Kapittel 50

Ether 1–5

Innledning

Mormons bok er ikke ordnet i kronologisk rekkefølge. I så fall ville Ethers bok ha stått først. Jaredittenes opptegnelse begynner rundt år 2200 f.Kr. Første Nephi begynner i år 600 f.Kr. Ethers bok dekker 1700 år av historien fra år 2200 f.Kr. og frem til Coriantumrs tid. Vi vet ikke nøyaktig når Coriantumr levde, men det var en gang mellom år 500 og år 250 f.Kr. Resten av Mormons bok, fra 1 Nephi til Moroni, spenner over cirka 1000 år.

Etter flommen på Noahs tid ble mange etterkommere av dem som hadde blitt spart, ugudelige. En gruppe forsøkte å bygge et tårn “som når opp til himmelen” (1 Mosebok 11:4). Den jaredittiske nasjons historie begynte med byggingen av Babels tårn. Herren reagerte på den utbredte ugudeligheten med å forvirre det felles språket og spre innbyggerne over hele jorden (se Ether 1:33; 1 Mosebok 11:5–8).

Jareds bror bønnfalt Herren om å bevare språket til hans verdige venner og familie. Fordi han viste stor tro og ble ledet av Guds hånd, klarte Jareds bror å lede denne gruppen til et annet land. Historien om denne folkevandringen er full av viktige prinsipper som vi kan anvende på vårt eget liv i dag. Disse prinsippene omfatter å utøve tro til å få guddommelig hjelp, og bønnens rolle når vanskelige oppgaver skal utføres. Mens du studerer Jareds brors liv, vil du lære om de velsignelser som følger når noen utøver stor tro.

Her er en oversikt over Ethers boks opprinnelse:

• Jaredittiske profeter førte historien frem til den siste jaredittiske profet Ether (se Ether 1:6).

• Limhi lette og fant deler av jaredittenes opptegnelse – i form av de 24 gullplatene (se Mosiah 8:7–11).

• Kong Mosiah oversatte jaredittenes opptegnelse (se Mosiah 28:10–17).

• Moroni forkortet eller redigerte jaredittenes opptegnelse og satte den inn før sin egen tekst (se Ether 1:1–6).

Kommentarer

Ether 1:1–2. De 24 platene blir funnet

• Mens Limhis folk var i trelldom, sendte kong Limhi ut en ekspedisjon på 43 mann for å lete etter Zarahemlas land (se Mosiah 8:7; 21:25). Selv om de ikke klarte å finne Zarahemla, fant ekspedisjonen et land dekket med ben og levninger av et folk som hadde blitt tilintetgjort (se Mosiah 8:8). Ekspedisjonen fant en opptegnelse på 24 gullplater som de tok med seg tilbake til kong Limhi (se Mosiah 8:9–10). Da Lihmis folk til slutt klarte å unnslippe sin trelldom (se Mosiah 22), ble disse gitt til kong Mosiah for at han skulle oversette dem (se Mosiah 28:1–17).

Ether 1:3–4. En beretning om skapelsen før Mose tid

• Det er verd å merke seg at Ethers bok informerer oss om at en beretning om skapelsen, Adam og en historie om Guds barn frem til tiden da Babels tårn ble bygget, fantes lenge før Mose tid. Denne beretningen kan ha gått tapt på grunn av frafall og ugudelighet, og det ble derfor nødvendig med en gjengivelse av denne kunnskapen ved åpenbaring til Moses slik at vi kunne ha denne opptegnelsen i dag (se Moses 1:40).

