2015
Siste-dagers-hellige menn og skilsmisse
August 2015


Siste-dagers-hellige menn og skilsmisse

Artikkelforfatteren bor i Utah, USA.

Selv om et sterkt ekteskap er ideelt, ender dessverre noen ekteskap i skilsmisse. Hvis du er skilt, får du her noen forslag til hvordan du kan holde deg nær til barna og sterk i evangeliet.

Bilde
illustration of hands reaching toward each other

Illustrasjoner: J. Beth Jepson

“Det endelige målet med alt vi underviser, er å forene foreldre og barn i troen på Den Herre Jesus Kristus, så de kan være lykkelige i hjemmet og beseglet i evig ekteskap.”1 På tross av denne inspirerte uttalelsen av president Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum, finner skilsmisser sted. Skilsmisse er traumatisk. De involverte kan føle sjokk, fornektelse, forvirring, depresjon og sinne, så vel som fysiske symptomer som forstyrrelser i søvn- og matvaner.

Som rådgiver oppdaget jeg at selv om mye av det som menn og kvinner opplever ved skilsmisse, går ut på det samme, finnes det noen forskjeller:

  • Mens de fortsatt er gift, er menn mer tilbøyelige til å bagatellisere alvoret i ekteskapsproblemene. Deres overraskelse over skilsmissen kan føre til en følelse av ustabilitet.

  • Menn er mindre tilbøyelige til å uttrykke sine følelser, og derfor er det også mindre sannsynlig at de vil lære av sine erfaringer.

  • Menn pleier å være handlingsorienterte, og er derfor ofte mindre tilbøyelige til å søke rådgivning. I stedet begraver de følelsene med lange arbeidsdager eller å fordype seg i en hobby.

  • På grunn av økonomiske bekymringer og slaget mot egoet deres, opplever noen menn utfordringer som depresjon, vektøkning, eksperimentering med alkohol og stadig mindre aktivitet i Kirken.

Den eneste trygge veien gjennom en skilsmisse er å holde seg trofast mot evangeliet. Sunne tilpasninger krever en evne til å være snill når du kanskje ikke føler for det, beholde selvtillit og selvfølelse, være i stand til å tåle vonde følelser samtidig som du fortsetter å fungere, være tålmodig med andre involverte, være rettferdig og ikke hevngjerrig, og ha et solid åndelig fundament som kan bringe deg nærmere Herren, som har “gjennomgått” alt, og hvis forsoning er i stand til å helbrede og løfte deg (L&p 122:8).

Uansett hvem som var mest skyld i skilsmissen, vil ikke helbredelsen komme før det finnes omvendelse og tilgivelse. President Dieter F. Uchtdorf, annenrådgiver i Det første presidentskap, har sagt: “Vi må gi slipp på våre klagemål… Husk at himmelen er full av dem som har dette til felles: De er tilgitt. Og de tilgir.”2

Oppretthold forholdet til barna

Kanskje ingenting annet fører til mer maktkamp enn spørsmålet om foreldrerett. Når barn tilbringer mesteparten av sin tid sammen med mor, er det lett for en far å føle at han bare har blitt en besøkende til sine egne barn. Dette kan få ham til å føle seg maktesløs og styrt av systemet. Hvis det ikke finnes sannsynlighet for overgrep eller annen skadelig omgang, klarer imidlertid barn seg best når de opprettholder forholdet til begge foreldrene. Heldigvis lærer de fleste tidligere ektefeller å samarbeide til beste for sine barn.

Regelmessig kontakt med barna skulle være høyt prioritert, uansett avstand eller gjengifte. Selv om den avsatte tiden ikke er alt du ønsker deg, skulle du gjøre besøkene positive, og aldri si negative ting til barna om moren deres. Barn vil med størst sannsynlighet klare å tilpasse seg foreldrenes skilsmisse når mor og far er villige til å sette barnas lykke og stabilitet foran sine egne såre følelser.

Fortsett å være aktiv i Kirken

Bilde
illustration of a hand holding on to the iron rod

Noen menn har sagt at ingenting rystet deres vitnesbyrd så hardt som skilsmissen. Dette gjelder spesielt hvis de har vært trofaste i aktivitet i Kirken og har bedt inderlig om en løsning på ekteskapsproblemene. Denne følelsen av å bli rystet kan gjøre at en mann føler ubehag ved tilstedeværelse i kirken, spesielt om han tror at andre antar at han har vært utro mot sin hustru.

Likevel gjør fortsatt aktivitet i Kirken at vi blir påvirket av riktige prinsipper og omgitt av omsorgsfulle mennesker. Hvis Kirkens medlemmer ikke synes å rekke ut en hånd til deg, må du ikke bli støtt. De vet sannsynligvis ikke hva de skal gjøre eller si. Vær tålmodig og ta selv kontakt med andre. Finn et støttenettverk. Rådfør deg med din quorumspresident, biskop eller stavspresident, og vurder profesjonell rådgivning, for eksempel ved Kirkens familiekontor, hvis det er tilgjengelig. Dette vil hjelpe deg å granske din egen adferd og se ting klarere.

Skilte menn er velkommen i Kirken på lik linje med gifte menn. Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum har sagt: “Det er mange gode medlemmer av Kirken som har blitt skilt,” og han understreket at “med mindre et skilt medlem har begått alvorlige overtredelser, kan han eller hun bli berettiget til tempelanbefaling på grunnlag av de samme verdighetsnormer som gjelder andre medlemmer.”3

Vi kan vokse ved hjelp av vanskeligheter

Enkelte menn sier at selv om de aldri ønsker å gå gjennom en slik opplevelse igjen, har de lært av den. De kommer over det, og går videre med livet. En slik tilnærming ble uttrykt av denne mannen som jeg hadde i terapi: “Jeg har fortsatt vanskelig for å begripe at jeg er en skilt mann, men det er jeg. Jeg hadde aldri ventet det, men det skjedde, og jeg godtar det. Mitt mål nå er å gjøre alt jeg kan for å holde meg trofast mot Kristus, bygge et sterkt nytt ekteskap, og være så godt et eksempel for mine barn og stebarn som jeg kan.”

Noter

  1. Boyd K. Packer, “Troens skjold,” Lys over Norge, juli 1995, 8.

  2. Dieter F. Uchtdorf, “De barmhjertige skal finne barmhjertighet,” Liahona, mai 2012, 77.

  3. Dallin H. Oaks, “Skilsmisse,” Liahona, mai 2007, 70.