Fra å være mobbere til å bli døpt
Av eldste Hugo Montoya
i De sytti
Ditt vennskap og rettskafne eksempel vil velsigne dine venner og kommende generasjoner.
Illustrasjoner: Brooke Smart
Da jeg var 17 år gammel, opplevde jeg sterkt gruppepress på den videregående skolen jeg gikk på. Vennene mine hadde ikke de samme normene som jeg. Vennene mine og jeg deltok i mange passende aktiviteter sammen som for eksempel basketball eller fotball. Men de drakk også alkohol og røkte – to aktiviteter jeg ikke gjorde sammen med dem.
En dag var en gruppe av oss utenfor skolebygningen der vi leste til en prøve vi skulle ha senere samme dag. Sammen med meg var to av mine nærmeste venner, Juan og Francisco (navnene er endret). På ett tidspunkt tok noen frem lightere og sigaretter. Jeg trodde at vennene mine var blitt lei av lesingen og hadde glemt at jeg var der. Jeg fant ut at jeg tok feil da en av dem vendte seg til meg og sa: “Nå skal Hugo lære å røyke.”
Før jeg fikk tid til å reagere, hoppet Juan og Francisco på meg og holdt armene mine, en på hver side. De holdt armene mine fast mens noen presset en sigarett mellom leppene mine. Kroppen min motsatte seg umiddelbart dette, og jeg spyttet sigaretten på bakken, langt bort fra meg. Like etter fikk jeg et knyttneveslag rett mot kinnbenet. De truet meg og sa: “Vi skal tenne sigaretten igjen, og du skal lære hvordan du skal røyke. Ikke kast den på bakken. Hvis du gjør det, kommer det ikke til å gå så bra.”
Akkurat i det øyeblikket visste jeg at jeg var i vanskeligheter. Jeg lukket øynene og holdt en rask bønn der jeg ba om en eller annen slags form for hjelp. Så snart jeg hadde avsluttet bønnen, kom læreren vår kjørende i bilen sin og parkerte i nærheten av oss. Læreren kom ut av bilen og spurte oss hva vi holdt på med. Vennene mine slapp meg. “Vi holder på å gjøre oss klar til prøven,” forsikret de læreren. Vi gikk inn i skolebygningen og tok prøven, og hendelsen sluttet der.
Til tross for hvor vanskelig denne opplevelsen var, tilga jeg vennene mine for det de hadde gjort. Jeg visste at de ikke forsto mine normer og min beslutning om å etterleve Visdomsordet, så jeg tilga dem og valgte å ikke ha noen dårlige følelser mot dem. Da vi var ferdig på skolen, dro jeg på misjon men fortsatte å kommunisere med Juan og Francisco. Jeg skrev ofte brev til dem der jeg delte evangeliet og mitt vitnesbyrd om Jesus Kristus. Jeg innbød dem til å omvende seg og gå i kirken. Til min store overraskelse gikk faktisk en av dem.
Jeg hadde ofte innbudt mine venner til søndagsmøter før, men ingen hadde takket ja til innbydelsen før nå. Selv om jeg ikke kunne være der sammen med Juan, var mine brødre og min far der for å hjelpe ham og bli venner med ham. Min familie tok imot ham, og Juan følte seg vel til rette i kirken. Han begynte å forandre seg litt eller litt helt til han tok avgjørelsen om å bli døpt. Jeg var begeistret for ham og ble enda mer begeistret da han fortalte meg at han hadde lært å bli glad i Jesus Kristus på grunn av mine brev. Da jeg kom hjem fra misjon, hadde jeg også nær kontakt med Francisco, og etter noe tid ble han og også hans hustru døpt. I dag er Juan og Francisco fortsatt to av mine nærmeste venner.
Disse hendelsene forandret livet mitt. Jeg lærte at den beste måten å ha innflytelse i andres liv på er ved å leve rettskaffent, være glad i andre og rekke ut en hånd. Heftet Til styrke for ungdom sier: “For å ha gode venner må du være en god venn. Vis ekte interesse for andre, smil og la dem forstå at du bryr deg om dem.”1 Det var dette Herren hjalp meg å gjøre med Juan og Francisco. På grunn av dette har jeg de to beste vennene jeg noen gang har kjent, og nå arbeider vi sammen for å støtte Guds rike som medlemmer av Kirken.
Hold alltid Kirkens normer, selv om du er i en svært vanskelig situasjon slik som jeg var. Til styrke for ungdom sier: “Når du søker å være en venn for andre, må du ikke gå på akkord med dine normer. Hvis dine venner oppfordrer deg til å gjøre noe som er galt, må du stå frem for det som er rett.”2 Selv om det synes som om alle andre gjør det som er i strid med budene, må du være sterk fordi du er et mektig eksempel. Vær den slags eksempel som dine venner kan tenke på når de har det vanskelig. I noen tilfeller, som for eksempel mitt, kan ditt vennskap være det som hjelper dem å lære og bli omvendt til Herren.