“Mitt evangeliums prinsipper”
Et prinsipp i evangeliet er en doktrinært basert retningslinje for rettferdig utøvelse av handlefrihet.
På generalkonferansen i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i oktober 1849 ble eldste John Taylor i De tolv apostlers quorum kalt til å åpne nasjonen Frankrike for forkynnelsen av Jesu Kristi evangelium. Hans tjeneste omfattet redigering av Kirkens første offisielle tidsskrift i dette landet. Eldste Taylor skrev og publiserte en artikkel i 1851 som svar på hyppige spørsmål han hadde blitt stilt om Kirken. På slutten av denne artikkelen, fortalte eldste Taylor om følgende hendelse:
“For noen år siden, i Nauvoo, hørte jeg et medlem av den lovgivende forsamling spørre Joseph Smith hvordan han klarte å styre så mange mennesker, og å opprettholde slik en fullkommen orden, idet han også sa at det var umulig for dem å gjøre det andre steder. Herr Smith sa at det var veldig enkelt. ‘Hvordan?’ svarte mannen. ‘For oss er det veldig vanskelig.’ Smith svarte: ‘Jeg lærer dem korrekte prinsipper og de styrer seg selv.’”1
Jeg ber om at Den hellige ånd vil instruere og oppbygge hver enkelt av oss når jeg understreker den viktige rollen Jesu Kristi evangeliums prinsipper har.
Prinsipper
Herren åpenbarte til profeten Joseph Smith at “denne kirkes eldster, prester og lærere [skal] undervise i mitt evangeliums prinsipper som er i Bibelen og i Mormons bok, hvor evangeliet finnes i sin fylde.”2 Han erklærte også at de siste dagers hellige “mer fullkomment [skulle] bli undervist i teori, i prinsipp, i lære, i evangeliets lov, i alle ting som hører til Guds rike som det er gavnlig for dere å forstå.”3
Kort sagt er et prinsipp i evangeliet en doktrinært basert retningslinje for rettferdig utøvelse av handlefrihet. Prinsipper utledes fra evangeliets bredere sannheter og gir retning og normer når vi går fremover på paktens sti.
De tre første trosartiklene identifiserer for eksempel grunnleggende aspekter av læren om Jesu Kristi gjengitte evangelium: Guddommens natur i den første trosartikkel, virkningene av Adam og Evas fall i den andre trosartikkel og velsignelsene som ble gjort mulig gjennom Jesu Kristi forsoning i den tredje trosartikkel.4 Og den fjerde trosartikkel fremsetter de første prinsippene – retningslinjene om å utøve tro på Jesus Kristus og omvende seg – og de første prestedømsordinansene som gjør at Jesu Kristi forsoning kan være virkningsfull i vårt liv.5
Visdomsordet er et annet eksempel på et prinsipp som en retningslinje. Legg merke til disse innledende versene i kapittel 89 i Lære og pakter:
“Gitt som et prinsipp med løfte, avpasset etter den svakes evne, ja, for den svakeste blant de hellige som er eller kan kalles en hellig.
Se, sannelig, så sier Herren til dere: På grunn av ondskap og planer som er og vil være i uhederlige menneskers hjerter i de siste dager, har jeg advart dere og advarer dere på forhånd ved å gi dere dette visdomsord ved åpenbaring.”6
De inspirerte instruksjonene som følger denne innledningen, gir varige retningslinjer for både fysisk og åndelig velbefinnende, og vitner om konkrete velsignelser som er betinget av vår trofasthet mot prinsippet.
Å lære, forstå og etterleve evangeliets prinsipper styrker vår tro på Frelseren, styrker vår hengivenhet til ham og innbyr en rekke velsignelser og åndelige gaver i vårt liv. Rettferdighetens prinsipper hjelper oss også å se forbi våre personlige preferanser og selvsentrerte ønsker ved å gi oss den evige sannhets dyrebare perspektiv når vi navigerer gjennom jordelivets forskjellige omstendigheter, utfordringer, avgjørelser og erfaringer.
