Institutt
Kapittel 4: 1 Nephi 12–15

Kapittel 4

1 Nephi 12–15

Innledning

President Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum, talte om vår himmelske Faders ønske om å gi oss vårt hjertes rettferdige ønsker: “Intet budskap gis oftere og på flere måter i Skriftene enn ‘Be, og dere skal få’” (i Conference Report, okt. 1991, 26; eller Ensign, nov. 1991, 21). Nephi anvendte oppfordringen til å be om “å få se det [hans] far hadde sett, og [han] trodde at Herren var i stand til å åpenbare det for [ham]” (1 Nephi 11:1). Nephis rettferdige ønsker ble belønnet, for ikke bare nedtegnet han informasjon som var lik den vi har om Lehis syn, men han nedtegnet et stort syn om denne verden helt frem til de siste dager (se 1 Nephi 14:18–30). Dette synet var noe tilsvarende Johannes’ syn i boken Johannes’ åpenbaring i Det nye testamente. Mens du studerer Nephis syn, skulle du se etter profetier som har blitt eller vil bli oppfylt i historiens gang – ikke minst de som gjelder frafall, evangeliets gjengivelse i de siste dager og det godes endelige seier.

Kommentarer

1 Nephi 12:11. “Gjort hvite i Lammets blod”

  • Hvitt er et symbol på renhet, rettferdighet og hellighet. Vi må være helt rene om vi skal være som Frelseren. Hvite klær symboliserer at et menneske er kledd i renhet, eller at renhet er et kjennetegn på vedkommende. En slik renhet er kun mulig å oppnå gjennom Jesu Kristi sonoffer, hvor hans blod ble utgytt for våre synder.

  • President John Taylor (1808–87) talte om nødvendigheten av å gjøre noe mer enn bare å være medlem av Herrens kirke hvis vi skal bli tilstrekkelig verdige til å stå foran vår Fader i himmelen: “Det er noe som går litt lenger enn vi tror iblant, og det er at når vi hevder å være Herrens følgesvenner, når vi hevder å ha mottatt evangeliet og at vi lar oss styre av det, vil en slik ytring ikke ha noe å si med mindre vi har vasket våre kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Det er ikke nok for oss å være forbundet med Guds Sion, for Guds Sion må bestå av mennesker som er rene av hjertet og rene i livet og plettfrie for Gud. Det er i hvert fall det vi har som mål. Vi er ikke ennå der, men vi må komme dit før vi er rede til å arve herlighet og opphøyelse. Derfor vil skinn av gudfryktighet være lite verdt for hvem som helst av oss … Det er ikke nok for oss å akseptere evangeliet og samles her i Sions land og omgås Guds folk, være tilstede på våre møter og ta del i Herrens nadverd og prøve å fortsette uten å påføre oss selv for mye skyld. For til tross for alt dette, hvis vårt hjerte ikke er rett for Gud, hvis vi ikke er rene av hjertet for Gud, hvis vi ikke har rene hjerter og ren samvittighet og frykter Gud og holder hans bud, kan vi ikke, med mindre vi omvender oss, få del i disse velsignelsene jeg har snakket om, og som profetene bærer vitnesbyrd om” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – John Taylor [2001], 114).

1 Nephi 12–14. Oversikt

  • Følgende oversikt hjelper oss å visualisere viktige hendelser som førte til opprettelsen av Guds rike på jorden:

    Bilde
    Chart of Sequence of Events

    Hendelsesforløp som førte til opprettelsen av Guds rike

    Bilde
    Nephites’ last battle

    Den nephittiske nasjon tilintetgjort (se 1 Nephi 12:19–23)

    De nephittiske opptegnelser bevart (se 1 Nephi 13:35 40)

    Bilde
    Columbus

    Det lovede land oppdaget av hedningefolk (se 1 Nephi 13:12)

    Det lovede land kolonisert av hedningefolk (se 1 Nephi 13:13–16)

    Bilde
    Uavhengighetskrigen

    © Comstock.com

    En internasjonal krig i det lovede land (uavhengighetskrigen; se 1 Nephi 13:16–19)

    Hedningefolk som lytter til Herren, skal “regnes blant Israels hus” (evangeliets gjengivelse; se 1 Nephi 14:1–2)

    Bilde
    Joseph Smith and Oliver Cowdery translating

    Ny hellig skrift kommer frem (se 1 Nephi 13:35–40; 14:7)

    Kristi kirke gjenopprettet (se 1 Nephi 14:10–17)

1 Nephi 13:1–9. Den store og avskyelige kirke

  • “Når det gjelder Guds rike, oppretter djevelen alltid sitt rike samtidig for å gjøre motstand mot Gud” (Joseph Smith, i History of the Church, 6:364).

