2019
Paktskvinner i fellesskap med Gud
November 2019


Paktskvinner i fellesskap med Gud

Å bli en paktskvinne i fellesskap med Gud er måten Guds gode døtre alltid har utført sin morsrolle, ledelse og omsorgstjeneste på.

Jeg er takknemlig for velsignelsen ved å få tale til dere, Guds paktsdøtre. I kveld har jeg til hensikt å oppmuntre dere i den gode tjenesten dere er kalt til. Ja, alle Guds døtre som lytter til min røst, har mottatt et kall fra Herren Jesus Kristus.

Kallet ditt begynte da du ble satt i jordelivet, på et sted og en tid som var valgt for deg av en Gud som kjenner deg fullkomment og elsker deg som sin datter. I åndeverdenen kjente han deg, underviste deg og plasserte deg der du ville få anledning, noe som er sjeldent i verdenshistorien, til å bli invitert ned i en døpefont. Der ville du få høre disse ordene uttalt av en kalt tjener av Jesus Kristus: “Med fullmakt fra Jesus Kristus døper jeg deg i Faderens og i Sønnens og i Den Hellige Ånds navn. Amen.”1

Da du kom opp av vannet, hadde du takket ja til et nytt kall til å tjene. Som ny paktsdatter av Gud ga du et løfte og fikk en oppgave i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, hvor du så ble bekreftet som medlem. Du inngikk en pakt med Gud om å påta deg Jesu Kristi navn, holde hans bud og tjene ham.

For hver og en som inngår disse paktene vil tjenesten Herren kaller ham eller henne til å gjøre, være fullkomment tilpasset vedkommende. Guds døtre og sønner i pakten deler imidlertid alle ett viktig og gledesfylt kall. Det er å tjene andre for ham.

En gang president Russell M. Nelson talte til søstrene, ga han et fortreffelig sammendrag av Herrens kall til deg om å bli med ham i hans arbeid. President Nelson beskrev ditt kall på denne måten: “Herren sa: ‘Dette er min gjerning og min herlighet – å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv.’(Moses 1:39.) Hans hengivne datter-disippel kan i sannhet si: ‘Det er min gjerning og min herlighet å hjelpe mine kjære så de kan nå det himmelske mål.’

Det er en del av en kvinnes guddommelige oppgave å hjelpe et annet menneske å nå sitt celestiale potensial. Som mor, lærer eller hellig med ansvar for oppdragelse, former hun levende leire til den form som hennes håp bærer. I fellesskap med Gud er det hennes guddommelige oppgave å gi liv til ånder og oppløfte sjeler. Dette er hensikten med hennes skapelse. Det er foredlende, oppbyggende og opphøyende.”2

Du kan ikke vite når eller hvor lenge din personlige misjon vil være fokusert på tjeneste i kall som mor, leder eller omsorgssøster. Av kjærlighet lar ikke Herren oss velge tidspunktet, varigheten eller rekkefølgen på kallene våre. Likevel vet du fra Skriftene og levende profeter at alle disse kallene vil komme, enten i dette livet eller i det neste, til hver eneste Guds datter. Og alle er forberedelse på evig liv i kjærlige familier ‒ “den største av alle Guds gaver”.3

Du vil gjøre lurt i å gjøre enhver anstrengelse for å forberede deg nå, med målet i sinne. Denne oppgaven gjøres enklere fordi hver av disse oppgavene krever mye av den samme forberedelsen.

La oss begynne med oppgaven å være omsorgssøster. Enten du har denne oppgaven som en 10 år gammel datter i en familie der faren er død, eller som en Hjelpeforeningspresident hvis by nylig ble rammet av brann, eller når du er på sykehus og kommer deg etter en operasjon ‒ har du en sjanse til å utføre ditt kall fra Herren om å være hans omsorgsdatter.

Dette ser ut til å være svært forskjellige omsorgsoppgaver. Likevel krever alle forberedelse i form av et kraftfullt, kjærlig hjerte, en uredd tro på at Herren ikke gir noe bud uten at han bereder en vei, og et ønske om å gå og gjøre for ham.4

Fordi hun er forberedt, legger den 10 år gamle datteren armene rundt sin enkemor og ber om å få vite hvordan hun kan hjelpe familien. Og hun fortsetter med det.

