Moroni avsluttet sine skrivelser med å redegjøre for tre viktige prinsipper for sine lesere. Det første dreier seg om behovet for å lære og få et vitnesbyrd om sannhetene som finnes i denne hellige opptegnelsen. Det andre er en befaling om å forstå og tilegne oss de åndelige gaver som er tilgjengelige for oss. Til slutt ber han hver av oss innstendig om å komme til Kristus og bli fullkommengjort i ham.
Når du nå skal avslutte dette studiet av Mormons bok, skulle du se etter disse prinsippene. Få selv en visshet om at boken er sann ved å følge Moronis løfte (se Moroni 10:3–5). Lær om Åndens gaver, og prøv å utvikle de som Herren har gitt deg. Til sist skulle du vise ved dine handlinger at du daglig gjør ditt ytterste for å komme til Kristus.
Husk det profeten Joseph Smith (1805–44) erklærte: “Jeg fortalte brødrene at Mormons bok var den mest korrekte av alle jordens bøker, sluttstenen i vår religion, og at et menneske ville komme nærmere Gud ved å følge dens forskrifter enn ved å følge noen annen bok” (History of the Church, 4:461; Innledningen til Mormons bok).
Mens eldste Gene R. Cook var medlem av De sytti, talte han om viktigheten av å grunne på Guds barmhjertighet som et middel til å oppnå større tro og ydmykhet:
“De siste fem ordene i [Moroni 10:3] gir oss en viktig formaning – ‘overveie det i deres hjerter’. Hva kommer forut for ‘det’ – det skal vi overveie? Det står: ‘Hvor barmhjertig Herren har vært mot menneskenes barn, fra Adam ble skapt og like ned til den tid når dere mottar dette.’ Vi skal huske hvor kjærlig, hvor omtenksom, hvor god og hvor tilgivende vår himmelske Fader har vært mot oss.
Hva pleier å skje når vi begynner å grunne på hvor barmhjertig Herren har vært mot menneskene? Mot oss personlig? Hva skjer når vi teller våre velsignelser, eller kanskje våre synder som vi trenger å be om tilgivelse for, og erkjenner hans hånd i vårt eget liv? Vårt hjerte vender seg til Herren i kjærlighet og takknemlighet, ikke sant? Øker vår tro og vår ydmykhet? Ja, og etter min mening skyldes det vers 3 – hvis vi følger rådene som gis oss der, blir vi mer ydmyke, mer villige og bedre forberedt til å motta ny informasjon og kunnskap med et åpent sinn” (“Moroni’s Promise”, Ensign, april 1994, 12).
President Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum, fortalte om den prosess han måtte gjennom for å motta et åndelig vitnesbyrd om Mormons bok:
“Da jeg første gang leste Mormons bok fra perm til perm, leste jeg løftet om at hvis jeg ville ‘spørre Gud den evige Fader, i Kristi navn om ikke [de ting som jeg hadde lest, var] sanne, og hvis [jeg ville spørre] av et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt og ha tro på Kristus, [ville] han åpenbare sannheten av det for [meg] ved Den Hellige Ånds kraft’ (Moroni 10:4). Jeg forsøkte å følge disse instruksjonene slik jeg forsto dem.
Om jeg forventet at en strålende tilkjennegivelse skulle komme straks som en overveldende opplevelse, så skjedde ikke det. Men jeg følte godt, og jeg begynte å tro …
Jeg lærte at hvem som helst, hvor som helst, kunne lese i Mormons bok og motta inspirasjon …
Min erfaring har vært at et vitnesbyrd ikke kommer helt plutselig. Det vokser gradvis …
Bli ikke skuffet om du har lest og lest om igjen og ennå ikke har fått et sterkt vitnesbyrd. Du kan være litt som de disiplene som omtales i Mormons bok, som var fylt av Guds kraft i stor herlighet, ‘men de visste det ikke’ (3 Nephi 9:20).
Gjør det beste du kan” (i Conference Report, april 2005, 5–7; eller Liahona, mai 2005, 6–8).
