Institutt
Kapittel 41: 3 Nephi 12–14

Kapittel 41

3 Nephi 12–14

Innledning

Under sitt jordiske virke holdt Jesus Bergprekenen for å motivere sine disipler til å søke fullkommenhet av hele sitt hjerte. Etter sin oppstandelse viste Jesus seg for folket i Mormons bok på den vestlige halvkule, og holdt igjen denne prekenen.

Evangelienormene i denne prekenen har blitt bekreftet i vår tid gjennom nyere åpenbaring. President James E. Faust (1920–2007) i Det første presidentskap sa: “Frelserens største budskap i Bergprekenen er av like stor betydning som den ‘brennende busk’ for oss alle: ‘Søk først å bygge opp Guds rike og å opprette hans rettferdighet’ [Joseph Smiths oversettelse, Matteus 6:38; se også Matteus 6:33]. Dette budskapet må trenge inn i vårt hjerte og vår sjel. Når vi aksepterer dette budskapet, tar vi et personlig standpunkt i livet” (i Conference Report, april 2004, 68; eller Liahona, mai 2004, 67).

Gjennom ditt studium av disse hellige prinsippene i Mormons bok vil du få innsikt som vil hjelpe deg å holde deg trofast på veien til fullkommenhet.

Kommentarer

3 Nephi 12–14. En oppskrift for vårt liv

  • Bergprekenen slik den finnes både i Bibelen og Mormons bok, er Herrens oppskrift på fullkommenhet. Om denne prekenen sa president Harold B. Lee (1899–1973): “Kristus kom til verden ikke bare for å sone for menneskenes synder, men for å være et eksempel for verden på normen for fullkommenhet i Guds lov og på lydighet mot Faderen. I sin bergpreken har Mesteren i noen grad gitt oss en åpenbaring av sin egen karakter, som var fullkommen, eller det som kan sies å være ‘en selvbiografi hvor hver eneste stavelse ble nedtegnet i gjerninger’, og ved å gjøre det har han gitt oss et mønster for vårt eget liv” (Decisions for Successful Living [1973], 55–56).

3 Nephi 12:1–2. Gi akt på apostlene

  • Frelseren innledet sin preken til nephittene med å rette oppmerksomheten mot viktigheten av å følge de tolv nephittiske disiplene, som han hadde kalt og gitt kraft og myndighet. Nyere åpenbaring har også lagt vekt på sikkerheten og velsignelsene ved å følge Herrens utvalgte tjenere (se L&p 1:38 ; 21:6). Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum forklarte hvorfor det er så viktig for oss å følge Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum i dag:

    Bilde
    Kristus ordinerer sine nephittiske apostler

    Jerry Thompson, © IRI

    “Kirkens apostoliske og profetiske grunnvoll besto i å velsigne til alle tider, men spesielt i tider med motgang eller fare, tider da vi kan føle oss som barn, forvirret eller desorientert, kanskje litt redde, tider da menneskers utspekulerte handlinger eller djevelens ondskap ville forsøke å uroe eller føre på villspor. For slike tider som det har nå blitt, er Det første presidentskap og De tolvs quorum bemyndiget av Gud og oppholdt av dere som profeter, seere og åpenbarere …

    … En slik grunnvoll i Kristus var og er alltid en beskyttelse … I slike tider som det nå er – og som det mer eller mindre alltid vil være – skal livets stormer ‘ikke ha noen makt over dere …’ [Helaman 5:12]” (i Conference Report, okt. 2004, 5; eller Liahona, nov. 2004, 7).

3 Nephi 12:3–12. Saligprisningene

  • Frelserens preken begynner med erklæringer som kalles saligprisningene. Disse begynner med en rekke uttalelser som erklærer “velsignet er …” (se 3 Nephi 12:1–11). Salighet betyr “‘å være heldig’, ‘å være lykkelig’ eller ‘å være velsignet’” (Matteus 5:3a). En ordbok definerer ordet som ”en tilstand av intens lykke” (Merriam-Webster’s Collegiate Dictionary, 11. utg. [2004], 107). Slike ord beskriver resultatene når Kirkens medlemmer anvender læresetningene i denne prekenen.

    Bible Dictionary forklarer at saligprisningene “beskriver visse elementer som skal til for å forme en foredlet og åndelig karakter, og som alle vil være tilstede når denne karakteren er fullkommengjort. Saligprisningene er ikke isolerte uttalelser, men snarere innbyrdes beslektet og progressive i sin rekkefølge” (“Beatitudes”, 620). Veiledning til Skriftene tilføyer: “Saligprisningene er ordnet på en slik måte at hver enkelt uttalelse bygger på den foregående” (“Saligprisningene”).

    President Harold B. Lee sa at Saligprisningene er en “lovsamling for et fullkomment liv”: “Fire av dem dreier seg om vårt eget jeg,” og fire “angår menneskenes sosiale relasjoner til andre” (Decisions for Successful Living [1973], 57, 60). Følgende oversikt viser dette forholdet:

    Til oss selv

    Til andre

    Velsignet er de fattige i ånden.

    Velsignet er de saktmodige.

    Velsignet er alle de som sørger.