Hjelpeforeningspresidenten hadde forberedt seg på å tjene før den uventede brannen i området hennes. Hun hadde blitt kjent med og glad i menneskene. Troen på Jesus Kristus hadde vokst i årenes løp fordi hun hadde mottatt svar på sine bønner om at Herren måtte hjelpe henne i små tjenestegjerninger for ham. På grunn av sin lange forberedelse var hun klar og ivrig etter å organisere søstrene sine til å tjene enkeltpersoner og familier i nød.

En søster som kom seg etter en operasjon på et sykehus, var forberedt på å tjene sine medpasienter. Hele livet hadde hun utført tjeneste på Herrens vegne for enhver fremmed som om han eller hun var en nabo og en venn. Da hun på sykehuset følte kallet til å tjene i sitt hjerte, tjente hun så tappert og med så stor kjærlighet at de andre pasientene begynte å håpe at hun ikke ville komme seg for fort.

På samme måte som du forbereder deg til å tjene, kan og må du forberede deg på ditt kall til å være en leder for Herren når det kommer. Det vil kreve en tro på Jesus Kristus som er forankret i din dype kjærlighet til Skriftene, å lede andre og undervise i hans ord uten frykt. Da vil du være forberedt på å ha Den hellige ånd som din konstante ledsager. Du vil være ivrig etter å si: “Det vil jeg,” når rådgiveren i ditt Unge kvinners presidentskap med panikk i stemmen sier: “Søster Alvarez er syk i dag. Hvem vil undervise klassen hennes?”

Det krever omtrent den samme forberedelsen til den strålende dagen da Herren kaller deg til oppgaven som mor. Men det vil også kreve et enda mer kjærlig hjerte enn du trengte tidligere. Det vil kreve tro på Jesus Kristus utover den som noen gang før har vært i ditt hjerte. Og det vil kreve en evne til å be om Den hellige ånds innflytelse, veiledning og trøst utover det du kanskje trodde var mulig.

Du kan med rette spørre hvordan en mann i noen alder kan vite hva mødre trenger. Det er et godt spørsmål. Menn kan ikke vite alt, men vi kan lære endel ved åpenbaring fra Gud. Og vi kan også lære mye ved observasjon, når vi benytter anledningen til å søke Ånden for å hjelpe oss å forstå det vi observerer.

Jeg har observert Kathleen Johnson Eyring de 57 årene vi har vært gift. Hun er mor til fire gutter og to jenter. Til dags dato har hun tatt imot kallet om å øve en mors innflytelse på mer enn hundre direkte familiemedlemmer og flere hundre andre som hun har adoptert inn i sitt morshjerte.

Du husker sikkert president Nelsons fullkomne beskrivelse av en kvinnes guddommelige misjon ‒ herunder hennes oppgave som mor: “Som mor, lærer eller hellig med ansvar for oppdragelse, former hun levende leire til den form som hennes håp bærer. I fellesskap med Gud er det hennes guddommelige oppgave å gi liv til ånder og oppløfte sjeler. Dette er hensikten med hennes skapelse.”5

Så langt jeg kan forstå, har min hustru Kathleen fulgt denne befalingen som er gitt til vår Faders døtre. Nøkkelen ser ut til å være ordene “[hun former] levende leire til den form som hennes håp bærer … i fellesskap med Gud”. Hun tvang ikke. Hun formet. Og hun hadde en mal for håpene sine, og ifølge denne prøvde hun å forme dem hun elsket og var mor til. Malen hennes var Jesu Kristi evangelium ‒ som jeg kunne se ved bønnfylt observasjon i årenes løp.

Å bli en paktskvinne i fellesskap med Gud er måten Guds gode døtre alltid har utført sin morsrolle, ledelse og tjeneste på, og ved å tjene på den måten og det stedet han har forberedt for dem. Jeg lover at du vil finne glede i reisen til ditt himmelske hjem når du vender tilbake til ham som en paktslojal datter av Gud.

Jeg vitner om at Gud Faderen lever og elsker deg. Han vil besvare deres bønner. Hans elskede Sønn leder, i enhver detalj, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. President Russell M. Nelson er hans levende profet. Og Joseph Smith så og talte med Gud Faderen og Jesus Kristus i et skogholt i Palmyra i New York. Jeg vet at dette er sant. Jeg vitner også om at Jesus Kristus er din Frelser, han elsker deg. Og gjennom hans forsoning kan du bli renset og løftet til de høye og hellige kall som vil komme til deg. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi hellige navn. Amen.