Ether 1:6–32. Jaredittenes slektshistorie

• Ether 1 inneholder profeten Ethers slektshistorie. Slike slektshistorier forekommer sjelden i Mormons bok, og forklares i følgende kommentar: “Slektshistorier er vanlige i Bibelen. Det hebraiske folk var svært interessert i sin slektshistorie, og disse ser ut til å ha blitt omhyggelig ført. Det store antallet av dem i Skriftene sier noe om deres betydning. Legg merke til det som står i 1 Mosebok 5, 11, 46; 4 Mosebok 26; 1 Krønikebok 1–9. Les også beretningene i Esra 9–10, som sier noe om hvor viktig det er å føre slektshistorie. Mormons bok inneholder imidlertid bare ett eksempel på en omfattende slektshistorie, den som finnes i Ether 1:6–32. Det er slektshistorien til Ether, det jaredittiske folks siste profet, hvis slektslinje følges 29 eller flere generasjoner bakover til Jared, som forlot Babels tårn sammen med sin familie rundt den tiden da folkets språk ble forvirret. Bortsett fra dette eksemplet finner vi bare spredte henvisninger av genealogisk interesse” (Sidney B. Sperry, “Types of Literature in the Book of Mormon”, i Journal of Book of Mormon Studies, bind 21, nr. 1 (1995): 117).

Ether 1:34–35. Jareds brors navn

• Eldste George Reynolds (1842–1909) i De sytti gjenfortalte følgende historie, som viser at Jareds brors navn (se Ether 2:13) ble åpenbart til profeten Joseph Smith (1805–44): “Mens eldste Reynolds Cahoon bodde i Kirtland, fikk han en sønn. En dag da president Joseph Smith gikk forbi døren hans, ropte han profeten inn og ba ham velsigne babyen og gi ham et navn. Joseph gjorde det, og ga gutten navnet Mahonri Moriancumer. Da han var ferdig med å gi velsignelsen, la han barnet på sengen, og henvendt til eldste Cahoon sa han: ‘Navnet jeg har gitt din sønn, er navnet til Jareds bror. Herren har nettopp vist [eller åpenbart] meg det’. Eldste William F. Cahoon, som sto like ved, hørte profeten si dette til hans far, og dette var første gang Jareds brors navn ble kjent i Kirken i denne evangelieutdeling” (“The Jaredites”, Juvenile Instructor, 1. mai 1892, 282).

Ether 1:33–38. Jared og hans brors språk

• Ether 1:34–38 forteller at Herren ikke forvirret språket til Jareds familie, hans bror og deres venner i forbindelse med byggingen av Babels tårn. President Joseph Fielding Smith (1876–1972) sa at jaredittene sannsynligvis brukte Adams språk: “Det står i Ethers bok at Jared og hans bror ba Herren om at deres språk ikke måtte bli forvirret slik de andres ble ved Babels tårn. Deres anmodning ble etterkommet, og de bar med seg sine fedres talespråk, Adams språk, som var mektig selv i sin skrevne form, slik at det Mahonri skrev var ‘mektig … så det overveldet menneskene som leste det’. Det var den slags språk Adam hadde, og det var ved dette språk Enok var i stand til å utføre sitt mektige verk” (The Way to Perfection [1970], 69).

Ether 1:38–42. Et utvalgt land

• Akkurat som medlemmer av Israels hus kalles et utvalgt folk – utvalgt til å utføre Herrens verk – omtaler Mormons bok Amerika som et uvalgt land – utvalgt som arena for evangeliets gjengivelse og til slutt som stedet hvor det nye Jerusalem skal ligge. Både medlemmene av Israels hus og Amerika er utvalgt til å hjelpe vår himmelske Fader å spre evangeliet over hele verden.

• President Joseph Fielding Smith forklarte at hele Nord- og Syd-Amerika er et utvalgt land: “Mormons bok forteller oss at hele Amerika, både Nord- og Syd-Amerika, er et utvalgt land fremfor alle andre land, eller med andre ord – Sion. Herren fortalte jaredittene at han ville føre dem til et land ‘som er utvalgt fremfor alle land på jorden’ [Ether 1:42]” (Frelsende læresetninger, red. Bruce R. McConkie, 3 bind [1954–56], 3:65).