    Velsignet er de barmhjertige.

    Velsignet er alle de som hungrer og tørster etter rettferdighet.

    Velsignet er alle de som stifter fred.

    Velsignet er alle de rene av hjertet.

    Velsignet er alle de som blir forfulgt for mitt navns skyld.

3 Nephi 12:3. “Velsignet er de fattige i ånden som kommer til meg”

  • President Harold B. Lee forklarte hva det vil si å være fattig i ånden:

    “Mesteren sa: ‘Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres.’ (Matteus 5:3.) De fattige i ånden betyr naturligvis de som har åndelige behov, som føler seg så svekket åndelig at de lengter sterkt etter hjelp …

    Hvis vi skal nå fullkommenhet, må vi alle en gang stille oss selv spørsmålet: ‘Hva er det så jeg mangler?’ hvis vi skal begynne å klatre oppover på veien til fullkommenhet” (Stand Ye in Holy Places [1974], 210).

  • Ordene “som kommer til meg” (3 Nephi 12:3), finnes ikke i Det nye testamentes versjon av Bergprekenen, men de tydeliggjør Frelserens undervisning. Det er godt å være fattig i ånden hvis vi kommer til Kristus. Frelseren beskrev i 3 Nephi 12:2 hvordan vi begynner å komme til ham. Ordene “som kommer til meg” kan i prinsippet også anvendes på andre saligprisninger. For å få trøst (vers 4), arve jorden (vers 5), bli fylt med Den hellige ånd (vers 6), få barmhjertighet (vers 7) eller se Gud (vers 8), må vi komme til Kristus.

    Etter at Frelseren innledet sin preken om å komme til ham, nevnte han dåp 19 ganger mellom 3 Nephi 11:21 og 12:2. Å fullt ut “komme til Kristus” innebærer å motta de frelsende ordinanser.

    President Ezra Taft Benson (1899–1994) beskrev flere måter vi kan komme til Kristus på: “[Vi kan] komme til Kristus ved å forkynne evangeliet, fullkommengjøre oss selv og forløse våre døde. Når vi kommer til Kristus, blir det til velsignelse for oss selv, våre familier og vår himmelske Faders barn, både levende og døde” (i Conference Report, april 1988, 98; eller Lys over Norge, juli 1988, 77).

3 Nephi 12:4. “Velsignet er alle de som sørger”

  • Eldste Spencer J. Condie i De sytti forklarte hvordan saligprisningene kan regnes som progressive: “Saligprisningene kan regnes som en oppskrift på rettferdighet med gradvise trinn, fra og med ‘de fattige i ånden som kommer til [Kristus]’ (3 Nephi 12:3). Neste trinn i retning av det celestiale er å sørge, særlig over våre synder, for ‘bedrøvelsen etter Guds sinn virker omvendelse til frelse’ (2 Korinterbrev 7:10)” (Your Agency, Handle with Care [1996], 8).

3 Nephi 12:5. “Velsignet er de saktmodige”

  • President Spencer W. Kimball (1895–1985) forklarte at saktmodighet ikke er svakhet:

    “Dersom Herren var saktmodig og uanselig og ydmyk, må man for å bli ydmyk gjøre det han gjorde, ved frimodig å fordømme ondskap, modig gjøre gode gjerninger, modig møte ethvert problem, bli herre over seg selv og de situasjoner man befinner seg i, uten å være opptatt av egen anerkjennelse.

    Ydmykhet er hverken å være stor i egne øyne, påtrengende eller hovmodig. Men det er heller ikke å være svak, nølende eller underdanig …

    Ydmyk og saktmodig beskriver dyder, ikke svakheter. De beskriver et gjennomført mildt temperament og fravær av sinne og handlinger i affekt… … Det er ikke underdanig resignasjon. Det er ikke å være kuet eller redd …

    Hvordan blir man ydmyk? Jeg tror man stadig må bli påminnet om sin avhengighet. Avhengighet av hvem? Av Herren. Hvordan kan man minne seg selv på dette? Gjennom oppriktig, vedvarende, ærbødig og takknemlig bønn” (The Teachings of Spencer W. Kimball, red. Edward L. Kimball [1982], 232–33).

3 Nephi 12:6. Hungre og tørste etter rettferdighet

  • Mens hun var medlem av Hjelpeforeningens generalpresidentskap, forklarte søster Sheri L. Dew sammenhengen mellom ønske (hungre og tørste) og handling, eller evnen til å arbeide for å oppnå ønskede resultater: “Vår evne til å høre åndelig er forbundet med vår vilje til å arbeide for det. President Hinckley har ofte sagt at den eneste måten han vet å få noe gjort på, er å gå ned på sine knær og be om hjelp og deretter reise seg og gå til verks. Denne kombinasjonen av tro og hardt arbeid er den fullkomne måte å lære Åndens språk på. Frelseren sa: ‘Velsignet er alle de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal mettes med Den Hellige Ånd (3 Ne 12:6; uthevelse tilføyd). Hungre og tørste betyr intet annet enn åndelig arbeid. Arbeid i templet, omvendelse for å bli stadig renere, det å tilgi og søke andres tilgivelse, og oppriktig faste og bønn gjør alt sammen at vi blir mer mottagelige for Ånden. Åndelig arbeid fungerer, og det er måten å lære å høre Herrens røst på” (“Vi er ikke alene” Liahona, jan. 1999, 112).