Eldste Bruce R. McConkie (1915–85) i De tolv apostlers quorum ga oss ytterligere innsikt i hvordan man mottar et vitnesbyrd om Mormons bok ved å grunne på et spørsmål mens man leser:
“Det finnes en annen og enklere prøve som alle som ønsker å kjenne sannheten, kan gjøre lurt i å foreta. Den består ganske enkelt i at vi leser, grunner og ber – alt sammen i troens ånd og med et åpent sinn. For å holde oss våkne for det som virkelig betyr noe, skulle vi – mens vi leser, grunner og ber – om og om igjen stille oss selv spørsmålet: ‘Kunne hvem som helst ha skrevet denne boken?’
Og det er absolutt garantert at en eller annen gang mellom den første og den tusende gangen dette spørsmålet stilles, vil enhver oppriktig og ekte sannhetssøker få vite ved Åndens kraft at Mormons bok er sann, at den er Herrens sinn og vilje og hans røst til hele verden i vår tid” (i Conference Report, okt. 1983, 106; eller Ensign, nov. 1983, 73–74).
President Gordon B. Hinckley (1910–2008) ga følgende utfordring og løfte til dem som leser Mormons bok:
“Jeg utfordrer Kirkens medlemmer over hele verden og våre venner overalt til å lese eller lese om igjen Mormons bok …
Bilde
President Gordon B. Hinckley med Skriftene i hånden
Uten å nøle lover jeg dere at dersom hver enkelt vil følge dette enkle programmet, uansett hvor mange ganger dere tidligere kan ha lest Mormons bok, vil en større grad av Herrens ånd få innpass i deres liv og i deres hjem, og også en fornyet beslutning om å vandre i lydighet til hans bud og et sterkere vitnesbyrd om at Guds Sønn virkelig lever” (“Et levende og sant vitnesbyrd”, Liahona, aug. 2005, 6).
Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum kommenterte Moronis løfte til dem som har en “ærlig hensikt”: “Moroni lovet ikke en tilkjennegivelse fra Den hellige ånd til dem som ønsker å få vite om Mormons bok er sann av hypotetiske eller akademiske grunner, selv om de ‘spør av et oppriktig hjerte’. Moronis løfte er til dem som har en fast indre beslutning om å handle som følge av tilkjennegivelsen hvis de mottar den. Bønner som bygger på noen som helst annet grunn, har intet løfte fordi de ikke oppsendes ‘med ærlig hensikt’” (Pure in Heart [1988], 19–20).
Eldste Bruce R. McConkie forklarte hensiktene med og grunnene for å utvikle åndelige gaver:
“[Hensikten med åndelige gaver] er å opplyse, oppmuntre og berike de trofaste så de kan arve fred i dette liv og bli ledet til evig liv i den kommende verden. At de finnes er bevis på at dette er Herrens verk. Der de ikke finnes, der finnes heller ikke Guds kirke og rike. Løftet er at de aldri vil bli avskaffet så lenge jorden fortsetter i sin nåværende tilstand, unntatt som følge av vantro (Moroni 10:19), men når den fullkomne dag kommer og de hellige mottar opphøyelse, vil det ikke lenger være behov for dem. Som Paulus uttrykte det: ‘Når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende.’ (1 Kor 13.)
De trofaste forventes å søke Åndens gaver av hele sitt hjerte. De skulle ‘streb[e] etter de beste nådegaver’ (1 Kor 12:31; L&p 46:8), søke ‘med iver å få de åndelige gaver’ (1 Kor 14:1), ‘be til Gud, som gir villig’. (L&p 46:7; Matteus 7:7–8.) Noen vil motta én gave, andre en annen, og ‘noen kan være gitt å ha alle disse gaver, så det kan være et overhode, slik at det kan gavne alle medlemmer’. (L&p 46:29.)” (Mormon Doctrine, 2. utg. [1966], 314).
Eldste Marvin J. Ashton (1915–94) i De tolv apostlers quorum omtalte andre åndegaver “som ikke alltid er like tydelige eller bemerkelsesverdige, men som likevel er meget viktige. Blant disse kan dine egne gaver være – gaver som ikke er så åpenbare, men ikke desto mindre reelle og verdifulle.
