Jesu Kristi egenskaper: saktmodig og ydmyk

Studer ydmykt dette stoffet og søk å få vite hva du skal dele med andre. Hvordan vil det å forstå Frelserens liv og gjerninger styrke din tro på ham og velsigne dem du våker over som besøkende lærerinne? Du finner mer informasjon på reliefsociety.lds.org.

Tro, familie, hjelp

Bilde

Jesus Christ with the twelve apostles. Christ (depicted wearing a white robe with a yellow sash), is kneeling before one of the apostles as He washes the feet of that apostle. The other eleven apostles are gathered around a table (having just completed the last supper). They are watching Christ. (John 13:1-20)

Kristus i Getsemane, av Harry Anderson

Jesus sa: “Den største blant dere skal være som den yngste, og lederen skal være som tjeneren. For hvem er størst, han som sitter til bords eller han som varter opp? Er det ikke han som sitter til bords? Men jeg er som en tjener blant dere” (Lukas 22:26-27).

“Frelseren er vårt største eksempel på styrken i ydmykhet og lydighet. Det at han underkastet seg Faderens vilje, bevirket den største og også den mektigste hendelse i hele historien. Kanskje noen av de helligste ord i all hellig skrift lyder ganske enkelt: ‘La ikke min vilje skje, bare din’ (Lukas 22:42).”¹

Som disipler av Jesus Kristus søker vi alltid å bli som ham. “Ydmykhet er helt nødvendig for at vi skal bli mer lik Kristus,” sa eldste Ulisses Soares i De sytti. Uten den vil vi ikke kunne utvikle andre viktige dyder. Å være saktmodig betyr ikke svakhet, men det betyr å utvise godhet og vennlighet, styrke, ro, sunn egenverd og selvkontroll.”² Når vi arbeider for å utvikle denne egenskapen, vil vi oppdage at “når vi ydmykt underkaster oss Faderens vilje, mottar vi kraft fra Gud – ydmykhetens styrke. Det er styrke til å takle livets motgang, fredens styrke, håpets styrke, styrken i et hjerte som banker av kjærlighet til og vitnesbyrd om Frelseren Jesus Kristus, ja, forløsningens styrke.”³

Ytterligere skriftsteder

Matteus 26:39; Johannes 5:30; Mosiah 3:19; Helaman 3:35

Fra Skriftene

En av de fineste og sterkeste stundene i Kristi tjenestegjerning var da han vasket disiplenes føtter. “Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg klærne, og tar et linklede og binder det om seg. Deretter slår han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde bundet om seg” (Johannes 13:4-5).

Da Frelseren innstiftet denne ordinansen, kan disiplene ha blitt overveldet av at deres Herre og Mester knelte foran dem og utførte en så saktmodig tjeneste. Jesus forklarte så lærdommene han ønsket at de og vi alle skulle lære:

“Når da jeg, som er Herre og Mester, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter.

For jeg har gitt dere et forbilde, for at også dere skal gjøre slik som jeg har gjort mot dere” (Johannes 13:14-15).