3 Nephi 12:8. “Rene av hjertet”

  • Eldste Joseph B. Wirthlin (1917–2008) i De tolv apostlers quorum forklarte hva det vil si å være ren av hjertet:

    “Å være uten svik er å være ren av hjertet, en ubetinget nødvendig dyd for dem som vil bli regnet blant Kristi sanne tilhengere …

    Hvis vi er uten svik, er vi ærlige, trofaste og rettferdige. Alt dette er Guds egenskaper, og de kreves av de hellige. De som er ærlige, er rettferdige og sannferdige i sin tale, redelige i sin ferd, uten bedrag, og hevet over tyveri, uriktige fremstillinger eller alle andre falske handlinger. Ærlighet er av Gud og uærlighet av djevelen, som var en løgner fra begynnelsen av. Rettskaffenhet er å leve i harmoni med evangeliets lover, prinsipper og ordinanser” (Finding Peace in Our Lives [1995], 181–82).

3 Nephi 12:9. Fredsstiftere

  • Eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum vitnet om den beste kilde til å bli en fredsstifter: “Å komme til Kristus, ‘Fredsfyrsten’ [Jesaja 9:6], er veien til fred på jorden og godvilje mellom mennesker [se Lukas 2:14]” (i Conference Report, okt. 2002, 41; eller Liahona, nov. 2002, 39).

  • Eldste Bruce R. McConkie (1915–85) i De tolv apostlers quorum forklarte hvordan man blir en fredsstifter: “Fredsstiftere: Det er i virkeligheten bare de som tror på og sprer evangeliets fylde som er fredsstiftere i den fullkomne betydning av denne saligprisningen. Evangeliet er et budskap om fred til alle mennesker. Guds barn: De som har blitt adoptert inn i Guds familie på grunn av sin hengivenhet til sannheten. På denne måten blir de Guds arvinger og Kristi medarvinger. (Romerne 8:14–18; Galaterne 3:26–29; 4:1–7.)” (Doctrinal New Testament Commentary, 3 bind. [1971–73], 1:216).

3 Nephi 12:13. “Jordens salt”

  • Ifølge Mormons bok er det “å være jordens salt” et mål Kirkens medlemmer skulle strekke seg etter (3 Nephi 12:13). I Moselovens offerritualer var salt en påminnelse om at vi skulle huske og overholde våre pakter med Gud (se 4 Mosebok 18:19; 2 Krønikebok 13:5). I en lignende betydning skulle de hellige bidra til å gjenopprette og opprettholde paktene i disse siste dager. Lære og pakter 101:39–40 forteller oss hva vi må gjøre for å bli regnet som “jordens salt”.

    Å bli regnet som “jordens salt” har en viktig betydning. Mens han var medlem av De syttis presidentskap, forklarte eldste Carlos E. Asay (1926–99) følgende for prestedømsbærere:

    “‘Når mennesker er kalt til mitt evige evangelium og slutter en evig pakt, regnes de som jordens salt og menneskenes kraft.

    De er kalt til å være menneskenes kraft’ (L&p 101:39–40; uthevelse tilføyd).

    Ordet kraft betegner smak, duft, interessant egenskap og godt renommé …

    En verdenskjent kjemiker fortalte meg at salt ikke mister sin kraft med alderen. Kraften mistes ved utblanding og kontaminasjon. Prestedømskraft avtar heller ikke med alderen, men mistes også ved utblanding og kontaminasjon …

    Smak og kvalitet forlater en mann når han forurenser sitt sinn med urene tanker, vanhelliger sin munn ved å tale noe mindre enn sannheten og misbruker sin styrke ved å begå ugudelige handlinger …

    Jeg har følgende råd, spesielt til unge menn, for å bevare vår kraft: Er det ikke rent, ikke tenk det; er det ikke sant, ikke si det; er det ikke godt, ikke gjør det (se Marcus Aurelius: ‘The Meditations of Marcus Aurelius’, i The Harvard Classics, Charles W. Eliot, red., New York: P. F. Collier and Son, 1909, s. 211)” (i Conference Report, april 1980, 60–61; eller Ensign, mai 1980, 42–43).

3 Nephi 12:14–16. “La derfor deres lys skinne”

  • Eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum fortalte om en personlig erfaring for å understreke viktigheten av å være et lys for andre:

    “Jeg vokste opp på Long Island i New York og forsto hvor nødvendig lys er for dem som ferdes i mørke ute på åpent hav. Hvor farlig et forfallent fyrtårn er! Hvor ødeleggende et fyrtårn er hvis dets lys svikter!

    Vi som har Den hellige ånds gave, må være trofaste mot dens tilskyndelser, slik at vi kan være et lys for andre.

    ‘Slik skal dere la deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør og prise deres Far i himmelen’ [Matteus 5:15–16].

