hvor jeg befinner meg i livet og hvor min himmelske Fader ønsker at jeg skal være. Jeg kan forstå sannhetsprinsipper, og jeg kan se hvordan jeg skal foreta nødvendige forandringer i livet. Jeg kan føle meg sikker på at Herren vil hjelpe og styrke meg så jeg kan utføre oppgaven. Slik blir Skriftene skrevet i mitt liv.

Når vi leser Skriftene, hører vi Frelserens røst. Han er ikke langt borte fra oss. Han er aktivt tilstede i versene i disse hellige bøker. Vår profet har bedt oss holde oss nærmere Frelseren ved å lese Mormons bok.

Og hva med våre barn? Hvor velsignet er ikke det barn hvis foreldre baserer sitt liv på Skriftenes læresetninger! Det er absolutt ikke noe viktigere vi kan gjøre for vår familie enn å styrke dem i Skriften. Foreldre, kall deres familie sammen for å lese Skriften, og gå inn for å gjøre det mulig i familiens travle timeplaner. Barn, reager straks og med glede når dere blir kalt sammen til skriftstudium.

President Gordon B. Hinckley ga oss en utfordring, men han ga oss også løfter hvis vi velger å akseptere den. Han lovet «en større grad av Herrens ånd … , og også en fornyet beslutning om å vandre i lydighet til hans bud og et sterkere vitnesbyrd om at Guds Sønn virkelig lever».2

En av mine døtre, som befinner seg på et herlig sted i livet der hennes største velsignelser er hennes største utfordringer (hun har tre små barn!), sa til meg: «Mor, jeg gjør det. Jeg leser Mormons bok. Og jeg stoler på de strålende løftene. De er nøyaktig det jeg trenger akkurat nå.»

Er disse velsignelsene det du trenger? Det er opp til oss å ta imot. La oss som enkeltpersoner forplikte oss til å følge profeten. La oss som familier gjøre krav på våre velsignelser. President Hinckley, vi er glad i deg, vi har hørt din røst, og vi vil følge den.

La meg bære vitnesbyrd om at jeg vet at vår himmelske Fader lever og elsker oss. Jeg vet at Jesus Kristus er vår Frelser. Jeg vet at Skriftene er sanne. De er Guds ord. Jeg vet at Gordon B. Hinckley er vår profet i dag. Jeg vet at når vi følger ham, mottar vi store velsignelser fra vår Fader i himmelen. Jeg er så takknemlig for dette vitnesbyrdet. I Jesu Kristi navn, amen.

Noter

  1. «Søk, overvei og be», Barnas sangbok, 66.

  2. «Et levende og sant vitnesbyrd», Liahona, aug. 2005, 6.