Å være eller å ha vært: Det er spørsmålet
Av eldste Joni L. Koch
i De sytti
Det forventes at vi skal dømme. Vi må det. Men vi må ikke forhåndsdømme eller sette merkelapper på noen.
Illustrasjoner: David Green
For flere år siden besøkte min hustru og jeg Kronborg slott i Helsingør i Danmark. Dette slottet ble berømt gjennom William Shakespeares skuespill Hamlet. Da vi besøkte slottet, strømmet scener og dialog fra skuespillet til vårt sinn, særlig Hamlets berømte spørsmål, “Å være, eller ikke være: Det er spørsmålet.”
Men så tenkte jeg på et mye mer relevant spørsmål vi kan stille oss: “Å være eller å ha vært: Det er spørsmålet.”
Tillat forbedringer
Dessverre bruker vi ofte merkelapper når vi snakker om andre. Vi kan for eksempel si slike ting som:
-
“Eldste Brown er en lat misjonær.” Isteden skulle vi si: “Eldste Brown har ikke arbeidet så hardt i det siste, men jeg tror han kan forbedre seg.”
-
“Mary er ikke en religiøs person.” Vi skulle heller si: “Mary har ikke vært interessert i religion, men hun vil kanskje føle Ånden hvis jeg bærer mitt vitnesbyrd til henne.”
Når vi sier at noen er noe, kan vi ende opp med å sette merkelapper eller forhåndsdømme og avsi dom uten å gi plass til muligheten for forandring og forbedring. Men når vi sier har vært, antyder vi at vi tror at vekst og fremgang er mulig.
Er det galt å dømme?
De fleste Bibeloversettelser gir følgende versjon av en av Frelserens læresetninger: “Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt” (Matteus 7:1). Men Joseph Smiths oversettelse gir klarhet: “Døm ikke urettferdig … , men gi en rettferdig dom” (i Matteus 7:1, fotnote a; uthevelse tilføyd).
Det er faktisk akseptabelt – og blir til og med forventet at vi dømmer når vi vurderer, evaluerer, bruker dømmekraft i situasjoner og tar beslutninger. Og det er spesielt viktig at vi utøver rettferdig dom når vi samhandler med mennesker.
For eksempel, vi skulle evaluere nøye hvem vi skulle gifte oss med, bruke dømmekraft til å forstå noens intensjoner, eller vurdere noens evner til å utføre en profesjonell oppgave.
Vi skulle alltid evaluere menneskers handlinger i forhold til Herrens normer, slik de står skrevet i de hellige Skriftene og profetenes ord. Fremfor alt skulle vi forsikre oss om at vår dom ikke prøver å uvennlig definere, raskt forhåndsdømme eller urettferdig sette merkelapper på noen.
I stand til forandring
Vi utøver urettferdig dom når vi gir en uriktig fremstilling av andre, særlig hvis vi ved å gjøre det antyder at de ikke kan forandre seg. I all vår samhandling med andre skulle vi huske at på grunn av Herrens sonoffer, har vi alle evne til å forbedre oss. Overvei disse eksemplene fra Frelseren:
-
Han sa til kvinnen som ble grepet i hor: “Gå bort, og synd ikke mer” (Johannes 8:11).
-
Han sa til en av mennene som ble korsfestet sammen med ham: “I dag skal du være med meg i Paradis!” (Lukas 23:43).
-
Som et oppstandent vesen fortsatte han å se Peters potensial, selv om Peter hadde fornektet ham tre ganger (se Matteus 26:34 og Johannes 21:15–17).
-
Han sa til Saulus, som hadde forfulgt de hellige, at han skulle omvende seg. Saulus, som ble Paulus, adlød og ble rettferdig. (Se Apostlenes gjerninger 9:3–6.)
