Nephis siste skrivelser omfatter det han definerte som “Kristi lære” (2 Nephi 31:2, 21; 32:6). Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum forklarte:
“I Mormons bok er ‘Kristi lære’ enkel og likefrem. Den fokuserer utelukkende på evangeliets første prinsipper, herunder en oppfordring til å holde ut, fortsette og stå på. Det er i dens klarhet og enkelhet at ‘Kristi lære’ har sin tyngde …
… Kristi lære er ikke komplisert. Den er gjennomgripende, vakker og målbevisst, tydelig og fullstendig” (Christ and the New Covenant [1997], 49–50, 56).
Prøv å innrette ditt liv etter de enkle, men dyptgripende aspektene av Kristi lære som vil gi deg Den hellige ånds veiledning og evig glede og lykke.
Eldste Jeffrey R. Holland forklarte betydningen av uttrykket “Kristi lære” slik det er brukt i 2. Nephi 31: “Selv om et uttrykk som ‘Kristi lære’ med rette kan brukes om alt som Mesteren forkynte, kan det imidlertid være enda riktigere å omtale de storartet vide og vakre uttrykkene som finnes spredt gjennom hele Mormons bok, Det nye testamente og nyere hellig skrift, som ‘Kristi læresetninger’.Legg merke til at Nephi tydelig brukte entallsformen av uttrykket. I Nephis avsluttende vitnesbyrd og senere i Frelserens egen uttalelse til nephittene da han viste seg for dem, er vekten lagt på en presis, fokusert og entydig formidling av Kristi lære, og helt konkret det profeten Joseph Smith kalte ‘evangeliets første prinsipper og ordinanser’” (Christ and the New Covenant, 49).
Mens alle mennesker må bli døpt til syndenes forlatelse, ble Frelseren, som var hellig og uten synd, døpt som et eksempel på ydmykhet og lydighet. Eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum forklarte at Jesus Kristus, ved å bli døpt, viste alle et eksempel til etterfølgelse:
“Det å komme inn i Guds rike er så viktig at Jesus ble døpt for å vise oss ‘hvor snever stien er og hvor trang den port er som [vi] skal gå inn igjennom’ (2 Nephi 31:9) …
Jesus ble født av en jordisk mor og ble døpt for å oppfylle sin Faders befaling om at Guds sønner og døtre skulle døpes. Han viste oss alle et eksempel når det gjelder å ydmyke oss for vår himmelske Fader. Vi er alle velkommen til å gå ned i dåpens vann. Han ble døpt for å vitne for sin Fader at han ville være lydig i å holde hans bud. Han ble døpt for å vise oss at vi skulle motta Den hellige ånds gave (se 2 Nephi 31:4–9).
Når vi følger Jesu eksempel, viser også vi at vi vil omvende oss og være lydige når det gjelder å holde vår himmelske Faders bud. Vi ydmyker oss med et sønderknust hjerte og en angrende ånd når vi erkjenner vår synd og søker tilgivelse for våre overtredelser (se 3 Nephi 9:20). Vi inngår pakt om at vi er villige til å påta oss Jesu Kristi navn og alltid minnes ham” (i Conference Report, okt. 2000, 5; eller Liahona, jan. 2001, 6).
2 Nephi 31:13. “Av hele deres hjerte, ikke viser falskhet og hykleri”
“Av hele deres hjerte” antyder fullstendig hengivenhet til Jesus Kristus, med rene og oppriktige motiver, fremfor bare å late som om vi følger Herren. President Marion G. Romney (1897–1988) i Det første presidentskap sa følgende om den slags hykleri: “Det finnes dem som forsøker å tjene Herren uten å fornærme djevelen” (“The Price of Peace”, Ensign, okt. 1983, 6).
Eldste Joseph B. Wirthlin (1917–2008) i De tolv apostlers quorum understreket viktigheten av å følge Herren oppriktig:
“Etterlever vi virkelig evangeliet, eller tilkjennegir vi bare en tilsynelatende rettferdighet så de som er rundt oss, antar at vi er trofaste når vårt hjerte og våre usynlige handlinger egentlig ikke er tro mot Herrens læresetninger?
Er vi virkelig rettskafne, eller later vi som vi er lydige bare når vi tror andre ser oss?
