Redd de tapte får
Tidlig på våren for mange år siden hadde min hustru og jeg anledning til å kjøre gjennom den vakre Star Valley i Wyoming, USA. Det var en nydelig vårmorgen, og naturen og landskapet var inspirerende.
Da Jackie og jeg kjørte inn i Star Valley, frydet vi oss over å se en tilfeldig flokk sauer med mange små lam. Det er ikke mye som er mer inntagende enn et lite lam. Da vi kjørte videre på den travle veien, så vi et lite lam utenfor gjerdet nær veikanten. Det løp febrilsk frem og tilbake mot gjerdet og prøvde å komme seg tilbake til flokken. Jeg antok at dette lille lammet var lite nok til å ha presset seg gjennom en åpning i gjerdet, men nå var ute av stand til å finne veien tilbake.
Jeg var sikker på at hvis vi ikke stanset for å redde lammet, ville det til slutt gå ut i veien og bli skadet eller drept. Jeg stanset bilen og sa til Jackie og våre reiseledsagere i baksetet: «Vent her. Dette tar bare et øyeblikk.»
Med min totale mangel på erfaring med lam antok jeg naturligvis at det forskremte lammet ville bli glad for å se meg. Jeg hadde jo til hensikt å hjelpe det. Jeg kom for å redde dets liv!
Men til min skuffelse var lammet redd og totalt utakknemlig for mine anstrengelser for å redde det. Da jeg nærmet meg, løp den lille kroppen bort fra meg så hurtig den bare kunne langs gjerdet. Da Jackie så mitt problem, kom hun seg ut av bilen for å hjelpe. Men ikke engang to av oss kunne utmanøvrere det hurtige, lille lammet.
På dette tidspunktet kom paret i baksetet, som hadde moret seg stort over oppvisningen, seg ut av bilen og sluttet seg til redningsforsøket. Til slutt klarte vi ved felles innsats å sperre det forskremte lille lammet inn mot gjerdet. Da jeg bøyde meg ned for å løfte det opp i mine rene reiseplagg, merket jeg straks den umiskjennelige fjøslukten som hang ved lammet. Da begynte jeg å undres om anstrengelsen virkelig var verdt det?
Da vi løftet lammet opp og over gjerdet i sikkerhet, kjempet og sparket det av alle sine krefter. Men et øyeblikk etterpå hadde det funnet sin mor og presset seg tett og trygt inn til hennes side. Med litt medtatte klær, men med stor tilfredshet og fred fordi vi hadde valgt riktig, kjørte vi videre.
Jeg har tenkt over denne hendelsen mange ganger siden. Jeg undres om vi ville ha gjort en tilsvarende innsats for å redde en utakknemlig, mindre aktiv nabo. Jeg håper det! «Hvor meget mer verd er ikke et menneske enn en sau?» spurte Frelseren (Matteus 12:12). I alle grener, menigheter og staver finnes tapte lam som er i faresonen.
Ved å erstatte ordene noe å gjøre med noen å redde i salmen «Har på jorden jeg gjort noe godt idag?» ber jeg dere tenke over hvordan den kan anvendes på å redde tapte lam:
Alltid finnes det noen å redde her,
vi vil alle anledning få.
La den ei går forbi, og unnskyldninger gi,
for husk du for tronen skal stå.1
Vår neste kan synes utakknemlig, skremt eller uinteressert i å bli reddet. Og vår innsats for å redde dem kan kreve tid, anstrengelse, energi og andres støtte og hjelp. Men denne innsats vil bli belønnet med evige velsignelser. Herren har lovet at om så er at vi «bare bringer én sjel til [ham], hvor stor skal ikke [vår] glede være med ham i [vår] Faders rike» (L&p 18:15).