2015
En strålende gjenforening
August 2015


Vårt hjem, vår familie

En strålende gjenforening

Artikkelforfatterne bor i Utah, og virket i Ghana Accra misjon.

Årtier med adskillelse og hjertesorg endte da Herren førte en far og sønn sammen i templet.

Det var en vakker morgen i april 2012, da John Ekow-Mensah kom inn i Accra Ghana tempel. Den eldre mannen, som nå var i 80-årene, hadde foretatt reisen sammen med en gruppe hellige fra Nkawkaw, hvor han bodde alene. Gruppen planla å overnatte på gjestehjemmet og tilbringe to dager med tjeneste i templet.

Bror Ekow-Mensah satt inne i templet og ventet på å få delta i forberedende ordinanser, da en yngre mann satte seg ved siden av ham. Den yngre mannen, 54 år gammel, hadde planlagt å delta på en begavelsessesjon den morgenen sammen med sin hustru, men ettersom han kom for sent til sesjonen, bestemte han seg for å gjøre forberedende ordinanser.

“Hvor kommer du fra?” spurte bror Ekow-Mensah.

“Sekondi,” svarte mannen.

“Hvilken del av Sekondi?” spurte bror Ekow-Mensah.

“Ketan,” svarte den yngre, “i området hvor skolene ligger.” Etter hvert som samtalen fortsatte, følte begge mennene på seg hvor disse spørsmålene kanskje ville lede.

Påvirket av en stadig sterkere følelse av gjenkjennelse, så den yngre mannen på bror Ekow-Mensah. “Du er min far,” sa han. “Hva heter du?”

“John Ekow-Mensah.”

“Det heter jeg også,” svarte sønnen.

Bilde
illustration of a father and son meeting in the temple.

Illustrasjon: Brian Call; foto gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatterne

Etter å ha utført tjeneste i templet, satt de to mennene en lang stund i det celestiale rom, ble kjent på nytt og fornyet sin kjærlighet hverandre. Selv om alt bror Ekow Mensah jr. sa og gjorde var respektfullt og passende, virket han ikke helt klar til helhjertet å akseptere sin far – før han fikk vite hvorfor faren måtte dra og hvorfor han ikke kunne kontakte familien.

Nesten 50 år tidligere hadde bror Ekow Mensah sr. giftet seg med en kvinne hvis bestemor – den eldste matriarken den gangen – hadde eneveldig makt i stammen. Dessverre hadde matriarken vært imot Johns ekteskap med hennes barnebarn. Etter krav fra henne skilte paret til slutt lag da deres eldste sønn, John jr., var bare fire eller fem år gammel. John jr. hadde kjent sin oldemor som en sterk og hardtarbeidende kvinne, ikke som den maktfaktor som hadde hindret ham i enhver omgang med sin biologiske far i nesten 50 år.

Utvisning fra familien kuttet i bunn og grunn alle bånd. På grunn av mangel på telefon eller posttjeneste hadde John sr. ingen mulighet til å holde kontakt med familien. Hans leting etter arbeid førte ham mange timer bort. Han bodde i Mankessim fra ca 1963 til 1989, hvor han drev en liten fargehandel. Derfra flyttet han til Ada, hvor en kvinne hvis bygning han malte, presenterte ham for Jesu Kristi evangelium. Bror Ekow-Mensah sr. sluttet seg til Kirken i 1991.

Fordi bror Ekow-Mensah jr. var så ung da foreldrenes ekteskap tok slutt, visste han lite om sin arv. En gang iblant sa moren at han var “som snytt ut av nesen på” faren, men det var alt han visste.

Han vokste opp og giftet seg, og John og hans hustru Deborah bestemte seg for å finne en kirke å slutte seg til. John studerte ved University of Ghana i Accra, da han så et Liahona på en hylle. Han tok det opp, og ble interessert i det som sto der. John la merke til utgiveren – Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Da John kom hjem fra skolen til sitt hjem i Sekondi, var hans hustru ivrig etter å fortelle ham om en kirke som en venn hadde fortalt henne om. Hun fortalte ham at navnet var Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. John fortalte henne at dette var kirken han hadde lest om i et tidsskrift på universitetet.

John og Deborah ble undervist i evangeliet og døpt i 1999. Ti år senere ble de beseglet i Accra Ghana tempel, og de tre yngste av deres fem barn ble beseglet til dem.

I templet i april 2012 kom så tårene da far og sønn gjenkjente hverandre. Deres glede ble styrket av deres forståelse av at de hver for seg hadde sluttet seg til Kirken og funnet veien til templet denne vakre morgenen.