Ungdom
Sjekk dekket
Da jeg var 15 år, reiste min familie og jeg på ferie fra vårt hjem i Arizona til USAs midtstater. Vi kjørte gjennom mange delstater, bla. Kansas, Texas, Arkansas, Missouri og Illinois.
Ferien var vellykket. Vi lærte å sette pris på hverandres selskap under de lange kjøreturene fra sted til sted.
Da vi en kveld stanset ved en restaurant, var vi alle ivrige etter å få noe å spise. Da vi gikk ut av bilen, fikk jeg plutselig en stille, men kraftig innskytelse som sa meg at jeg skulle se på bakdekket til bilen. Jeg begynte å gå mot restauranten, men kunne ikke riste av meg følelsen. Jeg så meg bakover over skulderen og stoppet så. Innskytelsen kom igjen til meg: «Sjekk bakhjulet.» Den var så kraftig at jeg ikke kunne ignorere den.
Jeg nærmet meg baksiden av bilen og hørte en hvislende lyd. Ganske riktig, det bakre høyre dekk var utett og ville snart bli flatt. Jeg løp etter min far, som allerede hadde gått inn i restauranten sammen med resten av familien.
Far kjørte bilen til en bensinstasjon nede i veien før dekket var helt flatt. Siden dekket ikke var skadet, var det rimelig og raskt å få det reparert. Og vi fikk reparert det bare noen minutter før bensinstasjonen skulle stenge for kvelden. Jeg vet ikke hva som ville ha skjedd hvis jeg hadde ignorert tilskyndelsen. Men jeg vet at fordi jeg reagerte, kunne vi fortsette turen vår trygt og behagelig.
Etter denne episoden har jeg alltid vært sikker på Den hellige ånds kraft og hvor velsignet vi er som medlemmer av Kirken fordi vi har denne spesielle kommunikasjonskanalen. Jeg er takknemlig for denne erfaringen, for den vil jeg huske, og den vil for alltid minne meg på at vår Fader i himmelen elsker, har omsorg for og våker over alle sine barn.