    Vi vet aldri hvem som er avhengige av oss. Frelseren sa: ‘For slike skal dere fortsette å betjene, for dere vet ikke om de vil vende tilbake, omvende seg og komme til meg av hele sitt hjerte, og jeg skal helbrede dem. Og dere skal være et middel til å bringe dem frelse’ [3 Nephi 18:32]” (i Conference Report, april 2002, 82; eller Liahona, juli 2002, 77).

3 Nephi 12:17–20, 46–47. Moseloven ble oppfylt av Jesus Kristus

  • Da Frelseren innledet sitt jordiske virke, hadde Moseloven dannet grunnlaget for israelittenes religiøse og sosiale liv i over tusen år. Nephittene hadde loven nedskrevet på messingplatene, og nephittenes profeter forkynte og overholdt loven. Da Frelseren besøkte nephittene, lærte han dem at loven var fullstendig oppfylt i ham. De skulle imidlertid ikke tro at Moseloven var “strøket” eller “opphevet” (3 Nephi 12:17–18). Hvordan kunne Frelseren “oppfylle”, men ikke “stryke” Moseloven? Moseloven hadde både moralske og rituelle aspekter.

    De moralske aspektene omfattet bud som “Du skal ikke slå i hjel” og “Du skal ikke drive hor”. Jesus Kristus lærte nephittene at de skulle unngå ikke bare mord og hor, men også sinne og begjær – følelser som kan føre til mord og hor (se 3 Nephi 12:21–30). Dermed oppfylte Jesu Kristi evangelium loven i den forstand at det utvidet de moralske aspektene av Moseloven ved å være en høyere lov. Det innbefattet Moselovens moralbefalinger og satte dem i sammenheng med bredere evangelieprinsipper som krever en forandring i hjertet.

    De rituelle aspektene av Moseloven omfattet bud om dyreoffer og brennoffer – det Abinadi kalte “ytre handlinger” og “ordinanser” (Mosiah 13:30). De nephittiske profeter forsto at disse delene av Moseloven hadde til hensikt å hjelpe folket å se frem til Jesu Kristi sonoffer (se 2 Nephi 25:24; Jakobs bok 4:5; Mosiah 16:14–15). Da Frelserens jordiske misjon var fullført, kunne derfor ikke disse fremoverpekende ordinansene lenger peke mot en fremtidig begivenhet – begivenheten hadde allerede funnet sted, og ordinansene var i denne forstand oppfylt. Derfor lærte Frelseren nephittene at dyreoffer og brennoffer skulle “avskaffes”, og at hans tilhengere isteden skulle “ofre et sønderknust hjerte og en angrende ånd” (3 Nephi 9:19–20). Istedenfor ordinanser som pekte frem mot forsoningen, innstiftet Frelseren nadverden, en minneordinans for å se tilbake på Frelserens sonoffer (se 3 Nephi 18:1–11).

  • Eldste Bruce R. McConkie sa: “Jesus kom for å gjengi den fylde av evangeliet som menneskene hadde hatt del i før Moses’ tid, før den lavere orden ble innstiftet. Han kom selvsagt ikke for å ødelegge det han selv hadde åpenbart til Moses, slik heller ikke en universitetsprofessor ødelegger grunnregneartene ved å lære sine studenter integralregningens prinsipper. Jesus kom for å bygge på den grunnvoll Moses hadde lagt. Ved å gjengi evangeliets fylde oppfylte han behovet for å overholde betingelsene i det forberedende evangelium. Ingen behøvde lenger å vandre i lyset fra månen, for solen hadde steget opp i all sin prakt” (Doctrinal New Testament Commentary, 1:219–20; se også Stephen E. Robinson: “The Law after Christ” Ensign, sep. 1983, 68–73).

3 Nephi 12:19. “Et sønderknust hjerte og en angrende ånd”

  • Eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum vitnet om verdien av å ha et sønderknust hjerte og en angrende ånd: “Jeg vitner om at ‘forløsningen kommer i og gjennom Den Hellige Messias … for alle dem som har et sønderknust hjerte og en angrende ånd, og for ingen andre kan lovens krav oppfylles’ [2 Nephi 2:6–7; uthevelse tilføyd]. Dette absolutte krav om ‘et sønderknust hjerte og en angrende ånd’ slår fast at det er nødvendig å være underdanig, føyelig, ydmyk (dvs. lærevillig) og villig til å adlyde” (i Conference Report, april 1997, 77; eller Lys over Norge, juli 1997, 57).

3 Nephi 12:22. “Hver den som blir vred på sin bror”

  • Det nye testamentes versjon av Frelserens læresetninger er: “Den som uten grunn harmes på sin bror, skal være skyldig for domstolen” (Matteus 5:22). Frelserens læresetninger om dette temaet i Mormons bok er de samme, bortsett fra at ordene “uten grunn” er fjernet. Dette viser at det er best å unngå sinne helt og holdent. Det er verdt å merke seg at det eldste kjente manuskriptet til Matteus 5:22 ikke inneholder ordene “uten grunn” (se Daniel K. Judd and Allen W. Stoddard: “Adding and Taking Away ‘Without a Cause’ in Matthew 5:22”, i How the New Testament Came to Be, red. Kent P. Jackson and Frank F. Judd jr. [Sidney B. Sperry symposium, 2006], 161).