• President Ezra Taft Benson (1899–1994) talte også om Amerika som et utvalgt land: “I 1844 ga profeten Joseph Smith følgende høytidelige erklæring: ‘Hele Amerika er Sion, fra nord til syd’ (Profeten Joseph Smiths læresetninger, s. 273). Herren selv erklærte: ‘Dette er et land som er utvalgt fremfor alle andre land’ (Ether 2:10). Denne nasjon er en del av Sions land. Dette land er innviet av Guds tjenere. Da en profet i Mormons bok omtalte verdens nasjoner, ble denne halvkule kalt ‘god’ (Jakobs bok 5:25–26)” (The Teachings of Ezra Taft Benson [1988], 123).

Ether 1:38–43

Hva ble jaredittene befalt å ta med seg til det utvalgte land, og hvilken betydning hadde hver gjenstand?

Ether 1:43. “Fordi du har anropt meg så lenge”

• Herren forklarte for Jareds bror at velsignelsene hadde kommet til hans folk som følge av bønner som hadde blitt oppsendt over lang tid. Vedvarende lydighet kombinert med hyppige og iherdige bønner er effektivt. I en preken i Commerce, Illinois i 1839 sa profeten Joseph Smith: “Gud gjør ikke forskjell på folk. Vi har alle det samme privilegium. Kom til Gud, trett ham til han velsigner dere, for vi har krav på de samme velsignelser” ([nedtegnet i Willard Richards Pocket Companion, 78–79] sitert i The Words of Joseph Smith: The Contemporary Accounts of the Nauvoo Discourses of the Prophet Joseph, red. Andrew F. Ehat and Lyndon W. Cook [1980], 15).

• President Spencer W. Kimball (1895–1985) sa også at vi må legge stor anstrengelse i våre bønner og at vi må be ofte:

  “Får du svar på dine bønner? Hvis ikke, har du kanskje ikke betalt prisen. Bruker du noen få banale og forslitte ord, eller snakker du fortrolig med Herren? Ber du tilfeldig når du burde å be regelmessig, ofte, stadig? Tilbyr du småmynter som betaling for din store gjeld, når du skulle ha anstrengt deg for å innfri din forpliktelse?

  Snakker du bare når du ber, eller lytter du også? Frelseren sa: ‘Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.’ (Johannes’ åpenbaring 3:20.)

  … Hvis det noensinne hender at vi ikke får svar på våre bønner, må vi granske vårt liv og prøve å finne grunnen” (“Prayer”, New Era, mars 1978, 17).

Ether 2:7–12. “Et lovet land”

• I Ether 2:8–11 finner vi det Moroni kalte “Guds evige beslutning” (vers 10) angående dette lovede land. Slik det et er skrevet tre eller fire ganger, er denne beslutning at “enhver nasjon som tar [dette land] i besittelse, skal tjene Gud, eller bli utryddet” (vers 9).

  President Gordon B. Hinckley (1910–2008) sa at lydighet er avgjørende dersom det lovede land skal beholde sine lovede velsignelser: “Løftene om dette landet Amerika er store. Vi har klart og tydelig fått vite at det er et ‘utvalgt land, og enhver nasjon som tar det i besittelse, skal være fri for trelldom og for fangenskap og for alle andre nasjoner under himmelen hvis de bare vil tjene landets Gud, som er Jesus Kristus’ (Ether 2:12). Dette er hele sakens springende punkt – å holde Guds bud” (i Conference Report, okt. 2001, 89; eller Liahona, jan. 2002, 85).

  Ether 2:7–12

  Sammenlign Ether 2:7–12 med 2 Nephi 1:6–10. Lag en liste over løfter og advarsler gitt til Amerikas innbyggere.

