Nye venner
Et godt sted å bo – Naomi Hug i Münchenstein, Sveits
Naomi Hug, 10, er like gammel som menigheten sin. På menighetens 10-årsdag holdt hun sin første tale på et nadverdsmøte. Hun ble overrasket over at hun følte trang til å gråte! «Ånden var så sterk, jeg klarte ikke å fortelle hvor sterkt jeg følte den,» skrev hun i dagboken sin. Hun fortalte menighetens medlemmer: «Jeg er takknemlig for at jeg er født i Kirken. Jeg føler at det er et godt sted å være.»
Naomi gjør den sveitsiske landsbyen hvor hun bor, bedre ved at hun deler sine talenter, sitt vitnesbyrd og smil med folk som bor der.
Naomis favoritthobby er å plukke og sette sammen blomster. Hennes bestemor, som har en blomsterforretning, lar henne få hjelpe til. Når hun blir spurt om hun har en yndlingsblomst, smiler hun og rynker pannen. «Ja, men jeg vet ikke hva den heter!»
De andre besteforeldrene hennes bor i Zollikofen, omtrent en times kjøring fra Münchenstein. Hennes bestefar er president for Bern Sveits tempel, som ligger i Zollikofen. Hele familien drar dit på julebesøk, så Naomi får treffe slektningene sine og besøke templet også.
Hun har fire søstre: Natascha, 9, Marica, 5, Sinja, 4, og Piera, 2. Hva er det beste med søstre? Naomi sier: «Når du har lyst til å spille et spill, kan du ikke spille alene.»
Naomi og Natascha liker å spille med klinkekuler i hagen. «Men det er ikke så gøy at søsteren din vinner favorittkulene dine!» sier Natascha.
De liker også å spille musikk sammen. Naomi slår trommer og Natascha spiller fløyte. De øver på instrumentene sammen med mange barn, eller cliquen, hele året, og har fremførelse i februar. Da har det sveitsiske folk karnevalsfeiring i tre dager, da de symbolsk skremmer vinteren på flukt og hilser våren velkommen. Natascha og Naomi har kostymer og marsjerer gjennom Basels gater mens de spiller.
Basel, like innenfor grensen til Frankrike og Tyskland, er nærmeste by fra Naomis landsby. Der kan man vandre i nær 1000 år gamle gater og se båter seile nedover Rhinen.
Sveits har fire nasjonalspråk – tysk, italiensk, fransk og rumensk – men de fleste skolebarna lærer også å snakke engelsk.
Naomi snakker tysk og engelsk, men skriver alle sine dagbøker på tysk. De hjelper henne å huske viktige begivenheter, som talen i Primær og dåpen. Akkurat nå lærer hun fransk og liker det svært godt – snart kan ikke foreldrene hennes snakke fransk i hennes nærvær når de vil fortelle hemmeligheter!
Familien Hug snakker engelsk på familiens hjemmeaften, slik de alltid gjør hjemme for at barna skal lære å snakke det mer flytende. På familiens hjemmeaften går de til en benk i skogen like ved huset. De kaller den «familiens hjemmeaftenbenk». Denne spaserturen er en yndet familietradisjon som er helt fra Naomis mor var liten.
Uansett språk prøver Naomi og hennes familie alltid å snakke kjærlig og vennlig. Kjærlighet får et godt sted til å føles som hjemme.