3 Nephi 12:27–29. Unngå begjær

  • Eldste Richard G. Scott sammenlignet både resultatene av og motivasjonen bak kjærlighet og begjær: “Kjærlighet, slik den defineres av Herren, hever, beskytter, respekterer og beriker gjensidig. Den motiverer til å ofre for hverandre. Satan fremmer en forfalskning av kjærligheten, nemlig begjær. Drivkraften er en hunger etter å tilfredsstille sin egen lyst. En som praktiserer et slikt bedrag, har liten tanke for den smerte og ødeleggelse som påføres en annen. Selv om det ofte kamufleres med smigrende ord, er motivet tilfredsstillelse av egne lyster” (i Conference Report, april 1991, 43–44; eller Lys over Norge, juli 1991, 34).

3 Nephi 12:30. “[Ta] deres kors opp”

  • Eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) i De tolv apostlers quorum forklarte uttrykket “[ta] deres kors opp”:

    “Det at vi daglig skal ta opp korset, betyr at vi daglig nekter å underkaste oss kjødets lyster.

    Ved å ta etter Mesteren, som utholdt fristelser, men som ikke enset dem, kan også vi leve i en verden full av fristelser, som vi skal kunne bære (se 1 Korinterbrev 10:13). Naturligvis merket Jesus de enorme fristelsene som kom til ham, men han analyserte dem ikke om og om igjen. I stedet avviste han dem straks. Hvis vi gir næring til fristelser, vil de snart underholde oss! Å sende disse uønskede gjester bort fra sinnets terskel er en måte å ‘ikke gi akt’ på dem. Dessuten er disse aspirerende leieboere virkelig barbarer som, hvis de får komme inn, bare kan kastes ut etter å ha forårsaket store skader” (i Conference Report, april 1987, 88; eller Lys over Norge, juli 1987, 64).

3 Nephi 12:31–32. “Den som gifter seg med en fraskilt kvinne, driver hor”

  • Eldste Bruce R. McConkie forklarte hvem Frelseren henvendte seg til her, og hvordan det gjelder oss i dag:

    “Denne strenge lov for skilsmisse ble ikke gitt til fariseerne, og heller ikke til verden som sådan, men kun til disiplene på et senere tidspunkt, slik Markus forklarer. Dessuten satte Jesus helt klare begrensninger på dens anvendelse. Alle menn kunne ikke etterleve en så høy norm. Den gjaldt bare dem den ble gitt til.

    … Den kan ha vært gjeldende til forskjellige tider blant forskjellige folk, men Kirken er ikke bundet av den i dag. I vår tid tillates skilsmisser i Kirken av en rekke andre grunner enn seksuell umoral, og skilte personer tillates å gifte seg igjen og nyte alle evangeliets velsignelser” (Doctrinal New Testament Commentary, 1:548–49).

  • Det kan se ut som at én av hensiktene med Frelserens ord ikke var å fordømme dem som gifter seg med skilte, men å lære folket at de ikke skulle la skilsmisse bli løsningen på hver minste irritasjon som oppstår i et ekteskap. President Gordon B. Hinckley (1910–2008) har sagt følgende om skilsmisse:

    “Ekteskap er naturligvis ikke bare fryd og gammen. For mange år siden klippet jeg ut følgende fra en spalte skrevet av Jenkins Lloyd Jones:

    ‘Det later til å råde en overtro blant tusenvis av våre unge som holder hverandre i hånden og kysser på kino, nemlig at ekteskap er et idyllisk hus omgitt av evigblomstrende roser hvor den evigunge og kjekke mannen kommer hjem til en evigung og henrivende hustru. Når rosene visner og kjedsomhet og regninger dukker opp, blir skilsmissedomstolene overfylte …

    Enhver som innbiller seg at lykksalighet er normen, vil kaste bort mye tid på å løpe rund og rope at han har blitt lurt’ (“Big Rock Candy Mountains”, Deseret News, 12. juni 1973, s. A4) …

    … En av de største tragedier, og kanskje den aller vanligste, er skilsmisse. Det har blitt en stor landeplage. I den siste utgaven av World Almanac står det at i de tolv månedene før mars 1990 giftet anslagsvis 2 423 000 par seg i USA. I den samme perioden var det anslagsvis 1 177 000 par som skilte seg. (Se The World Almanac and Book of Facts 1991 [New York: World Almanac, 1990], s. 834.)

    Dette innebærer at det i USA fant sted nesten én skilsmisse for hvert andre ekteskap …

    Selviskhet er så ofte roten til problemene …

    Bilde
    Et par som kurtiserer hverandre

    © 1986 Derek Smith

    Altfor mange har blitt degget med og bortskjemt før de gifter seg, og har på en eller annen måte fått den oppfatning at alt må være fullkomment riktig til alle tider, at livet består av underholdning og moro, at lyster skal tilfredsstilles uten hensyn til prinsipper. Hvor tragisk er ikke en slik feilaktig og ufornuftig tankegang …

    … Løsningen på de fleste ekteskapelige problemer er ikke skilsmisse. Den finnes i omvendelse. Den ligger ikke i adskillelse. Den ligger i enkel integritet som får et menneske til å rette seg opp og ta hånd om sine forpliktelser. Den finnes i den gylne regel …

    Man må vise vilje til å overse små feil, til å tilgi og så glemme.

