Derfor vet jeg
Min invitasjon til frelse
Illustrasjon: Roger Motzkus
Som ung mann besøkte jeg mange kirkesamfunn og ble forvirret fordi de alle hadde forskjellige tolkninger av Skriftene. Jeg følte ikke godt ved den uærbødighet jeg fant i noen av dem, så jeg ga opp å prøve å finne en kirke å gå i.
Flere år senere ble en venn av meg, Cleiton Lima, døpt inn i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Han nevnte ikke dette for meg selv om vi var gode venner, men etter hvert som tiden gikk, begynte jeg å se forandringer i ham. På søndager pleide jeg å komme hjem til ham om morgenen slik at vi kunne spille fotball, men nå fant jeg ham aldri hjemme. Dette skjedde to eller tre søndager på rad. Til slutt fortalte Cleiton meg at han ikke lenger kunne spille fotball på søndager fordi han respekterte Herrens dag. Jeg sa: “Denne kirken gjør deg gal.”
Da inviterte Cleiton meg med i kirken. Jeg ga ham en unnskyldning fordi jeg fortsatt var skuffet med hensyn til religion. I 10 måneder hadde Cleiton med seg misjonærer hjem til meg for å undervise meg, men jeg unnskyldte meg alltid eller sa at jeg var for opptatt. Men han ga aldri opp.
En dag i juni inviterte han meg med på en kirkedans. Jeg ertet ham: “Kommer det til å være gratis mat og mange jenter?” Han lo og sa ja!
Jeg må innrømme at magen min overvant meg. Jeg gikk i kirken og elsket det. Jeg ble ønsket velkommen av alle, spiste mye og ble interessert i å delta på et møte. Da jeg kom til kirken på søndag, møtte jeg mange mennesker og hørte deres vitnesbyrd. Jeg var ikke kjent med Mormons bok, men jeg følte Herrens ånd da forskjellige medlemmer av Kirken vitnet: “Jeg vet at Mormons bok er sann, at dette er Jesu Kristi Kirke og at Joseph Smith var en profet kalt av Gud.” Jeg hadde aldri følt meg bedre. Jeg ønsket fortsatt ikke å møte misjonærene, men dette vitnesbyrdsmøtet gjorde inntrykk.
Uken etter inviterte Cleiton meg igjen med til kirken. Jeg kunne ikke fordi jeg hadde en annen avtale. Jeg kunne se hvor trist han ble da jeg fortalte ham at jeg ikke visste om jeg kunne gå.
På søndag morgen våknet jeg imidlertid med et ønske om å gå i kirken. Jeg sto opp klokken 06.50, noe som var vanskelig for meg, og jeg gjorde meg klar og ventet på Cleiton. Han ble overrasket da han så at jeg var kledd og ventet på ham. Den søndagen underviste biskopen om prestedømmet. Jeg følte Ånden sterkt og fikk en tilskyndelse om at jeg skulle motta misjonærleksjonene. Før Unge menns møte var over, visste jeg at jeg skulle bli døpt.
Da kirken var slutt, sa jeg til Cleiton: “Jeg ønsker å bli døpt!”
Han trodde jeg spøkte. Men så sa han: “Hvis jeg ringer eldstene, vil du møte dem?” Jeg svarte ja.
Jeg ble undervist av flotte eldster. Da jeg hørte gjenopprettelsens budskap, fikk jeg en enda sterkere bekreftelse på at jeg skulle bli døpt. Men jeg ønsket selv å få vite om Mormons bok var sann. Eldstene markerte Moroni 10:3-5 i min Mormons bok og oppfordret meg til å be og spørre Gud om den er sann.
Neste kveld kom jeg på at jeg ennå ikke hadde lest Mormons bok. Da jeg begynte å lese, følte jeg en veldig sterk ånd. Jeg ba, og før jeg var ferdig, visste jeg at Mormons bok er sann. Jeg er takknemlig til Gud for at han besvarte min bønn. Jeg ble døpt i juli 2006.
Senere var jeg på misjon i BrasilCuiabá misjon, og min venn Cleiton virket i Brasil Santa Maria misjon. Vi gjorde det Cleiton gjorde for meg – innbød folk til å komme til Kristus og hjalp dem å motta det gjengitte evangelium ved å utøve tro på Jesus Kristus, omvende oss, bli døpt og motta Den hellige ånd. Dette er virkelig veien til frelse.
La oss alltid invitere våre venner og slektninger til å lære om dette evangeliet, for Frelseren inviterte alle da han sa: “Kom til meg” (Matteus 11:28). Jeg vet at dette er Jesu Kristi Kirke, og at tiden er kommet til å invitere alle til å komme til ham.