Herren Jesus Kristus er en mester til å gi en sjanse til – og en tredje og fjerde sjanse også. Han lærte oss å tilgi “sytti ganger sju” (Matteus 18:22). Han er den eneste person som har levet et fullkomment liv her på jorden, men på grunn av hans liv, hans læresetninger, hans sonoffer og hans oppstandelse, og gjennom ordinansene i hans evangelium, kan vi også bli fullkomne en dag. Hvis vi henviser til våre brødre og søstre på en måte som ikke viser tro på deres evne til å forandre seg vil det også ikke vise tro på Frelseren og hans forsonings kraft.
Utvendig og innvendig
Det er et faktum at vi i dette livet ofte dømmer (og blir dømt) etter førsteinntrykket. Vi står imidlertid i fare for å felle urettferdig dom når vi dømmer bare basert på førsteinntrykket og ikke evaluerer en persons sanne karakter.
“[Herren] ser ikke på det mennesket ser på, for mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet” (1 Samuelsbok 16:7). Jesus viste til hyklerne på sin tid som “kalkede graver som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av … all slags urenhet” (Matteus 23:27).
Frelseren underviste ikke at en positiv og anstendig ytre fremtreden ikke er en god ting men at en manns eller kvinnes indre karakter (moralske og åndelige tilstand) er betydelig viktigere. Tenk på våre majestetiske templer: Områdene rundt dem er vakre, men ordinansene som utføres inne i dem er viktigere.
Misjonærene må også opprettholde normer for påkledning og personlig pleie. Ved å være ren, kle seg sømmelig og bruke passende språk, setter de et godt eksempel for dem hvis introduksjon til Jesu Kristi evangelium vil komme gjennom det de ser og hører fra misjonærer.
Utøvelse av dømmekraft
Når vi prøver å felle rettferdig dom, er det viktig å bruke dømmekraft. Veiledning til Skriftene beskriver dømmekraft som “å vite eller forstå noe ved Åndens kraft … Den innebærer at man kan forstå menneskenes sanne karakter og også åndelige tilkjennegivelser” (“Dømmekraftens gave”).
Noen ganger prøver mennesker som er onde i sitt indre å bruke verdslig opptreden for å lure oss til å tro at de verdt å etterligne. De “er vise i egne øyne og forstandige i egne tanker” (Jesaja 5:21; 2 Nephi 15:21). Frelseren var i stand til å se forbi dette narrespillet, og han kunne skjelne karakterstyrke og hjertets ærlige hensikt blant selv de mest ydmyke og undertrykte.
Alma utøvde slik dømmekraft da han talte til dem som var “foraktet av alle mennesker på grunn av sin fattigdom” men allikevel velsignet fordi de var blitt “ydmyke av hjertet” (se Alma 32:5–8).
Vi skulle huske at “det som hører Guds Ånd til … [bare kan] bedømmes på åndelig vis” (1 Korinterbrev 2:14). Når vi ser andre slik vår Fader i himmelen ser dem, gir dømmekraft oss mulighet til å utøve rettferdig dom.
Rettferdig dom
Hver dag i vårt liv dømmer vi ved å vurdere, evaluere og bruke dømmekraft. Herren forventer imidlertid at vi gjør det i rettferdighet. Som Herren Jesu Kristi disipler skulle våre ord og gjerninger vise at vi er barmhjertige, kjærlige og villige til å hjelpe.
Som rettferdige dommere må vi forsikre oss om at vi er mer oppmerksomme på en persons karakter enn vedkommendes utseende. Samtidig skulle vi huske at hver dag skaper vi førsteinntrykk ved hvordan vi ser ut og de ordene vi bruker. De fleste vil bli trukket mot å finne ut mer om vår karakter og evangeliets budskap hvis vår opptreden gjenspeiler vårt budskaps høye verdi.
Vår Herre og Mester Jesus Kristus har vist oss den perfekte modell vi kan følge når vi streber etter å dømme rettferdig. Vi skulle – som han gjør – balansere det vi ser på overflaten med det som foregår på innsiden hos den enkelte.