Ether 2:14. Herren refset Jareds bror

• I nyere åpenbaring har Herren sagt: “Dem jeg elsker refser jeg også, så deres synder kan bli tilgitt, for med refselsen bereder jeg en vei så de kan bli befridd fra enhver fristelse, og jeg har elsket dere” (L&p 95:1). Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum kommenterte den karakterstyrke som trengs for å tåle å bli refset: “Det er vanskelig å forestille seg hvordan det er å bli refset av Herren i tre timer, men Jareds bror utholdt det. Ved hjelp av øyeblikkelig omvendelse og bønn søkte denne profeten igjen veiledning for den reisen de hadde blitt befalt å gjennomføre, og for dem som skulle foreta den. Gud godtok hans omvendelse og ga kjærlig ytterligere instruksjoner for deres viktige oppgave” (Christ and the New Covenant [1997], 15).

• Eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) i De tolv apostlers quorum forklarte at Gud elsker dem han refser: “Herren er i sannhet der for å tukte dem han elsker, også de åndelig fremtredende. Jareds bror hadde ikke bedt til Herren på lenge (se Ether 2:14). Selv de gode kan bli skjødesløse uten Herrens tukt. Senere så den irettesatte Jareds bror Kristus! (se Ether 3:13–16)” (i Conference Report, okt. 1987, 37; eller Lys over Norge, jan. 1988, 28).

Ether 2:19–3:6. Det å skaffe lys var en mulighet til vekst

• Eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum sammenlignet Jareds brors opplevelse med våre egne:

  “Disse fartøyene manglet lys. Dette bekymret Jareds bror. Han ønsket ikke at familien skulle gjennomføre reisen i mørke, så istedenfor å vente på en befaling, vendte han seg til Herren med sin bekymring. ‘Og Herren sa til Jareds bror: Hva vil du jeg skal gjøre så dere kan få lys i båtene deres?’ [Ether 2:23].

  Jareds brors svar på dette spørsmålet fordret iherdig innsats fra hans side. Han gikk opp på Shelem-fjellet ‘og ut av en klippe smeltet han seksten små stener’ [Ether 3:1]. Deretter ba han Herren om å berøre stenene så de kunne frembringe lys.

  Jareds bror ser Jehova berøre 12 stener

  Robert Barrett, © 1986 IRI

  Som foreldre og ledere må vi huske at ‘det er ikke tjenlig at [Herren] befaler i alle ting’ [L&p 58:26]. I likhet med Jareds bror må vi tenke nøye gjennom vår families behov, legge en plan for å dekke disse behovene og deretter legge frem planen for Herren i bønn. Dette vil kreve tro og innsats fra vår side, men han vil hjelpe oss når vi søker hans hjelp og gjør hans vilje” (i Conference Report, april 2003, 15; eller Liahona, mai 2003, 16).

• Herren ønsker at vi skal utvikle oss og lære ved at vi tar våre egne avgjørelser. Men han ønsker også at vi hyppig skal fremlegge våre konklusjoner for ham for å få hans bekreftelse. Da Jareds bror spurte Herren angående lys til båtene, svarte Herren med et spørsmål: “Hva vil du jeg skal gjøre så dere kan få lys i båtene deres?” (Ether 2:23). Ifølge president Harold B. Lee (1899–1973) var Herrens spørsmål omtrent som å si følgende:

  “‘Har du noen gode ideer, da? Hva foreslår du at vi skal gjøre for å få lys?’ …

  Så trakk Herren seg tilbake og overlot ham til seg selv. Det var som om Herren sa til ham: ‘Jeg har gitt deg en hjerne å tenke med, og jeg har gitt deg handlefrihet til å bruke den. Nå får du gjøre alt du kan for å løse dette problemet, og så, etter at du har gjort alt du kan, skal jeg trå til og hjelpe deg.ʼ”

  Etter å ha vurdert mulighetene, viste Jareds bror sin store tro ved å be Herren berøre 16 stener for å gi dem lys. Herren besvarte denne bønnen, og ikke bare sørget han for lys til båtene, men han ga denne trofaste mannen et syn helt uten like.

