Selvhjulpenhet
Lære – Maksimal varighet: 45 minutter


Lære – Maksimal varighet: 45 minutter

Dagens drøfting:

Budsjett

Bilde
grafikk av hus

Kart for å lykkes med økonomiforvaltning

Drøft:Hvorfor tror du at “budsjett” er en vegg på Kart for å lykkes med økonomiforvaltning istedenfor et lag?

Les:I dag skal vi snakke om et av de viktigste verktøyene for å bygge økonomisk sikkerhet og bli selvhjulpen: å sette opp og effektivt bruke et budsjett. Et budsjett er en plan. Ved hjelp av et budsjett planlegger du hvordan du vil bruke pengene dine i en bestemt periode.

Å følge et budsjett vil hjelpe deg og familien din å ta kontroll over deres timelige liv, legge av det naturlige menneske (se Mosiah 3:19) og invitere Ånden inn i hjemmet deres. Budsjettering kan også hjelpe dere å beskytte familien mot vanskeligheter når dere bruker det til å sette av penger som beredskapsmidler, betale ned gjeld og spare til fremtidige utgifter.

Å sette opp og følge et budsjett er en troshandling. Vi kan ikke forutsi fremtiden, og kostnader stiger ofte uventet. Det er viktig å huske at et budsjett må være fleksibelt ‒ og stadig justeres og forbedres. Når du setter opp et budsjett denne uken, må du huske at det må gjennomgås og revideres jevnlig på deres regelmessige familieråd. Hvis dere går over budsjettet, må dere ikke gi opp! Det kan ta flere måneder med justeringer før dere har et effektivt budsjett.

1. Bygge et budsjett

Les:I følgende aktiviteter skal vi øve på å sette opp et budsjett.

I dag skal du anslå de ønskede beløpene basert på det du vet og det du har lært av å holde oversikt over dine inntekter og utgifter. En av forpliktelsene dine denne uken vil være å gjenta denne øvelsen med reelle tall ved å bruke tabellen på slutten av dette kapittelet.

For å bygge et budsjett begynner du med inntektene dine.

Les:Neste trinn for å sette opp et budsjett er å klassifisere og anslå utgiftene dine. Du har holdt oversikt over utgiftene dine og satt dem i kategoriene du opprettet i kapittel 1. Nå skal vi dele utgiftene våre i to typer: “Faste” og “Variable”. Nedenfor finner du noen eksempler.

Faste utgifter (F)

Variable utgifter (V)

Boliglån/leie

Offentlige tjenester

Avdrag på billånet

Dagligvarer

Forsikring

Spise ute

Tiende

Drivstoff og transport

Beredskapsmidler

Hjemmelager

Andre regninger

Underholdning

Faste utgifter

Les:Faste utgifter er et bestemt beløp og forandrer seg ikke. De fleste av disse utgiftene vil være månedlige, men det kan være noen som forekommer oftere eller sjeldnere. Faste utgifter kan ikke direkte kontrolleres av forbruksvaner. I stedet kontrolleres faste utgifter ved å vurdere situasjonen og gjøre endringer. En god måte å identifisere faste utgifter på er å spørre: “Forekommer denne utgiften regelmessig, og er denne utgiften på samme beløp hver gang?” Noen vanlige eksempler er boliglån, husleie, billån og visse utgifter som Internett, kabel-TV eller mobiltelefonregninger.

Det er også faste utgifter som ikke nødvendigvis er månedlige. Noen ganger forekommer utgiftene årlig, halvårlig eller kvartalsvis. Hvis du for eksempel betaler bilforsikring hver 6. måned eller livsforsikring hver 12. måned, er dette en fast utgift. For å tilpasse denne faste utgiften til budsjettet, deler du beløpet du betaler, med antall måneder mellom betalingene. Selv om du kanskje ikke betaler denne regningen månedlig, skal du sette av den nødvendige delen hver måned slik at du kan betale regningen når den forfaller.