Herren har gjort det klart at han ikke vil la seg lure av det utvendige, og han har advart oss mot å være falske mot ham eller andre. Han har bedt oss være forsiktige overfor dem som går med en falsk fasade, som gir seg ut for å være gode, men skjuler en mørkere virkelighet. Vi vet at Herren ‘ser på hjertet’ og ikke på ‘det ytre’ [1 Samuel 16:7]” (i Conference Report, april 1997, 17–18; eller Lys over Norge, juli 1997, 14).
Jesus Kristus sa at alle mennesker må bli døpt av vann og ånd (se Johannes 3:5). Dåp med vann må etterfølges av Åndens dåp, som noen ganger kalles dåpen med ild. President Marion G. Romney sa: “Å motta Den hellige ånds gave er viktigere enn det er mulig å uttrykke. Dette er dåpen med ild som Johannes omtaler. (Se Lukas 3:16.) Det er den åndelige fødsel som Jesus talte til Nikodemus om [Johannes 3:5]” (i Conference Report, april 1974, 134; eller Ensign, mai 1974, 92).
Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum forklarte at selv om vi har blitt bekreftet, er det ikke det samme som at vi har mottatt Åndens dåp:
“Etter dåpen fikk vi alle hender lagt på vårt hode av menn med prestedømsmyndighet og ble bekreftet som medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, og Den hellige ånd ble meddelt oss (se L&p 49:14). Uttalelsen ‘motta Den hellige ånd’ i vår bekreftelse var et direktiv om å søke etter Åndens dåp.
Profeten Joseph Smith sa: ‘Dere kan like gjerne døpe en sandsekk som et menneske hvis det ikke gjøres med henblikk på syndsforlatelse og for å motta Den hellige ånd. Dåp i vann er bare en halv dåp og er til ingen nytte uten den annen halvpart, eller med andre ord Den hellige ånds dåp’ (History of the Church, 5:499). Vi ble døpt ved nedsenkning i vann til forlatelse for våre synder. Vi må også bli fullstendig døpt ved Herrens ånd, ‘og så kommer en forlatelse for deres synder ved ild og ved Den Hellige Ånd’ (2 Nephi 31:17)” (i Conference Report, april 2006, 29; eller Liahona, mai 2006, 29).
Eldste Lynn A. Mickelsen i De sytti forklarte at dåpen med ild renser oss for synd gjennom Frelserens forsoning: “Gjennom Frelserens forsoning, der han ga seg selv som løsepenge for våre synder, bemyndiger han Den hellige ånd til å rense oss i en dåp med ild. Ved at Den hellige ånd dveler i oss, brenner hans lutrende nærvær bort syndens urenhet. Så snart vi har forpliktet oss, begynner renseprosessen” (i Conference Report, okt. 2003, 11; eller Liahona, nov. 2003, 10).
Ved en av de sjeldne anledninger hvor Faderens røst ble hørt, vitnet han og sa: “Ja, min Elskedes ord er sanne og pålitelige. Den som holder ut til enden, skal bli frelst” (2 Nephi 31:15). Han sa senere at de som holder ut til enden, “skal få evig liv” (vers 20). Disse hellige ord som Nephi hørte fra Faderen, illustrerer at et av evangeliets viktigste løfter er at de som holder ut “til enden, [skal få] evig liv” (3 Nephi 15:9).
Uttrykket “holde ut til enden” brukes ofte for å minne oss om behovet for tålmodig å utholde lidelser gjennom hele livet. Eldste Joseph B. Wirthlin forklarte at det å holde ut til enden også innebærer å fortsette i trofasthet mot Kristus resten av vårt liv:
“Å holde ut til enden er læren om å fortsette på veien som fører til evig liv, etter at vi har kommet inn på den veien gjennom tro, omvendelse, dåp og ved å motta Den hellige ånd. Å holde ut til enden krever hele vårt hjerte – eller som profeten Amaleki i Mormons bok sier, vi må komme ‘til ham, ofre hele [vår] sjel som et offer til ham og vedbli i faste og bønn og holde ut til enden, og så sant Herren lever, vil [vi] bli frelst’. [Omni 1:26].
Å holde ut til enden betyr at vi har grunnfestet vårt liv i evangeliets jord og holder fast ved Kirkens lære, ydmykt tjener våre medmennesker, lever Kristus-lignende liv og holder våre pakter. De som holder ut, er avbalanserte, konsekvente, ydmyke, forbedrer seg stadig og er uten svik. Deres vitnesbyrd er ikke basert på verdslige begrunnelser – de er basert på sannhet, kunnskap, erfaring og Ånden” (i Conference Report, okt. 2004, 107; eller Liahona, nov. 2004, 101).
President Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum, sa at dåpen ikke bare er veien inn til Kirken. Dåpen er også den nødvendige vei for å oppnå evig liv: “Da Herren var på jorden, gjorde han det klart at det var én vei, og bare én vei, som kunne føre mennesker til frelse. ‘Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.’ (Johannes 14:6.) For å gå på denne vei, synes følgende to ting å stå fast. For det første, i hans navn hviler myndigheten til å sikre menneskenes frelse. ‘For det finnes ikke noe annet navn under himmelen … som vi kan bli frelst ved.’ (Apostlenes gjerninger 4:12.) Og for det andre står en nødvendig ordinans – dåpen – som en port som enhver sjel må gå gjennom for å kunne oppnå evig liv” (i Conference Report, okt. 1975, 145; eller Ensign, nov. 1975, 97).
Eldste David A. Bednar forklarte at det å komme til Kristus fordrer at vi hele livet strever fremover i konsekvent lydighet: “Å komme til Kristus er ikke en enkeltstående hendelse som begynner og slutter på et bestemt tidspunkt. Det er snarere en prosess som pågår og utvikles hele livet. Som et første skritt i prosessen må vi nødvendigvis tilegne oss kunnskap og lære om Jesus og hans liv, lære og virksomhet. Men for virkelig å komme til ham kreves det at vi alltid er lydige og gjør vårt ytterste for å bli som Jesus i tanker, motiver, i omgang med andre og i gjerninger. Mens vi ‘strever fremover’ (2 Ne 31:20) på veien som disipler, kan vi holde oss nær til Frelseren og forvente at han vil holde seg nær til oss. Vi kan søke ham flittig i håp om at vi skal finne ham. Vi kan be i tillit til at vi skal motta, og vi kan banke på og vente at døren skal lukkes opp for oss (se L&p 88:63)” (“Fordi vi har dem for våre øyne”, Liahona, april 2006, 16).
Uttrykket “nyte Kristi ord” (2 Nephi 31:20) sammenligner vår villighet til å motta Kristi ord med å spise et luksuriøst måltid. Eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum forklarte at vi nyter Kristi ord når vi ønsker å motta dem og adlyder dem: “Å nyte er noe mer enn å ta en smakebit. Å nyte betyr å smake på det. Vi smaker på Skriftene ved å studere dem i en ånd av frydefull oppdagelse og trofast lydighet. Når vi nyter Kristi ord, blir de skrevet ‘på hjertets kjødtavler’ [2 Korinterbrev 3:3]. De blir en integrert del av vår natur” (i Conference Report, okt. 2000, 19; eller Liahona, jan. 2001, 19).
Hvor kan vi finne “Kristi ord” for å nyte det? President Ezra Taft Benson (1899–1994) forklarte: “Slik Mormons bok uttrykker det, må vi ‘tro på Kristus og ikke fornekte ham.’ (2 Nephi 25:28.) … Vi må komme ‘til Kristus og bli fullkommengjort i ham’. (Moroni 10:32.) … Vi må nyte Kristi ord (se 2 Nephi 31:20) slik vi mottar det gjennom hans Skrifter, hans salvede og hans hellige Ånd” (A Witness and a Warning [1988], 51).
Eldste Robert D. Hales forklarte at hvis vi skal nyte Kristi ord, må vi absorbere og oppta hans læresetninger, akkurat slik vi absorberer og opptar et måltid: “Hvis du og jeg skal nyte Kristi ord, må vi studere Skriftene og absorbere hans ord ved å meditere over dem og gjøre dem til en del av alle våre tanker og handlinger” (i Conference Report, okt. 1998, 16; eller Liahona, jan. 1999, 16).
I den senere tid har eldste Hales omtalt det å nyte Skriftene som middelet til å høre Herrens røst i vårt liv:
“Hvis vi ikke har Guds ord eller ikke holder fast ved og gir akt på Guds ord, vil vi slå inn på ukjente stier og gå tapt som enkeltpersoner, som familier og som nasjoner.
Som med røster fra støvet roper Herrens profeter til oss på jorden i dag – grip fatt i Skriftene! Hold fast i dem, vandre ved dem, etterlev dem og nyt dem. Ikke bare ta en smakebit av dem nå og da. De er ‘Guds kraft til frelse’ [L&p 68:4] som fører oss tilbake til vår Frelser, Jesus Kristus.