  President Lee konkluderte: “Dette er handlingens prinsipp. Hvis dere ønsker velsignelsen, holder det ikke bare å knele ned og be om den. Forbered dere på alle mulige måter for å gjøre dere verdige til å motta den velsignelsen dere søker” (Stand Ye in Holy Places [1974], 243–44).

Ether 2:22–23. Bønn krever innsats

• Det har ofte blitt sagt at vi skulle be som om alt var avhengig av Herren, og arbeide som om alt var avhengig av oss. Eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum sa at han ofte har hørt president Gordon B. Hinckley si: “Jeg vet ikke hvordan jeg skal få alt gjort uten at jeg går ned på mine knær og ber om hjelp og deretter reiser meg og går til verks” (i Conference Report, okt. 1997, 18; eller Lys over Norge, jan. 1998, 15).

• Eldste Bruce R. McConkie (1915–85) i De tolv apostlers quorum forklarte at Herren krever at vi bruker vår handlefrihet når vi søker hans hjelp. Eldste McConkie sa følgende om Jareds brors opplevelse: “Herren snakket litt med ham om det, og så sa han: ‘Hva vil du jeg skal gjøre så dere kan få lys i båtene deres?’ (Ether 2:23.) Med andre ord: ‘Hvorfor spør du meg? Dette er noe du burde ha funnet ut av.’ Han snakket litt til, og så gjentok han spørsmålet: ‘Hva vil du at jeg skal gjøre i stand for dere så dere kan ha lys når dere er oppslukt i havets dyp?’ (Ether 2:25.) Med andre ord: ‘Moriancumer, dette er ditt problem. Hvorfor bryr du meg med det? Jeg har gitt deg handlefrihet, og du har fått evner og ferdigheter. Kom deg ut og løs problemet’” (“Agency or Inspiration?” New Era, jan. 1975, 40–41).

Ether 3:1–5. “Se, O Herre, du kan gjøre dette”

• Eldste Jeffrey R. Holland talte om den barnlige, enkle troen som Jareds bror viste da han sa: “Se, O Herre, du kan gjøre dette” (Ether 3:5): “Både Gud og leseren må ganske sikkert føle noe svært påtagelig i den barnlige uskyld og begeistring i denne mannens tro. ‘Se, O Herre, du kan gjøre dette.’ Kanskje finnes det ingen annen sterkere enkeltlinje uttalt av noen i Skriftene. Det er nesten som om han oppmuntrer Gud, oppildner ham, forsikrer ham. Ikke: ‘Se, O Herre, jeg er sikker på at du kan gjøre dette.’ Ikke: ‘Se, O Herre, du har gjort mange større ting enn dette.’ Uansett hvor usikker profeten er på sine egne evner, føler han ingen usikkerhet når det gjelder Guds makt. Det er ingenting annet her enn en eneste klar, frimodig og bestemt erklæring, uten snev av nøling. Det er oppmuntring til Ham som ikke trenger oppmuntring, men som ganske sikkert må ha blitt rørt av den. ‘Se, O Herre, du kan gjøre dette’” (“Rending the Veil of Unbelief”, i Nurturing Faith through the Book of Mormon: The 24th Annual Sidney B. Sperry Symposium [1995], 12).

  Ether 3:6–16

  Gransk disse versene, og finn ut hva Jareds bror lærte om Frelseren som følge av dette synet. Skriv ned det du lærer i notatene dine.

Ether 3:15. “Aldri har jeg vist meg for noe menneske”

• Eldste Jeffrey R. Holland drøftet seks mulige forklaringer på Jesu uttalelse om at han aldri hadde vist seg for noe menneske før han viste seg for Jareds bror:

  “Én mulighet er at denne uttalelsen ganske enkelt ble gitt i sammenheng med én evangelieutdeling, og derfor bare gjelder Jareds folk og jaredittiske profeter – at Jehova aldri før hadde vist seg for noen av deres seere og åpenbarere …

  En annen mulighet er at ordet ‘menneske’ er nøkkelen til dette skriftstedet, med andre ord at Herren aldri hadde vist seg for noen som ikke var helliggjort, noen som ikke trodde, eller noe timelig, jordisk eller naturlig menneske. Underforstått innebærer dette at bare de som har lagt av det naturlige menneske [og blitt] helliggjort (som Adam, Enok og nå Jareds bror) – er berettiget til dette privilegium [se L&p 67:10–11].