    Man må kunne styre sin tunge. Sinne er forkastelig og fortærende og ødelegger hengivenhet og driver bort kjærlighet.

    Det må finnes en selvdisiplin som forhindrer mishandling …

    Av og til kan det være en berettiget grunn til skilsmisse. Jeg vil ikke si at det aldri er på sin plass. Men uten å nøle sier jeg at denne plagen blant oss som synes å tilta overalt, ikke er av Gud, men snarere kommer fra motstanderen av rettferdighet, fred og sannhet” (i Conference Report, april 1991, 94–98; eller Lys over Norge, juli 1991, 68).

3 Nephi 12:48. “Måtte dere derfor være fullkomne”

  • Det er ikke mulig å bli fullkommen i dette liv. President James E. Faust forklarte imidlertid at vi må strekke oss etter fullkommenhet nå for å kunne oppnå det i livet heretter: “Fullkommenhet er et evig mål. Selv om vi ikke kan bli fullkomne i dette liv, er det å streve etter det et bud som vi til sist gjennom forsoningen kan holde” (i Conference Report, april 1999, 22; eller Liahona, juli 1999, 19).

  • President Spencer W. Kimball forklarte også behovet for å strekke oss etter fullkommenhet: “‘Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen.’ (Matteus 5:48.) Dette er et oppnåelig mål. Vi vil ikke bli opphøyet, vi vil ikke nå vårt mål med mindre vi er fullkomne, og det finnes ingen bedre tid enn nå til å ta fatt på veien til fullkommenhet. Jeg har liten tålmodighet med dem som sier: ‘Ingen er fullkommen,’ underforstått: ‘Så hvorfor prøve?’ Så klart ingen er helt fullkommen, men det finnes noen som er høyt oppe i stigen” (Teachings of Spencer W. Kimball, 165).

3 Nephi 13:1–8, 16–18. Gjør ikke gode gjerninger for å bli sett av andre

  • Disse versene i 3 Nephi handler om å unngå å gi penger til de fattige åpenlyst eller be og faste åpenlyst for å bli sett av andre. Herren oppfordrer oss til å leve rettskaffent i stillhet. President Thomas S. Monson forklarte verdien av anonym tjeneste:

    “Jeg gikk til resepsjonen i et stort sykehus for å få romnummeret til en pasient jeg skulle besøke. Dette sykehuset var, i likhet med nesten alle andre i landet, i ferd med å gjennomføre en massiv utvidelse. Bak skranken hvor resepsjonisten satt, var det en flott plakett med takk til givere som hadde gjort utvidelsen mulig. Navnet på hver giver som hadde bidratt med $ 100 000, var vakkert inngravert på en egen messingplakett som hang ned fra hovedplaketten i et glitrende kjede.

    Navnene på velgjørerne var velkjente. Forretningsledere, industrimagnater, universitetsprofessorer – alle var med. Jeg følte takknemlighet for deres velvilje. Så fikk jeg øye på en messingplakett som var annerledes – den var navnløs. Bare ett eneste ord var inngravert: ‘Anonym.’ Jeg smilte og lurte på hvem den ikke navngitte bidragsyteren kunne være. Han eller hun måtte sikkert føle en indre glede som ingen av de andre kjente til …

    I fjor vinter [1981] fikk et moderne rutefly problemer etter avgang og styrtet i den iskalde Potomac-elven. Mange dristige og heltemodige handlinger ble utført den dagen, og piloten på et redningshelikopter ble vitne til den mest dramatiske av dem alle. Redningslinen ble senket ned til en overlevende som strevde med å holde hodet over vannet. Istedenfor å gripe fatt i livlinen til sikkerhet, festet mannen linen til en annen, som så ble løftet opp i sikkerhet. Linen ble senket ned igjen, og enda en overlevende ble reddet. Fem ble reddet opp av det iskalde vannet. Den anonyme helten var ikke blant dem. Den ukjente ‘gjorde varig inntrykk med sin ærefulle handling’. (Stephen Spender: ‘I think continually of those–’ i Masterpieces of Religious Verse, red. James Dalton Morrison [New York: Harper and Brothers Publishers], s. 291.) …

    Måtte denne sannhet [tjeneste] være en rettesnor for oss. Måtte vi se opp samtidig som vi går fremover i tjeneste for vår Gud og våre medmennesker. Og måtte vi vende et øre til Galilea, så vi kanskje kan høre et ekko av Frelserens lære: ‘Ta dere i vare så dere ikke gir deres almisse for øynene på folk, for å bli sett av dem’ (Matteus 6:1). ‘La ikke din venstre hånd vite hva den høyre gjør’ (Matteus 6:3). Og om våre gode gjerninger: ‘Se til at du ikke forteller det til noen’ (Matteus 8:4). Vårt hjerte vil da være lettere, vårt liv lykkeligere og vår sjel rikere.