Eksempler på undervisning av korrekte prinsipper i vår tid
Uttalelsen av profeten Joseph Smith om å undervise korrekte prinsipper er kanskje en av hans oftest siterte læresetninger. Og vi finner mektige eksempler på dette inspirerte undervisningsmønsteret i uttalelsene til Herrens bemyndigede tjenere i dag.
Prinsippet om ikke å forstyrre
President Dallin H. Oaks talte på generalkonferansen i 1998 om bærere av Det aronske prestedømmes plikter knyttet til forberedelse og forrettelse av nadverden. Han beskrev prinsippet om ikke å forstyrre og antydet at en bærer av Det aronske prestedømme aldri ville at noe i hans utseende eller adferd skulle forstyrre noe medlem av Kirken fra hans eller hennes tilbedelse og fornyelse av pakter. President Oaks understreket også de tilhørende prinsippene for orden, renhet, ærbødighet og verdighet.
Interessant nok ga ikke president Oaks de unge mennene en lengre liste over ting de skulle gjøre og ikke gjøre. Han forklarte snarere prinsippet med forventningen om at de unge mennene og deres foreldre og lærere kunne og skulle bruke sin egen dømmekraft og inspirasjon til å følge retningslinjen.
Han forklarte: “Jeg vil ikke foreslå detaljerte regler, siden forholdene i [menigheter] og grener i vår verdensomspennende kirke er så forskjellige at en bestemt regel som virker nødvendig ett sted, kanskje ikke passer et annet sted. Jeg vil heller fremlegge et prinsipp basert på læresetningene. Hvis alle forstår dette prinsippet og retter seg etter det, skulle det være lite behov for regler. Hvis det er nødvendig med regler eller råd i enkelte tilfeller, kan lokale ledere gi dem, i overensstemmelse med læresetningene og deres tilhørende prinsipper.”7
Prinsippet om sabbaten som et tegn
På generalkonferansen i april 2015 underviste president Russell M. Nelson oss om at “Sabbaten er en lyst.”8 Han forklarte også hvordan han personlig hadde fått forståelsen av et grunnleggende prinsipp om overholdelse av sabbatsdagen:
“Hvordan kan vi helligholde sabbatsdagen? Da jeg var mye yngre, studerte jeg arbeidet til andre som hadde samlet lister over ting å gjøre og ting å ikke gjøre på sabbaten. Det var først senere jeg lærte av Skriftene at min oppførsel og min innstilling på sabbaten utgjorde et tegn mellom meg og min himmelske Fader. Med denne forståelsen trengte jeg ikke lenger lister over ting jeg skulle eller ikke skulle gjøre. Når jeg måtte avgjøre om en aktivitet var passende på sabbaten eller ikke, tenkte jeg ganske enkelt: ‘Hva slags tegn ønsker jeg å gi Gud?’ Dette spørsmålet gjorde mine valg om sabbaten krystallklare.”9
President Nelsons enkle, men mektige spørsmål understreker et prinsipp som skjærer gjennom all usikkerhet med hensyn til hva det betyr og hva vi skulle gjøre for å overholde sabbaten. Spørsmålet hans oppsummerer en retningslinje og en norm som kan velsigne oss alle i våre forskjellige omstendigheter.
Prinsippet om å være villig til å la Gud råde
På generalkonferansen for seks måneder siden beskrev president Nelson sin personlige entusiasme da han ble ledet til ny innsikt om betydningen av ordet Israel. Han fortalte oss at han ble svært inspirert da han lærte at “selve navnet Israel [viser] til en person som er villig til å la Gud råde i sitt liv.”10 President Nelson utledet så en rekke viktige følger som kommer av denne innsikten.
Hans budskap om å være villig til å la Gud råde er et storartet eksempel på å undervise i riktige prinsipper, slik at vi kan styre oss selv. Og akkurat slik han gjorde i sitt budskap om å gjøre sabbaten til en lyst, stilte president Nelson prinsippbaserte spørsmål som fungerer som veiledere og normer for hver enkelt av oss.
“Er du villig til å la Gud råde i ditt liv? Er du villig til å la Gud være den viktigste innflytelsen i ditt liv?”