  Noen tror at Herren mente at han aldri før hadde åpenbart seg for noe menneske i samme grad eller utstrekning. Ifølge denne teorien hadde ikke guddommelige tilkjennegivelser til tidligere profeter blitt gitt med den samme ‘fylde’, aldri tidligere hadde sløret blitt fjernet for å gi en så fullstendig åpenbaring av Kristi natur og vesen.

  Herren viser seg for Jareds bror

  Robert Barrett, © 1986 IRI

  Atter en annen mulighet er at dette var første gang Jehova hadde vist seg og identifisert seg som Jesus Kristus, Guds Sønn, og at skriftstedet skal tolkes som at ‘aldri har jeg vist meg [som Jesus Kristus] for noe menneske som jeg har skapt.’ Denne muligheten underbygges ved én måte å lese Moronis senere redaktørkommentar på: ‘Fordi han hadde denne fullkomne kunnskap om Gud, kunne han ikke holdes utenfor sløret. Derfor så han Jesus.’

  En annen tolkning av dette skriftstedet er at Jareds brors tro var så stor at han ikke bare så den førjordiske Jesu åndelige finger og legeme (som trolig mange andre profeter også hadde sett), men også en adskillig klarere tilkjennegivelse av Kristi legeme av kjøtt, blod og ben …

  En siste forklaring – og sett i lys av Jareds brors tro, den mest overbevisende – er at Kristus sa til Jareds bror: ‘Aldri har jeg vist meg for noe menneske på denne måten, ikke på eget initiativ, men utelukkende tilveiebragt ved mottakerens tro.’ I regelen blir profeter invitert inn i Herrens nærhet på hans initiativ, og bare med hans godkjennelse. Jareds bror, derimot, synes å ha trengt seg gjennom sløret, ikke som en uønsket gjest, men kanskje rent teknisk som en ubuden en. Jehova sa: ‘Aldri har noe menneske kommet frem for meg med så overmåte stor tro som du har, for om det ikke hadde vært så, kunne du ikke ha sett min finger … Aldri har noe menneske trodd på meg som du har.’ Vi ser helt klart at Herren selv forbandt dette enestående syn med en enestående tro. Hvis ikke synet i seg selv var unikt, så må det ha vært troen og måten synet ble oppnådd på som savnet sidestykke. Det eneste som kunne gjøre denne troen så bemerkelsesverdig, var dens evne til å bringe profeten, ubuden, til et sted hvor andre bare hadde kommet etter invitasjon fra Gud” (Christ and the New Covenant, 21–23).

Ether 3:23–24, 28. Kong Mosiahs to stener

• Profeten Joseph Smith brukte samme urim og tummim som ble “gitt til Jareds bror på fjellet da han talte med Herren ansikt til ansikt” (L&p 17:1). President Joseph Fielding Smith skrev en kort historikk for urim og tummim:

  “Kong Mosiah hadde ‘to [stener] som var innfattet i en bue’, som nephittene kalte uttydere og som han brukte til å oversette jaredittenes opptegnelse [Mosiah 28:11–14], og disse ble overlevert fra generasjon til generasjon til oversettelse av språk. Hvordan Mosiah kom i besittelse av disse to stenene, eller urim og tummim, forteller opptegnelsen ingenting om, den sier bare at det var en ‘gave fra Gud’ [Mosiah 21:28]. Mosiah hadde denne gave, eller urim og tummim, før Limhis folk fant Ethers opptegnelse. De kan ha mottatt den da en ‘stor sten’ med graveringer ble bragt til Mosiah, og som han tydet ved ‘Guds gave og kraft’ [Omni 1:20–21]. De kan ha blitt gitt til ham eller til en annen profet før hans egen tid på samme måte som Jareds bror mottok dem av Herren.