  • Eldste Bruce R. McConkie (1915–85) i De tolv apostlers quorum forklarte hva den store og avskyelige kirke er: “Benevnelsene djevelens kirke og den store og avskyelige kirke brukes om alle … organisasjoner, uansett navn eller natur – det være seg politiske, filosofiske, utdannelsesmessige, økonomiske, sosiale, brorskapsmessige, kommunale eller religiøse – som har til hensikt å lede mennesker inn på en kurs som fører bort fra Gud og hans lover, og dermed bort fra frelse i Guds rike” (Mormon Doctrine, 2. utg. [1966], 137–38).

  • En kommentator forklarte at den store og avskyelige kirke består av mer enn én enhet:

    “Ingen kjent enkeltstående kirke, trosretning eller gruppe troende oppfyller alle betingelser for å kunne kalles den store og avskyelige kirke: den må være opprettet blant hedningene; den må ha redigert og kontrollert Skriftenes utbredelse; den må ha drept Guds hellige, heriblant apostlene og profetene; den må stå i ledtog med sivile myndigheter og bruke deres politimakt til å påtvinge sitt religiøse syn; den må ha verdensherredømme; den må jage etter rikdom og seksuell umoral og den må bestå nært opp til verdens ende. Ingen enkeltstående trosretning stemmer overens med hele denne beskrivelsen. Babylons rolle har snarere blitt spilt av mange ulike organisasjoner, ideologier og kirkesamfunn til forskjellige tider …

    Kan vi da utpeke den historiske organisasjon som fungerte som den store og avskyelige kirke i kristendommens første tid? Denne organisasjonen må i så fall ha hatt sin opprinnelse i andre halvdel av det første århundre og ha utført mye av sin gjerning innen midten av det annet århundre.

    Denne perioden kan kalles kristendommens blindsone, for det er her det er bevart færrest primære historiske kilder. Vi har gode kilder om kristendommen på nytestamentlig tid, men så slukkes formelig lysene, og vi hører dempede lyder av en voldsom kamp. Når lysene kommer på igjen omtrent hundre år senere, ser vi at noen har flyttet på alle møblene og kristendommen har blitt noe helt annet enn den var i begynnelsen” (Stephen E. Robinson, “Warring against the Saints of God”, Ensign, jan. 1988, 38–39).

1 Nephi 13:12. “En mann blant hedningefolkene”

  • President Ezra Taft Benson (1899–1994) identifiserte denne mannen blant hedningefolkene som Christopher Columbus:

    “Gud inspirerte ‘en mann blant hedningefolkene’ (1 Nephi 13:12) som ble ledet av Guds ånd til å gjenoppdage Amerika og gjøre Europas innbyggere oppmerksomme på dette rike, nye land. Denne mannen var naturligvis Christopher Columbus, som vitnet om at han handlet ved inspirasjon.

    Bilde
    Christopher Columbus på skipsdekk

    © 1992 Robert Barrett

    ‘Vår Herre,’ sa Columbus, ‘åpnet mitt sinn, sendte meg ut på havet og ga meg styrke til å klare det. De som fikk høre om mine ambisjoner, kalte det dårskap, hånet meg og lo. Men hvem kan tvile på at Den hellige ånd inspirerte meg?’ (Jacob Wasserman, Columbus, Don Quixote of the Seas, s. 19–20.)” (The Teachings of Ezra Taft Benson [1988], 577).