Han fortsatte:
“Overvei hvordan en slik villighet kan velsigne deg. Hvis du er ugift og søker en evig ledsager, vil ditt ønske om å være ‘av Israel’ hjelpe deg å finne ut hvem du vil gå ut med og hvordan.
Hvis du er gift med en ledsager som har brutt sine pakter, vil din villighet til å la Gud råde i ditt liv gjøre det mulig for dine pakter med Gud å forbli intakte. Frelseren vil helbrede ditt sønderknuste hjerte. Himmelen vil åpne seg når du prøver å finne ut hvordan du kan komme videre. Du trenger ikke vandre eller undre deg.
Hvis du har oppriktige spørsmål om evangeliet eller Kirken og du velger å la Gud råde, vil du bli ledet til å finne og forstå de absolutte, evige sannheter som vil veilede ditt liv og hjelpe deg å holde deg trygt på paktens sti.
Når du står overfor fristelser – selv om fristelsen kommer når du er utmattet eller føler deg alene eller misforstått – kan du forestille deg hvilket mot du kan mønstre hvis du velger å la Gud råde i ditt liv og hvis du ber ham om å styrke deg.
Når ditt største ønske er å la Gud råde og å være en del av Israel, blir så mange avgjørelser lettere. Så mange problemer blir uvesentlige! Du vet hvordan du best kan ivareta din personlige pleie. Du vet hva du skal se på og lese, hvor du skal tilbringe tiden og hvem du skal omgås med. Du vet hva du ønsker å oppnå. Du vet hva slags person du egentlig ønsker å bli.”11
Legg merke til hvor mange viktige avgjørelser og livserfaringer som kan påvirkes av prinsippet om å være villig til å la Gud råde: stevnemøter og ekteskap, spørsmål og bekymringer i evangeliet, fristelser, personlig pleie, hva man ser og leser, hvor man skal tilbringe tid, hvem man skal omgås og mange, mange flere. President Nelsons inspirerte spørsmål understreker et enkelt prinsipp som gir veiledning i alle aspekter av vårt liv og gjør oss i stand til å styre oss selv.
Et ganske lite ror
Da Joseph Smith satt i Liberty fengsel, skrev han instruksjonsbrev til Kirkens medlemmer og ledere og minnet dem på at “et meget stort skip [har] svært stor nytte av et ganske lite ror når det skal holdes opp mot vinden og bølgene.”12
En “ror” er et hjul eller en styrestang med tilhørende utstyr som brukes til å styre et skip eller en båt. Og “holdes opp mot vinden og bølgene” betyr å snu et skip slik at det beholder balansen og ikke kantrer under en storm.
Evangeliets prinsipper er for meg og dere hva et ror er for et skip. Korrekte prinsipper gjør oss i stand til å finne vår vei og stå stødig, standhaftig og urokkelig slik at vi ikke mister balansen og faller i de rasende stormene av mørke og forvirring i de siste dager.
Vi har blitt rikelig velsignet på denne generalkonferansen ved å lære om evige prinsipper fra Herrens bemyndigede tjenere. Nå er det vårt individuelle ansvar å styre oss selv i henhold til de sannheter de har vitnet om.13
Vitnesbyrd
President Ezra Taft Benson underviste: “Det neste halvåret skulle konferanseutgaven av [Liahona] stå ved siden av standardverkene, og dere skulle ofte slå opp i den.”14
Med hele min sjels hengivenhet oppfordrer jeg oss alle til å lære, etterleve og elske rettferdighetens prinsipper. Bare evangeliets sannheter kan gjøre oss i stand til “med glede [å] gjøre alt som står i vår makt” til å gå fremover på paktens sti og “til å få se Guds frelse og hans arm bli blottet.”15.
Jeg vet at Jesu Kristi evangeliums lære og prinsipper er den grunnleggende kilde til rettledning for vårt liv og til varig glede i jordelivet og evigheten. Og på denne strålende påskemorgenen, vitner jeg med glede om at vår levende Frelser er kilden disse sannhetene strømmer fra. Dette vitner jeg om i Herren Jesu Kristi hellige navn. Amen.