  At de, urim og tummim, eller de to stener som ble gitt til Jareds bror, var de samme som Mosiah var i besittelse av, fremgår tydelig av Mormons bok. Jareds bror ble bedt om å forsegle det han hadde skrevet om det syn han hadde da Kristus viste seg for ham, slik at det ikke kunne leses av hans folk … Urim og tummim ble også forseglet så de ikke kunne brukes til å oversette de hellige skrifter om dette syn før Herren tillot at mennesket oversatte dem. Når de skulle åpenbares, skulle de oversettes ved hjelp av de samme urim og tummim [Ether 3:21–28] …

  Sammen med brystplaten og platene som Mormons bok var skrevet på, mottok Joseph Smith urim og tummim, som ble skjult av Moroni for å komme frem i de siste dager som et middel til å oversette den gamle opptegnelsen, og dette var de samme urim og tummim som ble gitt til Jareds bror [L&p 17:1]” (Frelsende læresetninger, 3:179–80).

Ether 3:25; 4:1–7. Den forseglede del av Mormons bok

• Moroni skrev at Jareds bror (Moriancumer) nedtegnet sitt syn om alle jordens innbyggere fra begynnelse til slutt (se Ether 3:25; se også Ether 2:13). Dette synet åpenbarer “alle ting fra verdens grunnvoll ble lagt og til verdens ende” (2 Nephi 27:10). Moroni forklarte at “aldri er større ting blitt åpenbart” enn det som Jareds bror så (Ether 4:4). Vi vet at Moroni forseglet en kopi av dette synet sammen med platene han ga til Joseph Smith (se Ether 4:5; 5:1). Moroni informerte oss dessuten om betingelsene Herren hadde sagt måtte oppfylles før denne forseglede del kunne komme frem. Skriftene forteller oss at vi må omvende oss, utøve tro på Herren, slik Jareds bror gjorde, og bli helliggjort (se Ether 4:6–7).

Ether 5. Instruksjoner til profeten Joseph Smith

• Moroni hadde “nøklene til Efra’ims stavs opptegnelse” (L&p 27:5). I Ether 5 henvendte Moroni seg til den fremtidige oversetter av Mormons bok, selv om det skulle gå nesten 14 århundrer før profeten Joseph Smith skulle lese hans ord.

Ether 5. Vitnenes vitnesbyrd

• Ether 5:2 omtaler dem “du [Joseph Smith] kan få anledning til å vise platene til”, eller nærmere bestemt de åtte vitner. Vers 3–4 omtaler “tre” som skulle få se platene “ved Guds kraft”, og dette er en klar henvisning til de tre vitner om Mormons bok. Vers 4 sier også at ordet “skal stå som et vitnesbyrd”, noe som viser at Mormons bok i seg selv er et vitne. Det samme verset viser også at Guddommen er vitner om Mormons bok.

  Ether 5:2–4 viser direkte til de tre vitner om Mormons bok. I juni 1829 mottok profeten Joseph Smith en åpenbaring om “at tre spesielle vitner skulle utpekes. Se Ether 5:2–4; samt 2 Nephi 11:3 og 27:12. Oliver Cowdery, David Whitmer og Martin Harris ble inspirert og fikk et sterkt ønske om å være de tre spesielle vitner” (L&p 17, kapitteloverskriften). Vi har de tre vitners vitnesbyrd helt foran i Mormons bok. Om disse tre vitner sa eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum:

  “Det høytidelig skrevne vitnesbyrdet til tre vitner om hva de så og hørte – to av dem samtidig og den tredje nesten umiddelbart etterpå – har rett til å bli tillagt stor vekt. Vi vet bestemt at store mirakler er hevdet å ha funnet sted og blitt akseptert av mange religiøse mennesker på grunnlag av ett vitne, og i verden forøvrig har ett vitnes vitneprov blitt ansett som tilstrekkelig for betydelig straffeutmåling og domfellelse.