  • President Gordon B. Hinckley (1910–2008) mente at Columbus var inspirert av Herren: “En rekke kritikere har uttalt seg mot [Christopher Columbus]. Jeg bestrider ikke at det var andre som kom til denne vestlige halvkule før ham. Men det var han som i tro tente en lampe for å se etter en ny vei til Kina, og som i prosessen oppdaget Amerika. Det var et fryktinngytende foretagende – å seile vestover over de ukjente havområder lenger enn noen annen i hans generasjon. Det var han som til tross for frykten for det ukjente og klager og nesten mytteri fra mannskapet, seilte videre med hyppig bønn til Den allmektige om veiledning. I sine rapporter til Spanias regenter forsikret Columbus gjentatte ganger at han foretok reisen til Guds ære og for å utbre den kristne tro. Det er på sin plass å hedre ham for hans usvikelige tro i usikkerhet og fare” (i Conference Report, okt. 1992, 73–74; eller Lys over Norge, jan. 1993, 50).

1 Nephi 13:12–19. Herrens hånd i USAs historie

  • President Joseph F. Smith (1838–1918) knyttet USAs grunnleggelse til evangeliets gjengivelse: “Den allmektige oppreiste denne store nasjon med sine allmektige henders kraft, for at det i de siste dager kunne bli mulig å opprette Guds rike på jorden. Om ikke Herren hadde beredt veien ved å legge grunnen for denne store nasjon, ville det ikke ha vært mulig (under de regjerende monarkiers stramme lovgivning og bigotteri) å ha lagt grunnen for hans store rikes komme. Herren har gjort dette” (Læresetninger i evangeliet, 5. utg. [1939], 343).

  • Eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum talte om hvordan Gud inspirerte Amerikas grunnleggere til å opprette en ny nasjon med religionsfrihet for alle som forberedelse for evangeliets gjengivelse: “Over et århundre [etter at Amerika ble oppdaget] ledet slike religiøse følelser grunnleggerne av en ny nasjon på det amerikanske kontinent. Under Guds hånd sikret de religionsfrihet for alle borgere med den inspirerte rettighetserklæringen. Fjorten år senere, 23. desember 1805, ble profeten Joseph Smith født. Forberedelsen til gjenopprettelsen var nesten fullført” (i Conference Report, okt. 2005, 94; eller Liahona, nov. 2005, 90).

1 Nephi 13:20–29. Klare og meget verdifulle sannheter fjernet fra Bibelen

  • Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum forklarte betydningen av “klare og meget verdifulle”: “Elementer … som manglet i Bibelen var både ‘klare og meget verdifulle.’ De var klare, enkle og tydelige, lette å forstå for menneskene. De var verdifulle på grunn av sin renhet og store og evige betydning for Guds barns frelse” (Christ and the New Covenant [1997], 5).

  • En lærer foreslo følgende forklaring på de forandringer som er gjort i Skriftene:

    “Så vidt vi vet forsvant originalmanuskriptene til Bibelen svært tidlig. Dette gjelder ikke minst Det nye testamente. Sir Frederic Kenyon, en av de viktigste tekstforskere på begynnelsen av 1900-tallet, ga følgende kommentar: ‘Originalmanuskriptet til en rekke av bøkene er forlengst borte. De må ha gått tapt allerede i Kirkens tidlige tid, for ingen kristen forfatter gjør noen som helst hentydning til dem.’ Kenyons uttalelse er spesielt viktig for oss fordi den innebærer at det i flere hundre år ikke har eksistert noe originalt bibelmanuskript som kunne rettlede leseren. Selv i de første tiårene av den opprinnelige kristne kirke virker det som om originaltekstene har vært borte …

    Engelen [i 1 Nephi 13:21–29] gjør det helt klart at han ikke snakker om håndens og øyets små feiltrinn, som kan føre til noen få feilplasserte bokstaver eller ord – ubevisste skrivefeil gjort av dem som gjorde avskrift av tekstene. Han tilskriver helt klart disse endringene til utspekulerte menns bevisste redigering [se 1 Nephi 13:27–28] …

    Når vi leser engelens ord, innser vi at verden aldri har hatt en komplett Bibel, ettersom den fikk massive – til og med katastrofale – brister allerede før den kom i omløp. I tillegg til omfattende bevisst forvanskning av Bibelen i den tidlige kristne epoke, har manuskriptene også gjennomgått gradvise og relativt milde endringer på grunn av ubevisste feil som religionsforskerne snakker om. Med andre ord har det vært to prosesser i sving: (1) en vesentlig, brå og bevisst redigering og forvrengning av teksten, og (2) en gradvis videreføring av varianter som har oppstått som en naturlig følge av kopiering og oversettelse” (Robert J. Matthews, A Bible! A Bible! [1990], 74–75).

