Drikk av kilden

Av Aaron L. West

Redaktør, Kirkens publiseringstjenester

Jesus Kristus er kilden med levende vann.

Når vi snakker om templers skjønnhet, nevner vi vanligvis spir, vinduer og veggmalerier. Vi snakker ærbødig om døpefonter, begavelsesrom, beseglingsrom og celestiale rom.

Men når en profet innvier et tempel for Herren, innvier han hele bygningen, ikke bare de vakre delene som alle legger merke til. I innvielsesbønnen for Kansas City Missouri tempel sa president Thomas S. Monson: “Vi innvier grunnen som dette templet står på. Vi innvier alle deler av dette vakre byggverk, fra de usette sokler til den majestetiske engelen Moroni som kroner dets høyeste punkt.”¹ Da president Joseph Fielding Smith holdt innvielsesbønnen for Ogden Utah tempel, innviet han “grunnmuren, vegger, gulv, tak, tårnet og alle deler av bygningen,” og han ba om beskyttelse for “alle mekaniske deler, belysning og inventar, ventilasjonssystem og heiser og alle ting som hører til denne bygningen”.²

Jeg er takknemlig for at Herren inspirerer sine profeter til å innvie alle deler av hvert tempel. Selv om en dørhengsel eller en lysarmatur åpenbart er av mindre betydning enn et alter i et beseglingsrom, bidrar slike mindre deler til templets grunnleggende, opphøyende hensikt.

En av disse mindre delene har hjulpet meg å lære en varig lærdom. Jeg var i Salt Lake tempel en dag og forberedte meg til å forlate garderoben etter å ha deltatt i en ordinans for de døde. Jeg la merke til en drikkefontene og kjente at jeg var tørst, så jeg bøyde meg ned for å ta en kjapp slurk. Et budskap kom til mitt sinn:

Du drikker dette vannet i templet, men drikker du egentlig det levende vann som er tilgjengelig her?

Det var ikke en dundrende fordømmelse – bare en mild irettesettelse og et spørsmål som gjennomtrengte sjelen.

Mitt svar på dette spørsmålet var nei. Jeg drakk ikke helt og fullt av templets levende vann. Jeg måtte innrømme at jeg hadde latt tankene vandre noen minutter tidligere mens jeg mottok ordinanser for de døde. Selv om jeg hadde gjort et godt arbeid for mennesker som trengte min hjelp, hadde jeg ikke latt meg selv motta all den hjelpen jeg trengte.

Hver gang jeg går i et tempel nå, ser jeg etter en drikkefontene og stopper for å drikke litt. Jeg tenker etter hvor dypt jeg drikker av kilden med levende vann. Mitt svar: Fortsatt ikke dypt nok. Men min tørst er økende.