La oss se nærmere på disse ikke fullt så iøynefallende gavene: evnen til å kunne spørre, evnen til å lytte, evnen til å gi akt på og følge den lille stemmen, evnen til å gråte, evnen til å unngå stridigheter, evnen til å være omgjengelig, evnen til å unngå unødvendige gjentagelser, evnen til å søke rettferdighet, evnen til å la være å dømme andre, evnen til å be Gud om veiledning, evnen til å være en god disippel, evnen til å vise omsorg for andre, evnen til å overveie, evnen til å be, evnen til å bære et sterkt vitnesbyrd, og evnen til å motta Den hellige ånd” (i Conference Report, okt. 1987, 23; eller Lys over Norge, jan. 1988, 17).
President Boyd K. Packer ga oss følgende råd angående å motta åndelige gaver:
“Jeg må understreke at ordet ‘gave’ er svært viktig her, for hvis man forlanger å få en gave, er det ikke lenger en gave. Den kan bare mottas når den tilbys.
Ettersom åndelige gaver er gaver, er betingelsene for å motta dem fastsatt av ham som tilbyr oss dem. Åndelige gaver kan ikke fremtvinges, for en gave er en gave. Jeg gjentar, de kan ikke fremtvinges, kjøpes eller ‘fortjenes’ i den forstand at vi gjør en eller annen symbolsk handling som betaling i forventning om at de automatisk leveres på våre egne betingelser.
Det finnes dem som søker slike gaver med så stor standhaftighet at hver handling beveger dem lenger bort fra dem. I dette tilfellet setter standhaftigheten og besluttsomheten dem i åndelig fare. Vi skulle heller leve verdig til å motta gavene, så vil de komme i henhold til Herrens vilje.
Brigham Young sa noe i sin tid som så visst også gjelder i dag:
‘Det finnes ingen tvil om at hvis vi lever i samsvar med de åpenbaringer som er gitt Guds folk, vil vi ha Herrens ånd med oss, og den vil tilkjennegi Hans vilje og veilede oss i våre timelige og åndelige gjøremål. Jeg er imidlertid overbevist om at vi i dette henseende lever langt under våre privilegier.’ (Discourses of Brigham Young, s. 32.)
Åndelige gaver tilhører Kirken, og det at de finnes er et av de store og vedvarende vitnesbyrd om evangeliets sannhet. De er virkelig ikke valgfrie i Kirken. Moroni sa at hvis de er fraværende, er menneskene ‘i en fryktelig tilstand’ …
Vi skal gjøre vårt ytterste for å leve verdig til å motta disse gavene på den måten Herren har anvist.
La meg gjenta – vi skulle søke åndelige gaver på Herrens måte” (“Gifts of the Spirit” [ikke utgitt tale som ble holdt på en stavskonferanse for 16 staver ved Brigham Young University, 4. jan. 1987], 5–6).
Eldste Gene R. Cook redegjorde for hvilken styrke som ligger i å oppdage og bruke de åndelige gaver som er gitt hver enkelt: “En av de store prosesser du gjennomgår i livet, er å finne deg selv, å finne de gaver og evner Gud har gitt deg. Han har gitt deg store talenter, og du har så vidt begynt å bruke den minste del av dem. Stol på at Herren vil hjelpe deg å åpne døren til disse gavene. Noen av oss har satt oss innbilte grenser i vårt sinn. Det finnes virkelig et geni innestengt i oss alle. La aldri noen overbevise deg om noen annet” (“Trust in the Lord” i Hope [1988], 90–91).
