Funnet gjennom kraften i Mormons bok
Alle må erfare og bli funnet av den kraft som finnes i Mormons boks sannheter.
Når jeg er på hjemmebesøk hos konvertitter, er et av spørsmålene jeg ofte liker å stille dem – hvordan de og deres familie fikk kjennskap til Kirken og hva som gjorde at de ble døpt. Det spiller ingen rolle om personen der og da er et aktivt medlem eller ikke har vært i kirken på mange år. Svaret er alltid det samme: Med et smil og en glød i ansiktet begynner de å fortelle historien om hvordan de ble funnet. Det ser faktisk ut til at historien om omvendelse til evangeliet alltid er historien om hvordan vi blir funnet.
Jesus Kristus er selv det taptes Herre. Han bryr seg om tapte ting. Det er derfor han underviste de tre lignelsene som vi finner i kapittel 15 i Lukas: lignelsen om den bortkomne sauen, den tapte sølvpengen og til sist, den fortapte sønn. Alle disse fortellingene har et felles tema: Det spiller ingen rolle hvorfor de ble borte. Det spiller ikke engang noen rolle om de var klar over at de var blitt borte. I hvert tilfelle hersker det en overveldende følelse av “Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen [det] som jeg hadde mistet.”1 Når alt kommer til alt er ingenting virkelig bortkommet for ham.2
La meg få dele noe av det mest dyrebare jeg har med dere – historien om hvordan jeg selv ble funnet.
Like før jeg fylte 15, ble jeg invitert av onkelen min, Manuel Bustos, til å være sammen med ham og hans familie en tid, her i USA. Det ville være en fin mulighet for meg til å lære litt engelsk. Onkelen min hadde konvertert til Kirken flere år tidligere, og misjonærånden var sterk hos ham. Det er antagelig grunnen til at moren min, uten at jeg visste om det, snakket med ham og sa at hun ville gå med på invitasjonen på én betingelse, at han ikke skulle forsøke å overbevise meg om å bli medlem av kirken hans. Vi var katolikker, det hadde vi vært i generasjoner, og det var ingen grunn til å forandre på det. Onkelen min var innforstått med dette, og holdt sitt ord i den grad at han ikke engang ville besvare enkle spørsmål om Kirken.
Det min onkel og hans herlige hustru Marjorie selvfølgelig ikke kunne unngå, var å være dem de var.3
Jeg fikk bo på et rom der det var et stort bibliotek. Jeg kunne se at på dette biblioteket var det omtrent 200 eksemplarer av Mormons bok på forskjellige språk, der 20 av dem var på spansk.
Av nysgjerrighet tok jeg en dag frem et eksemplar av Mormons bok på spansk.
Det var utgaven som hadde et himmelblått, mykt omslag, med avbildning av engelen Moroni på forsiden. Da jeg åpnet den, så jeg at på første side var følgende løfte skrevet: “Og når dere mottar dette, vil jeg be dere innstendig om å spørre Gud den evige Fader, i Kristi navn om ikke disse ting er sanne. Og hvis dere spør av et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt og har tro på Kristus, vil han åpenbare sannheten av det for dere ved Den Hellige Ånds kraft.”
Og så sto det: “Og ved Den Hellige Ånds kraft kan dere vite sannheten i alle ting.”4
Det er vanskelig å beskrive påvirkningen som disse skriftstedene hadde på mitt sinn og mitt hjerte. For å være ærlig så var jeg ikke på utkikk etter “sannheten”. Jeg var bare en tenåring som var lykkelig med livet sitt og gledet seg over denne nye kulturen.
Ikke desto mindre, med det løftet i tankene begynte jeg i all hemmelighet å lese boken. Da jeg leste videre, forsto jeg at hvis jeg virkelig ønsket å få noe ut av dette, måtte jeg begynne å be. Og vi vet alle utmerket godt hva som skjer når man bestemmer seg for å ikke bare lese, men også be angående Mormons bok. Vel, det er akkurat det som skjedde med meg. Det var noe som var så spesielt og så unikt – ja, akkurat det samme som har skjedd med millioner av andre rundt om i verden. Jeg fikk vite gjennom Den hellige ånds kraft at Mormons bok er sann.
Jeg gikk så til onkelen min for å forklare for ham det som hadde skjedd, og at jeg var klar til å bli døpt. Onkelen min klarte ikke å skjule sin forbløffelse. Han satte seg i bilen, kjørte til flyplassen, og kom så tilbake med flybilletten til hjemturen min, med en lapp adressert til min mor som kort og godt slo fast: “Jeg hadde ikke noe med dette å gjøre!”