  Personer som har erfaring i å bedømme vitnesbyrd, vurderer vanligvis et vitnes mulighet til å observere en hendelse og mulighetene for at vedkommende kan gi en skjev fremstilling av den. Når forskjellige vitner avlegger identiske vitneprov om samme hendelse, leter skeptikere etter tegn på sammensvergelse eller etter andre vitner som kan gi motstridende vitneprov.

  Mot alle disse mulige innvendinger står de tre vitners vitnesbyrd om Mormons bok meget sterkt. Hver av de tre hadde mer enn nok grunner og anledninger til å frafalle sitt vitnesbyrd hvis det hadde vært falskt, eller til å svare unnvikende om detaljer hvis noen hadde vært unøyaktige. Det er velkjent at alle disse tre vitnene, på grunn av uenighet eller sjalusi som involverte andre ledere i Kirken, ble utelukket fra Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ca. åtte år etter at deres vitnesbyrd var offentliggjort. Alle tre skilte lag og hadde ingen felles interesse av å hevde at vitnesbyrdet hadde vært avtalt spill. Ikke desto mindre fravek ingen av disse vitnene så lenge de levde – varierende fra 12 til 50 år etter at de ble utelukket – sitt offentliggjorte vitnesbyrd eller sa noe som gir noen som helst tvil om at det var sant.

  Deres vitnesbyrd står dessuten uimotsagt av andre vitner. Man kan forkaste det, men hvordan forklarer man at tre menn av god karakter står sammen og fastholder dette offentliggjorte vitnesbyrdet så lenge de lever, og det til tross for sterk latterliggjøring og andre personlige ulemper? I likhet med Mormons bok selv finnes det ingen bedre forklaring enn den som er gitt i vitnesbyrdet – den høytidelige erklæringen fra gode og ærlige menn som fortalte hva de så …

  … Vitner er viktige, og de tre vitners vitnesbyrd om Mormons bok er mektig og pålitelig” (i Conference Report, april 1999, 46, 49; eller Liahona, juli 1999, 41).

  Ether 5

  Hva lærer dette kapitlet oss om loven om vitner og de tre vitner om Mormons bok?

Punkter å grunne på

• Hvorfor tror du Moroni tok med forkortelsen av Ethers bok i Mormons bok så vi skulle lese den?

• Selv om Jareds bror var og er kjent for sin trofasthet, hvorfor ble han likevel refset av Herren? Hvordan kan vi anvende dette på oss selv?

• Hva lærte Jareds bror om hva Herren forventer av oss når vi stiller ham spørsmål?

• Hvordan kan de tre vitners vitnesbyrd om Mormons bok styrke ditt eget vitnesbyrd?

Forslag til oppgaver

• Tenk på et problem du strever med for øyeblikket. Bruk det samme mønster som Jareds bror brukte til å løse sitt dilemma, og anvend de samme prinsippene til å finne en løsning på din egen situasjon. Hvordan vil du anvende disse prinsippene til å løse problemet ditt?

• Evaluer styrken av dine bønner ved å gradere dine svar på følgende spørsmål. (Advarsel: Denne skalaen er personlig og skulle behandles fortrolig.)

  Chart of How Are Your Prayers?

  Hvordan er dine bønner?
  På en skala fra 1–10, hvordan vurderer du dine personlige bønner? (1 er det laveste, og 10 er det høyeste):
  Er de oppriktige nok?	1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
  Er de lange nok?	1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
  Er de hyppige nok?	1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
  Underbygges de med lydighet?	1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
  Lytter jeg etter svar når jeg har snakket ferdig?	1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
  Kommuniserer jeg med Herren istedenfor bare å snakke til ham?	1 2 3 4 5 6 7 8 9 10