    Joseph Smith sa at “mange viktige punkter som angår menneskets frelse var blitt tatt ut av Bibelen, eller var gått tapt før den ble samlet” (History of the Church, 1:245). Han sa også at Bibelen var korrekt slik “den kom fra originalforfatternes hånd,” men at “uvitende oversettere, skjødesløse avskrivere eller renkefulle og fordervede prester har begått mange feil” (History of the Church, 6:57.)

1 Nephi 13:32–40. Klare og verdifulle ting gjengitt

  • President James E. Faust (1920–2007) i Det første presidentskap talte om hvordan Kirkens standardverker har vært det viktigste middel til å gjengi tapte sannheter:

    “Apostelen Johannes så i et syn tiden da en engel skulle komme til jorden som en del av evangeliets gjengivelse. Denne engelen var Moroni, som viste seg for profeten Joseph Smith. Han viste Joseph stedet hvor gullplatene med oldtidsopptegnelsene lå. Joseph Smith oversatte så disse platene ved Guds gave og kraft, og Mormons bok ble utgitt. Dette er en opptegnelse om to folkegrupper som levde for mange hundre år siden på det amerikanske kontinent. Lite var kjent om dem før fremkomsten av Mormons bok. Men enda viktigere er det at Mormons bok er et annet testamente om Kristus. Den gjenga dyrebare sannheter om fallet, forsoningen, oppstandelsen og livet etter døden.

    Før gjenopprettelsen hadde himmelen vært lukket i flere hundre år. Men nå som profeter og apostler igjen fantes på jorden, ble himmelen åpnet igjen med syner og åpenbaringer. Mange av åpenbaringene som kom til profeten Joseph Smith, ble nedskrevet i en bok som skulle bli kjent som Lære og pakter. Den gir ytterligere kunnskap om prinsipper og ordinanser, og er en verdifull kilde når det gjelder prestedømmets organisering. I tillegg har vi en annen bok med hellig skrift som heter Den kostelige perle. Den inneholder Moses’ bok, som ble gitt ved åpenbaring til profeten Joseph Smith, og Abrahams bok, som han oversatte fra en innkjøpt egyptisk skriftrull. Av disse lærer vi ikke bare en hel del mer om Moses, Abraham, Enok og andre profeter, men vi får også mange flere detaljer om skapelsen. Vi lærer at Jesu Kristi evangelium ble gitt alle profetene fra begynnelsen – helt siden Adams tid” (i Conference Report, april 2006, 68; eller Liahona, mai 2006, 67–68).

  • Joseph Smiths oversettelse av Bibelen bidrar også til å gjengi mange klare og verdifulle sannheter. Joseph Smiths oversettelse er “en revisjon eller oversettelse av Kong Jakobs versjon av Bibelen på engelsk som profeten Joseph Smith påbegynte i juni 1830. Han ble befalt av Gud å foreta oversettelsen og betraktet den som en del av sitt kall som profet …

    Joseph Smiths oversettelse har gjengitt noen av de klare og verdifulle ting som har gått tapt i Bibelen (1 Nephi 13). Selv om den ikke er Kirkens offisielle bibel, gir denne oversettelsen mange interessante forklaringer, og er svært verdifull når det gjelder å få en forståelse av Bibelen. Den er også et vitne om profeten Joseph Smiths guddommelige kall og virksomhet” (Veiledning til Skriftene, “Joseph Smiths oversettelse”; se også 2 Nephi 3:11; History of the Church, 1:238).

    Med fortsatt åpenbaring i Herrens kirke er prosessen med å bringe evangeliets klare og verdifulle læresetninger og prinsipper til folket, en kontinuerlig prosess. Konferanserapportene og andre inspirerte tekster fra Herrens apostler og profeter er avgjørende for en forståelse av evangeliets klare og verdifulle sannheter.

1 Nephi 14:7. “Et stort og strålende verk”

  • Skriftene beskriver evangeliets gjengivelse og Kirkens organisasjon som “et stort og strålende verk” (1 Nephi 14:7; 3 Nephi 21:9). I denne sammenheng betyr ordet stort viktig og betydningsfullt, mens strålende betyr vidunderlig og ufattelig. Verk beskriver en handling eller et arbeid som er evigvarende.

    Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum forklarte at Kirkens betydning er tosidig: “Denne kirke, den storartede organisasjon ledet av Kristus, er et underlig og forunderlig verk, ikke bare på grunn av det den gjør for de trofaste, men også på grunn av det de trofaste gjør for den. Deres liv står sentralt i dette under. Dere er bevis på underet i alt dette” (i Conference Report, okt. 1994, 42; eller Lys over Norge, jan. 1995, 30).

1 Nephi 14:14. Væpnet med rettskaffenhet og kraft

  • Eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) i De tolv apostlers quorum forklarte at rettskaffenhet vil være Herrens folks kraft: “La oss derfor se på oss selv. For Kirken antyder Skriftene både en økende sikting og en økende åndelig tallmessig vekst – og alt dette skal skje før den tid da Guds folk vil være ‘væpnet med rettskaffenhet’ – ikke våpen – og da Herrens herlighet skal utøses over dem (1 Nephi 14:14; se også 1 Peter 4:17; L&p 112:25). Herren er bestemt på å ha et prøvet, rent og testet folk (se L&p 100:16; 101:4; 136:31), og ‘det er ikke noe som Herren din Gud beslutter i sitt hjerte at han vil gjøre, uten at han gjør det’ (Abraham 3:17)” (i Conference Report, april 1988, 8; eller Lys over Norge, juli 1988, 6).

  • Eldste Maxwell forklarte videre at overholdelse av våre pakter er avgjørende for om dette løftet skal bli oppfylt: “Kirkens medlemmer har et spesielt stevnemøte å se frem til, brødre og søstre. Nephi så det. Han sa at en dag i fremtiden ville Jesu paktsfolk ‘som var adspredt over hele jordens overflate’, bli ‘væpnet med rettskaffenhet og med Guds kraft i stor herlighet’ (1 Nephi 14:14). Dette vil skje, men først når flere medlemmer blir mer hellige og mer standhaftige i sin oppførsel” (i Conference Report, okt. 1991, 43; eller Lys over Norge, jan. 1992, 37).

1 Nephi 14:18–30. Åpenbareren Johannes’ opptegnelse

  • Vers 18–30 i 1 Nephi 14 henviser til Johannes’ åpenbaring, den siste boken i Det nye testamente, skrevet av apostelen Johannes. Nephi så vår tids hendelser, men fikk ikke lov til å skrive om dem fordi dette var Johannes’ ansvar. Vers 26 kan henvise til den delen av Mormons bok som var forseglet. (Du finner mer informasjon om den forseglede del i 2 Nephi 27:7; 3 Nephi 26:7–11; Ether 4:7.)

1 Nephi 15:2–11. “De hadde forherdet sine hjerter”

  • Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum forklarte hvordan et forherdet hjerte begrenser vår åndelighet:

    “Nephi forsøkte å lære sine brødre at de kunne få vite betydningen av sin fars profetiske uttalelser, ‘som var vanskelige å forstå hvis man ikke spurte Herren’ (1 Ne 15:3). Nephi sa at hvis de ikke forherdet sitt hjerte, men holdt budene og ba Herren i tro, ‘skal disse ting visselig gjøres kjent for dere’ (1 Ne 15:11).

    Hvis vi forherder vårt hjerte, forkaster fortsatt åpenbaring og begrenser vår lærdom til det vi kan oppnå ved studium og logikk med utgangspunkt i det som finnes i våre nåværende skrifter, vil vår forståelse begrense seg til det Alma kalte ‘en mindre del av ordet’ (Alma 12:11). Hvis vi søker og aksepterer åpenbaring og inspirasjon for å øke vår forståelse av Skriftene, vil vi få oppfylt Nephis inspirerte løfte om at de som flittig søker, vil få ‘Guds mysterier [utfoldet] for dem ved Den Hellige Ånds kraft’ (1 Ne 10:19)” (“Scripture Reading and Revelation”, Ensign, jan. 1995, 7).