Variable utgifter

Les:Variable utgifter er ikke på samme beløp hver måned. Det er noen variable utgifter som ikke direkte kontrolleres av forbruksvanene dine. For eksempel svinger utgifter som offentlige tjenester (vann, gass, strøm og så videre) med forbruket. Men selv om det månedlige beløpet kan variere, kan du likevel budsjettere for disse.

Når det gjelder budsjettering, er de viktigste variable utgiftene de du har mest kontroll over. Disse styres direkte av forbruksvanene dine. En god måte å identifisere mange av disse utgiftene på er å spørre deg selv: “Kjøper jeg dette fra en butikk (eller på Internett)?” For mange variable utgifter kan du velge å bruke mer eller mindre på disse områdene. Noen eksempler er dagligvarer, drivstoff, spise ute, mobiltelefoner og underholdning.

Eksempelbudsjett-aktivitet (med anslåtte beløp)

Beskrivelse

Type

Inntekt

Utgift

Saldo

Inntekt

(IA)

Saldo

Eksempelbudsjett

Beskrivelse

Type

Inntekt

Utgift

Saldo

Inntekt

(IA)

10 000

  • Tiende og offergaver

F

1100

8900

  • Én måneds beredskapsmidler

F

500

8400

  • Forsikring

F

800

7600

  • Leie

F

3000

4600

  • Offentlige tjenester

V

300

4300

  • Dagligvarer og mat

V

2300

2000

  • Avdrag på gjeld

V

800

1200

  • Transport

V

500

700

  • Underholdning

V

300

400

  • Diverse

V

400

0

Saldo

0

2. Balansere et budsjett

Les:Når du setter opp budsjettet, kan det hende du opplever at du har mer utgifter enn inntekter. Hvis dette er din situasjon, er du ikke alene. Og dette er et problem du kan løse. Det er to måter å løse denne utfordringen på: få større inntekt eller bruke mindre penger. I denne omgang skal vi snakke om hvordan vi kan bruke et budsjett for å hjelpe oss å bruke mindre ved å lære å kontrollere hvor mye vi bruker på våre ønsker.

Se på:“Continue in Patience” [Fortsett i tålmodighet], som finnes på srs.lds.org/videos. (Ingen video? Les side 66.)

Bilde
video-ikon

Drøft:Hvordan er du noen ganger som disse barna? Hvilket barn er du?

Snakk om budsjettering på familierådet ditt

Les:Eldste Robert D. Hales underviste: “En annen viktig måte vi hjelper våre barn å lære å være fremtidsrettede forsørgere på, er ved å sette opp et familiebudsjett. Vi skulle regelmessig gjennomgå familiens plan for inntekt, sparepenger og forbruk i familieråd. Dette vil lære våre barn å forstå forskjellen mellom ønsker og behov, og planlegge på forhånd meningsfylt bruk av familiens ressurser” Ensign eller Liahona, mai 2009, 9).

På familierådet denne uken kan du samarbeide med ektefellen din om å sette opp familiebudsjettet. Hvis du er enslig, eller hvis du ønsker mer hjelp, kan du rådføre deg med en venn, foreldre, et familiemedlem, en mentor eller et gruppemedlem. Det kan være lurt å bruke oversikten “Eksempel på familierådets drøfting” nedenfor.

Eksempel på familierådets drøfting

Husk å åpne og avslutte med bønn for å innby Ånden.

Del 1: Gjennomgang

  • Hvor mye bruker dere i hver kategori?

  • Hvordan er budsjettering en troshandling?

Del 2: Planlegg

  • Sett opp et budsjett ved hjelp av instruksjonene i dette kapittelet. Fyll ut tabellen “Mitt budsjett” på side 67.

  • Er dere realistiske med hensyn til hver budsjettkategori?

  • Hvis det er nødvendig, hvor kan dere bruke mindre i budsjettet slik at det blir balansert eller slik at utgiftene kommer mer på linje med behovene eller verdiene deres?