På en måte hadde han rett. Jeg var blitt funnet direkte gjennom den kraft som er i Mormons bok.
Det kan være mange som har blitt funnet gjennom våre fantastiske misjonærer rundt om i verden, i hvert tilfelle på mirakuløst vis. Eller så er de kanskje funnet gjennom venner som Gud bevisst har satt på deres sti. Det kan til og med være at de ble funnet av noen i denne generasjonen eller gjennom en av sine forfedre.5 Uansett hva situasjonen er; for å være i fremdrift mot virkelig, personlig omvendelse, heller før enn siden, må de alle erfare og bli funnet av den kraft som finnes i Mormons boks sannheter. Samtidig må de personlig bestemme seg for å avgi en oppriktig forpliktelse til Gud om at de vil anstrenge seg for å holde hans bud.
Da jeg kom tilbake til Buenos Aires, innså min mor at jeg virkelig ønsket å bli døpt. Da jeg var litt opprørsk av meg, var hun meget klok og støttet meg istedenfor å gå imot meg. Og uten at hun visste det holdt hun selv dåpsintervjuet mitt. Jeg tror faktisk at hennes intervju gikk mer i dybden enn de våre misjonærer foretar. Hun sa til meg: “Hvis du ønsker å bli døpt vil jeg støtte deg. Men først skal jeg stille deg noen spørsmål, og jeg ønsker at du skal tenke deg nøye om og gi meg ærlige svar. Forplikter du deg til å gå i kirken absolutt hver eneste søndag?
Jeg sa til henne: “Ja, selvfølgelig, det skal jeg gjøre.”
“Har du noen formening om hvor lenge kirken varer?”
“Ja, det har jeg,” sa jeg.
Hun svarte: “Vel, hvis du blir døpt, så skal jeg se til at du er tilstede.” Så spurte hun meg om jeg virkelig var villig til å aldri drikke alkohol eller røyke.
Jeg svarte henne: “Ja, selvfølgelig. Jeg skal rette meg etter det også.”
Til det svarte hun: “Hvis du blir døpt, skal jeg se til at det er tilfellet.” Og hun gikk frem på den måten med nesten hvert eneste bud.
Onkelen min hadde ringt til moren min for å si at hun ikke skulle bekymre seg, at jeg snart ville legge dette bak meg. Fire år senere, da jeg mottok mitt kall til å virke i Uruguay Montevideo misjon, ringte moren min til onkelen min for å spørre ham om når jeg ville miste interessen for Kirken. Sannheten er at fra det tidspunktet jeg ble døpt, var hun en lykkeligere mor.
Jeg fikk kunnskap om at Mormons bok var avgjørende i omvendelsesprosessen gjennom førstehånds erfaring av løftet om at “et menneske ville komme nærmere Gud ved å følge dens forskrifter”.6
Nephi forklarte Mormons boks sentrale rolle på denne måten:
“For vi arbeider flittig med å skrive for å overbevise våre barn, og også våre brødre så de vil tro på Kristus og bli forsonet med Gud…
“Vi taler om Kristus, vi gleder oss i Kristus, vi forkynner om Kristus, [og] vi profeterer om Kristus, … så våre barn kan vite hvilken kilde de kan se hen til for å få forlatelse for sine synder”?7
Hele Mormons bok er fylt av den samme hellige hensikten.
Av denne grunn vil en hvilken som helst leser som gir seg inn på et oppriktig studium av den, i bønnens ånd, ikke bare lære om Kristus, men de vil begynne å lære fra Kristus. – I særdeleshet hvis de tar beslutningen om å “prøve [ordets] kraft”8 og ikke forkaster den for tidlig som følge av fordomsfylt mistro9 utfra det andre har sagt om noe som de aldri har lest.
President Russell M. Nelson reflekterte: “Når jeg tenker på Mormons bok, tenker jeg på ordet kraft. Sannhetene i Mormons bok har kraft til å helbrede, berolige, restituere, hjelpe, styrke, trøste og oppmuntre vår sjel.”10
Min innbydelse denne ettermiddagen til hver av oss, uavhengig av hvor lenge vi har vært medlem av Kirken, er å la kraften som ligger i sannhetene i Mormons bok finne oss og omfavne oss på nytt, og dag etter dag, idet vi flittig søker personlig åpenbaring. Den vil gjøre det hvis vi tillater det.
Jeg vitner høytidelig om at Mormons bok inneholder Jesu Kristi evangeliums fylde, og at Den hellige ånd vil bekrefte dens sannhet om og om igjen til enhver som oppriktig søker kunnskap til frelse for sin sjel.11 I Jesu Kristi navn. Amen.