    Bilde
    Misjonærer ved opplæringssenteret for misjonærer

  • Profeten Joseph Smith forklarte at det ikke bare var Laman og Lemuel som kunne få vite de ting som Nephi og hans far visste, men at dette prinsippet gjelder oss også: “Hvis vi alle kunne komme sammen med ett hjerte og ett sinn i fullkommen tro, kunne sløret like gjerne revne i dag som i neste uke eller på noe annet tidspunkt” (Profeten Joseph Smiths læresetninger, red. Joseph Fielding Smith [1976], 4).

    “Gud har ikke åpenbart noe til Joseph som han ikke vil gjøre kjent for De tolv, og til og med den minste siste-dagers-hellig kan vite alle ting like raskt som han er i stand til å motta det” (History of the Church, 3:380).

1 Nephi 15:12–13. Jøder og hedningefolk

  • Vi leser ofte om jødene og hedningefolkene i Mormons bok. Noen ganger er det vanskelig å forstå hvem teksten henvender seg til. Eldste Bruce R. McConkie i De tolv apostlers quorum hjalp oss med denne utfordringen: “Både Lehi og Nephi deler alle mennesker i to kategorier, jøder og hedningefolk. Jødene var enten innbyggerne i kongeriket Juda eller deres etterkommere, mens alle andre ble regnet som hedningefolk. Vi er med andre ord de hedningefolk som dette skriftstedet omtaler. Det er vi som har mottatt evangeliets fylde, og vi skal bringe det til lamanittene, som er jøder, fordi deres forfedre kom fra Jerusalem og fra kongeriket Juda” (A New Witness for the Articles of Faith [1985], 556).

    Eldste McConkie utpekte også én hedning som skulle yte et stort bidrag til gjenopprettelsen: “Joseph Smith [var] den hedning som skulle frembringe Mormons bok, og medlemmene av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige … er de hedningefolk som bringer frelse til lamanittene og til jødene” (The Millennial Messiah [1982], 233).

1 Nephi 15:13–16. Evangeliets gjengivelse i de siste dager

  • President Gordon B. Hinckley forklarte gjenopprettelsens innflytelse på historien: “Mine brødre og søstre, forstår dere hva vi har? Skjønner dere hvilken plass vi har i det store drama som menneskehetens historie er? Dette er tiden som står i fokus for alt som har hendt tidligere. Dette er tiden med gjengivelse. Dette er gjenopprettelsens tid. Dette er den tid da mennesker fra hele jorden kommer til fjellet der Herrens hus står, for å søke og lære, for å vandre på hans stier og lære om hans veier. Dette er sammenfatningen av alle århundrene siden Kristi fødsel opp til den nåværende fantastiske tid” (i Conference Report, okt. 1999, 94; eller Liahona, jan. 2000, 87).

1 Nephi 15:12–20. Israels innsamling

1 Nephi 15:24. Guds ord og brennende piler

  • President Ezra Taft Benson talte om hvilken velsignelse det er å være i besittelse av Guds ord. Det vil ikke bare lede oss til store velsignelser, men det gir oss styrke til å stå fast i møte med fristelser: “I sin drøm så Lehi en jernstang som førte gjennom mørkets tåke. Han så at hvis menneskene ville holde seg fast i denne stangen, kunne de unngå elvens dyp, holde seg borte fra forbudte stier, og slutte å vandre på de fremmede veier som fører til ødeleggelse. Senere forklarte hans sønn Nephi det symbolske ved jernstangen. Da Laman og Lemuel spurte: ‘Hva betyr jernstangen?’ svarte Nephi: ‘Den var Guds ord, og [legg merke til dette løftet] alle som ville lytte til Guds ord og holde fast ved det, skulle aldri gå til grunne. Heller ikke kunne motstanderens fristelser og brennende piler overmanne dem, gjøre dem blinde eller lede dem bort til fortapelse.’ (1 Ne 15:23–24; uthevelse tilføyd.) Ikke bare vil Guds ord føre oss til den frukt som er mer ønskverdig enn alle andre frukter, men i Guds ord og gjennom det kan vi hente kraft til å motstå fristelse, kraft til å forpurre Satans og hans utsendingers verk” (“Ordets makt”, Lys over Norge, nr. 6 1986, 81).

1 Nephi 15:32–35. “Dømmes etter sine gjerninger”

  • Eldste Dallin H. Oaks talte om hvordan våre gjerninger viser hvem vi er. Det vi blir ved våre gjerninger, utgjør den dom vi vil motta:

    “Mange vers i Bibelen og nyere hellig skrift taler om en endelig dom, hvor alle vil bli belønnet etter sine gjerninger eller sine hjerters ønsker. Men andre skriftsteder bygger videre på dette ved å vise til at vi blir dømt etter den tilstand vi har nådd.