    Kjærlig tjeneste som ytes anonymt, forblir kanskje ukjent for mennesker – men både gaven og giveren er kjent for Gud” (i Conference Report, april 1983, 73–74, 76; eller Ensign, mai 1983, 55–57).

3 Nephi 13:7. “Bruk ikke tomme gjentagelser”

  • Våre bønner blir tomme gjentagelser når vi fremsier dem av vane, uten å tenke noe særlig gjennom dem eller føle det vi sier.

    “Profeten Mormon advarte og sa at om noen ‘ber og ikke gjør det av et oppriktig hjerte … gavner [det] ham ikke, for Gud tar ikke imot slike’ (Moroni 7:9). For å gjøre dine bønner meningsfylte må du be oppriktig og ‘med all hjertets iver’ (Moroni 7:48) … Tenk nøye gjennom din innstilling og de ordene du bruker” (Tro mot pakten: En oppslagsbok i evangeliet [2004], 8).

  • Eldste Joseph B. Wirthlin advarte mot repetisjoner i bønn: “Våre bønner blir hule når vi sier de samme ordene på samme måte om og om igjen så ofte at ordene blir mer en oppramsing enn kommunikasjon. Frelseren beskrev dette som å ‘ramse opp mange ord’ (se Matteus 6:7)” (“Hvordan forbedre våre bønner”, Liahona, aug. 2004, 16; se også Alma 34:27–28).

3 Nephi 13:9–13. Herrens bønn

  • Vi kan bruke prinsippene i Herrens bønn som rettesnor for vår tjeneste i Guds rike. President Henry B. Eyring i Det første presidentskap sa:

    “Bønnen begynner med ærbødighet for vår himmelske Fader. Deretter taler Herren om riket og dets komme. En tjener med et vitnesbyrd om at dette er den sanne Jesu Kristi Kirke, føler glede over dets fremgang og et ønske om å gi alt for å bygge det opp.

    Bilde
    Frelseren i bønn

    Paul Mann, © 1999 IRI

    Frelseren selv var et eksempel på den standard som ble satt ved disse neste ordene i bønnen: ‘Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden’ (Lukas 11:2). Dette var hans bønn i den ytterste pine mens han sonet for hele menneskeheten og hele verden (se Matteus 26:42). En trofast tjener ber om at selv det som virker som den minste oppgave, må bli utført slik som Gud vil ha den gjort. Det er helt avgjørende å arbeide for og be om hans suksess mer enn vår egen.

    Deretter satte Frelseren denne normen for personlig renhet for oss: ‘Og forlat oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i skyld til oss. Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde’ (Lukas 11:4). Den styrke vi skal gi dem vi våker over, kommer fra Frelseren. Vi og de må tilgi for å få hans tilgivelse (se Matteus 6:14). Vi og de kan bare håpe på å holde oss rene ved hans beskyttelse og med den forandring i hjertet som hans forsoning muliggjør. Vi trenger denne forandring for hele tiden å ha Den hellige ånd som ledsager …

    Du kan være trygg i Herrens tjeneste. Frelseren vil hjelpe deg å gjøre det han har kalt deg til å gjøre, enten det er for en tid som funksjonær i Kirken eller for alltid som mor eller far. Du kan be om hjelp nok til å utføre arbeidet og vite at den vil komme” (i Conference Report, april 2000, 83; eller Liahona, juli 2000, 79).

3 Nephi 13:19–24. “Samle dere ikke skatter på jorden”

  • President Ezra Taft Benson talte om hvor midlertidige jordiske skatter er:

    “Vår hengivenhet går ofte i altfor stor grad til ubetydelige, forgjengelige ting. Jordens materielle skatter er kun til for å gi oss kost og losji – så å si – mens vi går her i denne livets skole. Det er opp til oss å plassere gull, sølv, hus, aksjer, jordeiendommer, kveg og andre jordiske eiendeler der hvor de hører hjemme.

    Dette er bare et midlertidig oppholdssted. Vi er her for å lære første stadium på veien mot opphøyelse – nemlig lydighet mot Herrens plan, hans evangelium” (i Conference Report, april 1971, 17; eller Ensign, juni 1971, 33).

  • Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum ga oss innsikt i de skatter vi kan samle oss: “Frelseren lærte oss at vi ikke skulle samle skatter på jorden, men skulle samle skatter i himmelen (se Matteus 6:19–21). I lys av hovedhensikten med den store plan for lykke, tror jeg at de største skattene både på jorden og i himmelen er våre barn og våre etterkommere” (i Conference Report, okt. 1993, 100; eller Ensign, nov. 1993, 75).

3 Nephi 13:34. “Vær … ikke bekymret for morgendagen”

  • Mormons bok klargjør betydningen av Matteus 6:25–32 ved å vise at Jesus henvendte seg til de tolv nephittiske disipler i denne delen av prekenen (se 3 Nephi 13:25–34). Da Jesus hadde gitt dem denne befalingen, vendte han seg igjen til forsamlingen og begynte å tale til dem (se 3 Nephi 14:1). Det er nyttig å merke seg at Jesus flere ganger vekslet frem og tilbake mellom disse tilhørerne i løpet av sin preken.

