Å velge den bedre del
Noen ganger må man gi opp noe bra for noe bedre.
En dag overrasket Zoltán Szücs av Szeged fra Ungarn sin kajakktrener ved å fortelle ham at han ikke ville reise til Tyskland for å delta i en konkurranse.
“Det var på samme dag som min dåp, så jeg sa nei,” sier Zoltán.
I en alder av 17 hadde Zoltán vunnet mange konkurranser i kajakk. Det er en populær idrett i Ungarn, og Zoltán var god – god nok til at han hadde en reell mulighet til å bli profesjonell. I tillegg til å bestemme seg for å gå glipp av bare én konkurranse, skulle Zoltán snart slutte helt med kajakk. Han hadde noe bedre å gjøre.
Kajakk hadde vært bra for Zoltán. Etter å ha samarbeidet med treneren sin i mange år, hadde han lært selvkontroll, lydighet og hardt arbeid. Zoltán hadde også lært å unngå stoffer og vaner som ville skade hans prestasjoner. Det var ikke noe lett liv. Det var ensomt, og å bli proff ville ta enda mer tid. Profesjonelle trener 12 timer om dagen og må konkurrere på søndag.
“Kajakk tok det meste av min tid,” sier Zoltán. “Jeg var fanatisk. Dermed gikk jeg glipp av mye annet i livet mitt.”
Det var derfor Zoltán besluttet at han ikke kunne vie seg til både evangeliet og kajakkpadling. I 2004 fortalte han treneren at han ikke ville komme på kajakk-trening mer.
Tidligere samme år hadde misjonærene begynt å undervise Zoltáns mor. Han var ikke med på leksjonene. Han sa motstrebende ja til sin mors invitasjon til hennes dåp. Men hans hjerte ble grepet av det han følte da han kom inn i kirkebygningen. Zoltán sa ja til å møte misjonærene, dels fordi han kunne identifisere seg med dem.
“Misjonærer var interessante for meg fordi de var normale mennesker, men levde etter en høyere norm,” sier han.
På grunn av den høyere normen som Zoltán allerede etterlevde som kajakkpadler, var det lett for ham å innse at evangeliets læresetninger var verdifulle. Han ble døpt to måneder senere.
Først trodde han at han kunne fortsette med kajakk, bare han unngikk konkurranser på søndager. Men fordi han er den typen som ønsker å gjøre det ordentlig når han først forplikter seg til en aktivitet eller kurs, valgte han å slutte helt med kajakk.
Han prøvde en gang å padle som hobby etter sin dåp. Da han gjorde det, spurte treneren ham om han ville undervise andre og organisere turer ettersom han ikke ville konkurrere. Men han ønsket ikke å ha forpliktelser til kajakk – eller noen annen aktivitet – som kunne komme i veien for hans liv som disippel.
Så Zoltán la padleåren på hyllen og viet seg til tjeneste i Kirken i en beslutning som minner om en president Howard W. Hunter (1907-95) gjorde da han giftet seg. President Hunter var en dyktig musiker som spilte en rekke instrumenter. På kveldene hadde han spilt i et orkester, men livsstilen til hans omgangsvenner var i strid med evangeliets normer. Så president Hunter la bort sine instrumenter og tok dem bare frem en gang iblant når familien sang sammen.1
Zoltán savner kajakkpadling, men han innså at hans kjærlighet til kajakk var sterk nok til å konkurrere med, og muligens overvinne, hans kjærlighet til Herren om han holdt seg for nær idretten.
Det samme prinsippet kan gjelde for enhver aktivitet som bringer oss bort fra den Gud ønsker at vi skal være. For hver enkelt av oss kan det være bedre å gå gjennom livet uten visse ting – selv om det er gode ting – istedenfor å risikere vårt evige liv for å ha dem.
“Kirken ble mitt liv,” sier Zoltán. “Når jeg visste at kajakk ikke kunne være et levebrød hvis jeg ønsket å være aktiv, og at det bare ville være en hobby, var det lett å slutte med det. I stedet ønsket jeg å fokuser på min himmelske Fader.”
Zoltán begynte å studere evangeliet med samme intensitet som han bringer til alt han gjør. Han satte seg som mål å reise på misjon. Han ønsket å bli i sitt eget land og undervise andre.
Han utførte en misjon i Ungarn, og arbeider nå som engelsklærer på videregående skole. Han fortsetter å sette sine prioriteringer med evangeliet som utgangspunkt. “Det er visse ting vi må gi opp fordi de kommer i veien for Gud,” sier han. “Det er lett å gi opp det dårlige når vi vet at vi burde det. Vi skjønner imidlertid ofte ikke når vi bør gi opp noe bra for noe bedre. Vi tror at fordi det ikke er dårlig, kan vi holde på det og fortsatt følge Guds plan.” Men Zoltán vet at vi må gi opp det gode hvis det hindrer oss i å følge Guds plan for oss.
Zoltán Szücs fra Szeged i Ungarn sluttet med kajakk for å få mer tid til evangeliet.
Over: foto © Thinkstock; under: foto: Adam C. Olson