Entusiasmen for berikelse brer om seg i Hjelpeforeningen
Det å bygge et forent søsterskap og styrke familier, er fokuset for de nye retningslinjene for aktiviteter for hjem, familie og personlig berikelse som trådte i kraft i januar i fjor, ifølge Hjelpeforeningens generalpresidentskap, Bonnie D. Parkin, Kathleen H. Hughes og Anne C. Pingree.
«Både lederne og søstrene som deltar er begeistret når de forstår at dette er en uformell måte kvinner kan komme sammen og utvikle vennskap, så vel som finne måter å styrke familien på,» sa søster Pingree, som fører tilsyn med hjem, familie og personlig berikelse. «Når dette skjer blir alle velsignet – hver enkelt, familiene og menigheten.»
Idet hun viste til brevet fra Det første presidentskap av august 2005 som kunngjorde de nye retningslinjene for møter og aktiviteter for hjem, familie og personlig berikelse, sa søster Pingree at generalpresidentskapet ser av rapporter fra hele Kirken at søstrene begynner «å forstå hvordan man kan styrke familien gjennom aktiviteter for hjem, familie og personlig berikelse. De nye retningslinjene var også ment å skulle gi økt fleksibilitet på lokalplan.»
På et møte med Church News, sammen med Connie Cannon og Helen Thiriot, medlemmer av generalutvalget, sa søster Pingree at lokale ledere i Hjelpeforeningen skal gjøre følgende når det gjelder berikelsesaktiviteter:
-
Vurdere og avgjøre behovene til søstrene i en gitt menighet eller gren.
-
Ønske innspill fra søstrene velkommen.
-
Involvere lokale prestedømsledere. Biskoper og grenspresidenter har god oversikt over behovene til enkeltmedlemmer og familier.
-
Planlegge med et mål og ved hjelp av bønn.
Mange eksempler som Hjelpeforeningens hovedkontor får høre om, viser at dette skjer. Gail McHardy, Hjelpeforeningens president i Houston gren, St. Robert Missouri stav, gjorde det å få nye ideer til gjenstand for bønn sammen med sine rådgivere. «Ånden var helt klart til stede for å hjelpe oss,» sa hun under en telefonsamtale.
Med grenspresidentens støtte presenterte hun så disse ideene for søstrene i grenen. Hun ble overrasket over å finne ut at den mest populære aktiviteten var et kurs i amerikansk tegnspråk. En annen søster i grenen hadde tatt flere kurs i tegnspråk og takket ja til å holde dette kurset.
«Grenspresidenten har sagt ja til å la dem tolke for koret snart,» sa søster McHardy. Hun la til at én søster nylig hadde blitt aktiv i Kirken igjen, og ved å delta i dette kurset, «følte hun mye større tilhørighet til Hjelpeforeningen».
Sue Gaskill, berikelseslederen i Holladay fjerde menighet, Salt Lake Holladay syd stav, søkte hjelp fra «spesialister» i menigheten. Ved hjelp av datakunnskapene til Sue Gygi og Julie Rawlings, har menigheten startet et slektshistorieprosjekt. Søstrene Gygi og Rawlings drar hjem til andre søstre og hjelper dem å installere slektshistorieprogramvare og hjelper dem å komme i gang. 12. september 2006 gikk søstrene i Hjelpeforeningen i templet, og hver av dem utførte arbeid for minst én av sine forfedre.
Søster Gaskill sa de også spiste lunsj sammen med kvinner som er bundet til hjemmet. Hun la til at morsomme, men meningsfylte aktiviteter under Åndens veiledning, har hjulpet de yngre søstrene «å innse hvor morsomt det kan være i Hjelpeforeningen».
Andre aktiviteter som foregår over hele Kirken, er blant annet:
En gren i Mexico som lærer kvinnene å klippe barnas hår, lage mat og grunnleggende sying, for slik å bidra til familiens budsjett.
En menighet i Blackfoot, Idaho, som holder kurs i å sy sømmelige ballkjoler.
En menighet i Salt Lake City med mange nygifte som holder kurs i å styrke ekteskapet og holde seg til et budsjett.
En stav i Arizona som underviser spansktalende barn og mødre i engelsk.
En menighet for enslige voksne i Salt Lake City som holder jobbsøkekurs.
«Jeg tror at gjennom vennskap og mål som styrker og bygger opp både søstrene og familiene,» sa søster Pingree, «kan vi føle Herrens kjærlighet i større grad både personlig og i våre familier.»
Tilpasset fra Church News 19. august 2006.