3 Nephi 14:1–2. Dømme

  • Eldste Dallin H. Oaks klarla betydningen av vers 1–2 i 3 Nephi 14 ved å forklare forskjellen mellom å dømme rettferdig og å dømme urettferdig. Så fremla han følgende rettferdige prinsipper:

    “Det har forundret meg at noen skriftsteder befaler oss å ikke dømme, mens andre sier at vi skulle dømme, og til og med forteller oss hvordan. Men etter hvert som jeg har studert disse skriftstedene, har jeg blitt overbevist om at disse tilsynelatende motsetningene er konsekvente når vi ser dem i evig perspektiv. Nøkkelen er å forstå at det er to former for dommer, endelige dommer, som vi forbys å avsi, og foreløpige dommer, som vi blir bedt om å avsi, men basert på rettferdige prinsipper …

    For det første må en rettferdig dom per definisjon være midlertidig …

    For det annet vil en rettferdig dom være veiledet av Herrens ånd, ikke av sinne, hevn, sjalusi eller egennytte …

    For det tredje, hvis en midlertidig dom skal være rettferdig, må den være innenfor vårt ansvarsområde …

    For det fjerde skulle vi, om mulig, unngå å dømme før vi har tilstrekkelig kunnskap om alle fakta” (“‘Judge Not’ and Judging”, Ensign, aug. 1999, 7, 9–10).

3 Nephi 14:7–8. Be, så skal du få

  • President James E. Faust bar vitnesbyrd om den gave og det privilegium vi alle har ved at vi kan få tilgang til vår himmelske Fader gjennom bønn: “Tilgang til vår Skaper gjennom Frelseren hører til blant livets store privilegier og velsignelser … Ingen jordisk autoritet kan utestenge oss fra direkte tilgang til vår Skaper. Det kan aldri oppstå en mekanisk eller elektronisk feil når vi ber. Det finnes ingen grense for hvor ofte eller hvor lenge vi kan be hver dag. Det finnes ingen kvote for hvor mange behov vi kan be angående i hver bønn. Vi behøver ikke gjøre avtaler med sekretærer for å komme til nådens trone. Han kan nås når som helst og hvor som helst” (i Conference Report, april 2002, 67; eller Liahona, juli 2002, 62).

3 Nephi 14:12. Den gylne regel

  • Eldste Russell M. Nelson siterte den gylne regel og sa så følgende:

    “[Jesus] forkynte den gylne regel: ‘Alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør det også mot dem’ [Matteus 7:12]. Dette prinsippet finnes i nesten enhver større religion. Andre, som Konfucius og Aristoteles, har også forkynt det. Evangeliet begynte jo ikke med barnet som ble født i Betlehem. Det er evig. Det ble forkynt i begynnelsen til Adam og Eva. Deler av evangeliet har blitt bevart i mange kulturer. Selv hedensk mytologi har blitt beriket med fragmenter av sannhet fra tidligere evangelieutdelinger.

    Hvor man enn finner den og hvordan den enn uttrykkes, omfatter den gylne regel moralkodeksen for Guds rike. Den forbyr inngrep i andres rettigheter. Den er like bindende for nasjoner, organisasjoner og enkeltindivider. Sammen med medfølelse og overbærenhet erstatter den gjengjeldelsesreaksjonene ‘øye for øye, og tann for tann’ [Matteus 5:38]. Hvis vi skulle holdt fast på den gamle og uproduktive fremgangsmåten, ville vi vært blinde og tannløse” (i Conference Report, okt. 2002, 41–42; eller Liahona, nov. 2002, 39).

3 Nephi 14:15. “Vokt dere for falske profeter”

  • Eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum advarte mot dem som forkynner eller publiserer falsk lære: “La oss være på vakt mot falske profeter og falske lærere, menn så vel som kvinner, som er selvoppnevnte forkynnere av Kirkens lære og som søker å utbre sitt falske evangelium og trekke tilhengere ved å støtte symposier, bøker og blader hvis innhold utfordrer Kirkens fundamentale lære. Vokt dere for dem som i tale og skrift går imot Guds sanne profeter, og som aktivt proselytterer overfor andre, ubekymret og uten hensyn til det evige velbefinnende til dem som de forfører … De ‘fremstiller seg som et lys for verden så de kan få verdens vinning og ros, men de søker ikke Sions velferd’ (2 Nephi 26:29)” (i Conference Report, okt. 1999, 78; eller Liahona, jan. 2000, 73).

Punkter å grunne på

  • Hvilken rolle spiller det om vi gjør en god gjerning med glede, i motsetning til å gjøre den samme gjerningen motvillig?

  • Analyser dine motiver for å finne ut om du søker “først Guds rike” (3 Nephi 13:33).

Forslag til oppgaver

  • Omskriv så mange av saligprisningene som du kan huske. Slå så opp i 3 Nephi 12:3–12 for å se hvor godt du klarte det.

  • Hva må du gjøre for i større grad å unngå urettferdige tanker og ønsker? Skriv ned en plan for hvordan du vil gjøre dette.