    Profeten Nephi beskriver den endelige dom med ord som uttrykker hva vi har blitt: ‘Og hvis deres gjerninger har vært urene, må de nødvendigvis selv også være urene, og hvis de selv er urene, kan de på ingen måte bo i Guds rike’ (1 Nephi 15:33; uthevelse tilføyd). Moroni erklærer: ‘Den som er uren, [skal] fremdeles … være uren og den som er rettferdig, [skal fremdeles] være rettferdig’ (Mormon 9:14; uthevelse tilføyd; se også Johannes’ åpenbaring 22:11–12; 2 Nephi 9:16; L&p 88:35). Det samme ville gjelde ‘selvisk’ eller ‘ulydig’ eller enhver annen personlig egenskap som ikke er i overensstemmelse med Guds krav. Alma omtaler de ugudeliges ‘tilstand’ i den endelige dom og forklarer at hvis vi blir fordømt av våre ord, våre gjerninger og våre tanker, ‘[skal vi] ikke finnes skyldfrie … Og i denne fryktelige tilstand skal vi ikke våge å se opp til vår Gud’ (Alma 12:14).

    Fra slike læresetninger slutter vi at den endelige dom ikke bare er en evaluering av alle gode og onde handlinger – hva vi har gjort. Den er en erkjennelse av den endelige følge av våre handlinger og tanker – hva vi har blitt. Det er ikke nok for noen bare å utføre de ytre handlinger. Budene, ordinansene og paktene i evangeliet er ikke en liste over innskudd som kreves på en konto i himmelen. Jesu Kristi evangelium er en plan som viser oss hvordan vi kan bli det vår himmelske Fader ønsker at vi skal bli” (i Conference Report, okt. 2000, 41; eller Liahona, jan. 2001, 40).

1 Nephi 15:34–35. Sjelers endelige tilstand

  • Det er et klart skille mellom godt og ondt, lys og mørke, Guds rike og djevelens rike. Helvete er det sted som er beredt for de urene som følger Satan, mens de rettskafne som har fulgt Gud, vil få nyte hans rikes fred og herlighet. Men hvordan kan alle menneskers endelige tilstand deles i bare to grupper – de som skal “bo i Guds rike” og de som vil “bli utstøtt”? (1 Nephi 15:35).

    Bilde
    Kristi annet komme

    Nøkkelen til å besvare dette spørsmålet finnes i Lære og pakter 76:43, som oppsummerer Jesu Kristi verk på følgende måte: “[Han] forherliger Faderen og frelser alle sine henders gjerninger unntatt disse fortapelsens sønner som fornekter Sønnen etter at Faderen har åpenbart ham.” Med andre ord vil den endelige tilstand omfatte grupperinger av personer som er frelst, og personer som ikke er frelst, eller fortapelsens sønner. De som er frelst, vil få del i en herlighetsgrad. Lære og pakter 76 nevner tre herlighetsgrader – celestial, terrestrial og telestial – med informasjon om hvem som er verdige til hvert sted i Guds rike. Med andre ord blir man frelst i Guds rike i hver av de tre herlighetsgradene, mens de som ikke kvalifiserer seg, blir fortapelsens sønner.

Punkter å grunne på

  • Hvordan kan du bruke Nephis eksempel når det gjelder å adspørre Herren, til å gjøre inspirasjon og åpenbaring til en viktigere del av ditt liv?

  • På hvilke måter forberedte Herren evangeliets gjengivelse i denne evangelieutdeling?

  • Hvordan vil du definere uttrykket “djevelens brennende piler”? Hvilke konkrete brennende piler påvirker deg? Hva må du gjøre bedre for å kunne motstå de brennende piler som hemmer din åndelige vekst?

Forslag til oppgaver

  • Skriv et kort essay om et av følgende spørsmål:

    1. På hvilke måter går du fremover i retning av livets tre?

    2. Hva representerer “den store og avskyelige kirke”?

    3. Hvordan forholder 1 Nephi 13 seg til den åttende trosartikkel?