Eldste Parley P. Pratt (1807–57) i De tolv apostlers quorum fortalte om en rekke virkninger av å ha Ånden i vårt liv: “Den hellige ånds gave tilpasser seg alle disse organer og egenskaper. Den opplyser sinnet, øker, forstørrer, utvider og renser alle naturlige følelser, og tilpasser dem, med visdommens gave, til deres lovlige anvendelse. Den inspirerer, utvikler, dyrker og modner all ren sympati, glede, smak, lignende sanseinntrykk og kjærlige følelser i vår personlighet. Den inspirerer til dyd, vennlighet, godhet, ømhet, hengivenhet og nestekjærlighet. Den utvikler skjønnhet i person, skikkelse og trekk. Den bidrar til helse, styrke, levendegjørelse og sosial følelse. Den virker opplivende på alle evner hos det fysiske og intellektuelle menneske. Den styrker og gir nervene impulser. Kort sagt, den er på en måte helsebot for kroppen, glede for hjertet, lys for øynene, musikk for ørene og liv for hele vår sjel” (Key to the Science of Theology [1979], 61).
Eldste Joseph B. Wirthlin (1917–2008) i De tolv apostlers quorum redegjorde for den trinnvise prosess som utvikling av tro, håp og kjærlighet er:
“Når vi holder Herrens bud, holder tro, håp og kjærlighet seg i oss. Disse dyder vil ‘falle på [vår] sjel som himmelens dugg’ [L&p 121:45], og vi forbereder oss til å stå tillitsfullt fremfor vår Herre og Frelser Jesus Kristus som ‘et feilfritt og lyteløst lam’ [1 Peter 1:19] …
Dette er de dydige, skjønne og prisverdige karaktertrekkene vi søker. Vi kjenner alle Paulus’ læresetning om at ‘kjærligheten faller aldri bort’ [1 Korinterbrev 13:8]. Vi trenger virkelig usvikelig åndelig styrke. Moroni skrev ned åpenbaringen om at ‘tro, håp og kjærlighet fører [oss] til [Herren] – all rettferdighets kilde’ [Ether 12:28].
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, Herrens gjenopprettede kirke på jorden i dag, leder oss til Frelseren og hjelper oss å utvikle, gi næring til og styrke disse guddommelige egenskapene” (i Conference Report, okt. 1998, 32; eller Liahona, jan. 1999, 28).
Moroni 10:22. “Fortvilelse kommer på grunn av synd”
President Ezra Taft Benson (1899–1994) ga følgende innsikt når det gjelder å gjøre godt for å unngå fortvilelse: “I Mormons bok leser vi at ‘fortvilelse kommer på grunn av synd’. (Moroni 10:22.) ‘Når jeg gjør noe godt, føler jeg godt,’ sa Abraham Lincoln, ‘og når jeg gjør noe dårlig, føler jeg dårlig’. Synden drar et menneske nedover i fortvilelse og håpløshet. Selv om man midlertidig kan finne glede i synd, blir det endelige resultatet sorg. ‘Ugudelighet har aldri vært lykke.’ (Alma 41:10.) Synden fører til at vi får et uharmonisk forhold til Gud, og den gjør Ånden nedstemt. Derfor gjør man klokt i å granske seg selv for å se til at man er i harmoni med alle Guds lover. Alle lover som vi overholder, gir oss en spesiell velsignelse, mens alle lover som vi bryter, gir oss en spesiell belastning. De som er nedtynget av fortvilelse, skulle komme til Herren, for hans åk er gagnlig og hans byrde er lett. (Se Matteus 11:28–30.)” (“Bli ikke fortvilet”, Lys over Norge, mars 1987, 2).
Flere profeter følte seg tilskyndet til å vitne for Mormons boks lesere om at de vil se oss på dommens dag, når Herren vil vitne for oss om sannheten av deres ord. Andre i Mormons bok som har kommet med lignende kommentarer, er Nephi (se 2 Nephi 33:10–14), Jakob (se Jakobs bok 6:12–13) og Mormon (se Mormon 3:20–22).
