En ærlig tiende, en stor velsignelse
Da jeg var nesten 17 år, ble jeg døpt inn i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og fikk et ønske om å tjene Herren på misjon. Da jeg fikk mitt misjonskall noen år senere, ble jeg kalt til å forlate Peru og forkynne det gjengitte evangelium i Salt Lake City.
Samtidig som jeg tenkte på den store velsignelsen det ville være å reise på misjon, veide mange ting jeg ville trenge tungt på meg: Dokumenter, pass, visa, klær og, naturligvis, penger. Jeg arbeidet, men tjente ikke nok. Jeg var desperat! Da det var bare halvannen måned igjen til jeg skulle reise, hadde jeg bare en liten del av det beløpet jeg trengte. Det eneste jeg kunne gjøre, var å vende meg til Herren i bønn.
Siden jeg ikke tjente særlig mye, var tienden jeg betalte hver måned, mager. Men jeg forsto snart at Herren ikke bryr seg om at beløpet er lite. Han er opptatt av at vi betaler de 10 prosentene han har bedt om. Jeg følte meg overbevist om og sikker på at hvis jeg fortsatte å betale tiende, ville Herren sørge for det jeg trengte.
Alle brikker begynte å falle på plass. Jeg fikk to ekstrajobber og mottok dokumentene jeg trengte. Mange medlemmer i menigheten, spesielt søstrene i Hjelpeforeningen, hjalp med andre nødvendigheter. Og medlemmer i staven tilbød seg også å hjelpe. Da jeg dro på misjon, hadde jeg det jeg trengte.
Som heltidsmisjonær underviste jeg om tiendeloven og dens løfter (se Malakias 3:10) med takknemlighet og vitnesbyrd.
Illustrert av Scott Greer