Hvis Frelseren var blant oss i kjødet i dag, ville han undervise oss fra Skriftene slik han gjorde da han vandret på jorden … Nå lyder hans ord: ‘Dere gransker Skriftene, fordi … disse er det som vitner om meg’ [Johannes 5:39] – et vitnesbyrd båret av Den hellige ånd, for ‘ved Den Hellige ånds kraft kan dere vite sannheten i alle ting’ [Moroni 10:5] …
For en strålende velsignelse! For når vi ønsker å tale til Gud, ber vi. Og når vi ønsker at han skal tale til oss, gransker vi Skriftene. For hans ord blir uttalt gjennom hans profeter. Så vil han undervise oss mens vi lytter til Den hellige ånd tilskyndelser” (i Conference Report, okt. 2006, 26–27; eller Liahona, nov. 2006, 26–27).
Når vi har mottatt Den hellige ånd og blitt døpt med ild, inspirerer Den hellige ånd oss med evne og ordforråd til å “tale med englers tunge” så vi kan “prise Israels Hellige” (2 Nephi 31:13). Å tale med englers tunge innebærer ikke nødvendigvis å tale på et annet språk.
President Boyd K. Packer forklarte at vi taler med englers tunge når vi taler under innflytelse av Den hellige ånd: “Nephi forklarte at engler taler ved Den hellige ånds kraft, og du kan tale med englers tunge, som ganske enkelt betyr at du kan tale med Den hellige ånds kraft. Det vil være lavt. Det vil være usynlig. Det vil ikke komme noen due. Det vil ikke vise seg tunger av ild. Men kraften vil være der” (“Den hellige ånds gave: Hva ethvert medlem skulle vite”, Liahona, aug. 2006, 21).
Mormons bok lover at “Kristi ord vil fortelle dere alt dere skal gjøre” (2 Nephi 32:3). Eldste W. Rolfe Kerr i De sytti forklarte at Kristi ord kan veilede oss akkurat slik Liahona veiledet Lehis familie gjennom villmarken: “Så vi ser, brødre og søstre, at Kristi ord kan være en Liahona for hver av oss og vise oss veien. La oss ikke være dovne fordi veien er lett. La oss i tro ta til oss Kristi ord slik de er nedskrevet i hellig skrift og som de tales av levende profeter, seere og åpenbarere. La oss med tro og flid nyte Kristi ord, for Kristi ord vil være vår åndelige Liahona som viser oss alt vi skulle gjøre” (i Conference Report, april 2004, 38; eller Liahona, mai 2004, 37).
President Henry B. Eyring i Det første presidentskap bekreftet viktigheten og fordelene av å ha Den hellige ånds nærvær gjennom daglig skriftstudium: “En annen enkel ting å gjøre som lar Gud gi oss styrke, er å nyte Guds ord: Vi må lese og fordype oss i Kirkens standardverker og de levende profeters ord. Det ligger et løfte om hjelp i å gjøre dette daglig. Trofast studium av Skriftene bringer oss Den hellige ånd” (i Conference Report, april 2004, 16; eller Liahona, mai 2004, 18).
Eldste Spencer J. Condie i De sytti forklarte at Skriftene legger til rette for Den hellige ånds veiledning når vi står overfor viktige avgjørelser: “Dere står kanskje overfor avgjørelser om misjon, fremtidig yrke og med tiden ekteskap. Når dere leser i Skriftene og ber om veiledning, vil dere kanskje ikke se svaret i form av trykte ord på siden, men mens dere leser, vil dere motta klare inntrykk og tilskyndelser, og som lovet vil Den hellige ånd ‘vise dere alt dere skal gjøre’ [2 Nephi 32:5]” (i Conference Report, april 2002, 53; eller Liahona, juli 2002, 48).
President James E. Faust (1920–2007) i Det første presidentskap sa at bønn er en livline til Gud: “Da Gud satte mennesket på jorden, ble bønn livlinen mellom menneskeheten og Gud. Derfor begynte menneskene i Adams generasjon å ‘påkalle Herrens navn’ [1 Mosebok 4:26]. Gjennom alle tidsaldre siden den gang har bønn fylt et meget viktig menneskelig behov. Hver av oss har problemer vi ikke kan løse og svakheter vi ikke klarer å overvinne, uten å strekke oss ut gjennom bønn til en høyere kilde til styrke. Den kilden er den Gud i himmelen vi ber til i Jesu Kristi navn [se 2 Nephi 32:9; 3 Nephi 20:31]. Når vi ber, skulle vi tenke på vår Fader i himmelen som en som innehar all kunnskap, forståelse, kjærlighet og barmhjertighet (i Conference Report, april 2002, 67; eller Liahona, juli 2002, 62).
Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum ga et eksempel på å føre evangeliet “inn i menneskenes barns hjerter” (2 Nephi 33:1):
“President Hinckley nevnte en viktig naturlig følge av budet om å undervise ved Ånden da han ga denne utfordringen:
‘Vi må … få våre lærere til å tale fra hjertet snarere enn ut fra bøkene, å formidle sin kjærlighet til Herren og hans dyrebare verk, og på en eller annen måte vil det nå inn i hjertet til dem de underviser’ [Teachings of Gordon B. Hinckley (1997), 619–20].
Det er vårt mål å få kjærligheten til Gud og hengivenhet for Jesu Kristi evangelium til å ‘tenne en gnist’ i hjertet til dem vi underviser” (i Conference Report, okt. 1999, 103; eller Ensign, jan. 2000, 94).
Eldste David A. Bednar forklarte at den som hører ordet, også må være villig til å motta ved Ånden: “Nephi lærer oss at ‘når et menneske taler ved Den Hellige Ånds kraft, fører Den Hellige Ånds kraft [budskapet] inn i menneskenes barns hjerter’ (2 Nephi 33:1). Legg merke til (i den engelske utgaven) at Åndens kraft fører budskapet til, men ikke nødvendigvis inn i hjertet. En lærer kan forklare, vise, overtale og bære vitnesbyrd, og gjøre det med stor åndelig kraft og effektivitet. Men innholdet i et budskap og Den hellige ånds vitnesbyrd kan likevel bare trenge inn i hjertet hvis mottageren legger til rette for det” (“Søk lærdom ved tro” [en aften med eldste David A. Bednar, 3. feb. 2006], 1, www.ldsces.org; se også L&p 50:14, 17–20).
President Ezra Taft Benson sa at en av våre oppgaver som medlem av Kirken, er å erklære for andre at dette er Jesu Kristi ord gjennom hans tjenere: “Vår hovedoppgave er å forkynne evangeliet og gjøre det effektivt. Vi behøver ikke imøtegå enhver innvending. Ethvert menneske må selv ta stilling til disse tingene, og stå for sin egen avgjørelse. ‘Og hvis de ikke er Kristi ord, døm selv,’ sa Nephi, ‘for Kristus vil vise dere med kraft og stor herlighet på den siste dag at det er hans ord. Og dere og jeg skal stå ansikt til ansikt for hans domstol, og dere skal vite at jeg har fått befaling fra ham om å skrive disse ting.’ (2 Ne 33:11.) Enhver må selv dømme, i visshet om at Gud vil holde ham ansvarlig” (i Conference Report, april 1975, 95–96; eller Ensign, mai 1975, 65).
Nephi sa at han ville møte oss ved Hans domstol. Det er interessant å merke seg at Jakob og Moroni sa omtrent det samme (se Jakobs bok 6:13; Moroni 10:27).
Punkter å grunne på
Hvorfor er det å streve fremover en viktig bestanddel av å holde ut til enden?
Nephi sa at vi “alltid må be” (2 Nephi 32:9). Hvordan kan du best gjøre dette i dine omstendigheter i livet?
Hva imponerer deg mest ved Nephis siste vitnesbyrd? (se 2 Nephi 33:10–14).
Forslag til oppgaver
Når du har lest kommentarene i dette kapitlet, skulle du evaluere dine egne vaner for personlig skriftstudium og bønn. Kan man si om deg at du nyter Kristi ord og alltid ber? (se 2 Nephi 32:3, 9). Gjør de nødvendige justeringer i ditt skriftstudium for å bringe det mer i samsvar med Nephis læresetninger.
Forbered en leksjon til en familiens hjemmeaften fra 2 Nephi 31–33 om Nephis redegjørelse for “Kristi lære” (2 Nephi 31:2). Hjelp familiemedlemmene å forstå hva Nephi mente da han sa: “Dette er veien, og det finnes ingen annen vei eller noe annet navn gitt under himmelen ved hvilket mennesket kan bli frelst i Guds rike” (2 Nephi 31:21).