Moroni 10:31–32. “Kom til Kristus og bli fullkommengjort i ham”
Mens han var medlem av De sytti, forklarte eldste William R. Bradford hvorfor vi skulle følge Moronis avsluttende råd:
“Det ligger stor glede og lykke i å strebe etter å leve rettskaffent. For å si det enkelt, er det Guds plan for sine barn at de kommer til denne jord og gjør alt de kan for å lære og leve i lydighet til lover. Når de så har gjort alt de kan, er vår Frelser Jesu Kristi forløsningsverk tilstrekkelig til å gjøre alt de ikke kunne gjøre for seg selv …
Å strebe etter å leve rettferdig er å forsøke å gjøre alt vi kan i lydighet. Når vi gjør dette, kommer den indre fred og trøst at når vi gjør alt vi kan, vil Guds plan oppfylles for oss. Ingen annen følelse i menneskesjelen kan gi den glede og lykke som det å vite at man gjør alt man kan for å bli rettferdig” (i Conference Report, okt. 1999, 110; eller Liahona, jan. 2000, 85–103).
På slutten av en generalkonferanse sa president Gordon B. Hinckley følgende om vårt behov for å komme til Frelseren ved å leve slik at vi er til velsignelse for andre: “Jeg ber om at alt dere har hørt og sett, må gi resultater i deres liv. Jeg ber om at hver og en av oss må være litt vennligere, litt mer omtenksom, litt høfligere. Jeg ber om at vi må holde vår tunge i tømme og ikke la sinne fremkalle ord som vi senere vil angre. Jeg ber om at vi må ha styrke og vilje til å vende det andre kinnet til, til å gå en ekstra mil for å rette de ulykkeliges svake knær” (i Conference Report, okt. 2003, 109; eller Liahona, nov. 2003, 103).
Eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum forklarte at gode gjerninger må ledsages av Kristi nåde: “Det er bare i og gjennom Jesu Kristi altomfattende forsoning at man kan overvinne konsekvensene av dårlige valg … Uansett hvor hardt vi arbeider, uansett hvor mye vi adlyder, uansett hvor mange gode ting vi utretter i dette liv, så ville det ikke ha vært tilstrekkelig om det ikke var for Jesus Kristus og hans kjærlige nåde. Vi kan ikke gjøre oss fortjent til Guds rike på egen hånd – uansett hva vi gjør. Dessverre finnes det dem i Kirken som har blitt så opptatt av å gjøre gode gjerninger at de glemmer at disse gjerningene – uansett hvor gode de måtte være – er tomme med mindre de ledsages av et fullstendig avhengighetsforhold til Kristus” (“Building Bridges of Understanding”, Ensign, juni 1998, 65).
Moroni 10:34. Et annet testamente om Jesus Kristus
På Mormons boks tittelside står det at en av hensiktene med Mormons bok er å overbevise “jøde og hedning om at Jesus er Kristus”. Som et avsluttende vitne om dette fokus kan du overveie følgende faktum: Av de 6607 versene som finnes i Mormons bok, nevner 3925 Jesu Kristi navn. Dette betyr at Kristi navn er nevnt i en eller annen form for hvert 1,7 vers (se Susan Ward Easton: “Names of Christ in the Book of Mormon”, Ensign, juli 1978, 60–61).
Bilde
Den oppstandne Kristus sammen med de tre nephitter
Punkter å grunne på
Hvilke Åndens gaver føler du størst behov for akkurat nå i ditt liv? Hva kan du gjøre for å utvikle eller motta disse gavene som din himmelske Fader har lovet deg?
På hvilke måter hjelper Moroni 10 deg å forstå hva det vil si å “komme til Kristus”? (Moroni 10:30).
På hvilke måter har lesning av Mormons bok bragt deg nærmere Gud? (Innledningen til Mormons bok). Lag en liste over noen av de skriftstedene som har betydd mest for deg.
Hvilken sammenheng er det mellom Kristi nåde og vårt mål om fullkommenhet?
Forslag til oppgaver
Sett av en tid hver dag til å studere Mormons bok, enten etter emne eller fortløpende.
Les din patriarkalske velsignelse om igjen. Snakk så med dem som kjenner deg best, for eksempel din familie, og la dem fortelle deg hvilke åndelige gaver de kan se at vår himmelske Fader har gitt deg. Planlegg hvordan du vil utvikle disse og andre gaver som du ønsker. (Merk: Din patriarkalske velsignelse er personlig og hellig, og er normalt ikke noe man deler med venner.)