Budskap fra Det første presidentskap
Hvor stor skal ikke din glede være
Få gleder i livet er større og varer lenger enn å vite at du har hjulpet andre å ta imot Jesu Kristi gjengitte evangelium. Ethvert medlem av Kirken har anledning til å oppleve slik glede. Da vi ble døpt, lovet vi at vi ville «stå som Guds vitner til alle tider og i alle ting og på alle steder [vi] måtte være, like til døden, så [vi] kan bli forløst av Gud og bli regnet blant dem som får del i den første oppstandelse, så [vi] kan få evig liv (Mosiah 18:9).
Alle medlemmer godtar en del av påbudet som er gitt Kirken om å bringe Jesu Kristi evangelium til verden, hvor de enn er og så lenge de lever. Herren sa det tydelig: «Se, jeg sender dere ut for å vitne og advare folket, og det tilkommer enhver som er advart, å advare sin neste» (L&p 88:81). Heltidsmisjonærer skal kunne undervise dem som ennå ikke er medlem av Kirken. Kirkens medlemmer skal kunne finne dem som Herren har forberedt til å bli undervist av misjonærene.
Vi trenger å vise tro på at Herren har forberedt folk rundt oss til å bli undervist. Han vet hvem de er og når de er klare, og han kan lede oss til dem ved Den hellige ånds kraft og gi oss ord til å innby dem til å bli undervist. Løftet Herren ga en misjonær i 1832, er også det løftet han gir oss med hensyn til påbudet om at vi skal finne personer som er klare til å bli undervist av misjonærene: «Jeg vil sende ham Trøsteren, som skal lære ham sannheten og den vei han skal gå, og hvis han er trofast, vil jeg igjen krone ham med kornbånd» (L&p 79:2–3).
Og løftet om stor glede til den trofaste misjonær gis også til de av oss som er trofaste medlemmer og som av hele vår sjel går inn for misjonærarbeidet:
«Og nå, hvis deres glede vil bli stor med én sjel som dere har bragt til meg i min Faders rike, hvor stor skal ikke deres glede bli om dere skulle bringe mange sjeler til meg!
Se, dere har mitt evangelium fremfor dere, og min klippe og min frelse.
Be til Faderen i mitt navn med fast tro på at dere skal få, og dere skal ha Den Hellige Ånd som åpenbarer alt som menneskenes barn trenger» (L&p 18:16-18).
I tillegg til at Den hellige ånd hjelper oss å se og innby dem som er klare til å bli undervist, har Herren kalt og lært opp ledere til å veilede oss. I et brev datert 28. februar 2002 la Det første presidentskap større ansvar for misjonærarbeidet på biskoper og menigheter.1 Ved hjelp av menighets- eller grensrådet utarbeider prestedømmets utøvende komité en misjonærplan for enheten. I den planen finnes forslag til hvordan medlemmer kan finne slike som er klare til å bli undervist av misjonærene. En person blir kalt til menighetens eller grenens misjonsleder. Denne misjonslederen har nær kontakt med heltidsmisjonærene og deres undersøkere.
Det er mange måter du bedre kan oppfylle din personlige plikt på for å hjelpe til med å finne personer som misjonærene kan undervise. Den enkleste måten vil være den beste.
Be om å bli ledet av Den hellige ånd. Snakk med lokale ledere og misjonærer, be om deres forslag og lov dem at du vil hjelpe dem. Oppmuntre dem som er involvert i dette arbeidet sammen med deg. Og vær et vitne til alle tider med det du sier og gjør, om at Jesus er Kristus og at Gud besvarer bønner.
Jeg vitner om at Den hellige ånd vil lede deg til dem som søker sannhet, når du ber og går inn for å få denne veiledning. Og jeg vet av erfaring at din glede vil være varig sammen med dem som velger å ta imot evangeliet og deretter vedblir i tro.
Fotoillustrasjon: Welden C. Andersen
Lengst t.v.: Illustrert av Steve Kropp. T.v.: Illustrasjoner: Dilleen Marsh