En guddommelig fremtid
Artikkelforfatteren bor i Frankrike.
Venninnen min var vanligvis glad hele tiden. Hva kunne det være som plaget henne?
Illustrasjon: Reginald Swinney
Jeg er fra Frankrike, men min yngre søster og jeg tilbragte et år i de østlige delstater i USA som utvekslingsstudenter. I løpet av denne tiden møtte vi mange mennesker, men den som gjorde størst inntrykk på meg, var en jente som het Destiny. Hun ble en av mine beste venner. Vi gjorde alt mulig sammen, på skolen og etter skolen og sammen med min søster. Destiny var alltid glad. Det var det jeg likte aller mest ved henne.
Så en dag var hun i et dårligere humør enn jeg noen gang tidligere hadde sett henne i. Jeg spurte henne hva som var galt. Hun sa at hun ikke ville snakke om det. Så la jeg merke til papirarket i hånden hennes. Jeg tok det og leste det.
Noen hadde skrevet noen utrolig stygge ting til henne. I den anonyme beskjeden sto det at hun var stygg, at ingen likte henne, at det ikke var noen grunn for at hun skulle leve og at hun burde gå hen og ta livet av seg. Jeg kunne aldri ha trodd at noen som henne kunne bli angrepet på en slik måte. Det påvirket meg dypt å se den smerten som hun gikk gjennom.
Fra da av gjorde jeg en enda større innsats for å bli Destinys venn – ikke bare å tilbringe tid sammen med henne, men å alltid støtte henne og særlig å være oppriktig. Jeg forklarte for henne at hun er en Guds datter, velsignet med en guddommelig natur, verd beundring og i stand til å gjøre store ting.
Det er vanskelig å prøve å være glad i deg selv når andre behandler deg dårlig og kritiserer deg. Da jeg ble Destinys venn, forsto jeg at noen ganger er den beste måten å hjelpe andre på å bare være glad i dem og hjelpe dem å forstå hvem de virkelig er.
På slutten av året, da jeg måtte dra tilbake til Frankrike, fortalte Destiny meg noe som jeg alltid vil skatte høyt. “Emma,” sa hun, “du reddet meg. Før du kom, ville jeg bare ta livet av meg. Men så hjalp du og søsteren din meg så mye, bare ved å bry dere om meg. I dag er jeg glad i meg selv, og jeg er glad i deg.”
Det er så mange barn på skolen som blir mobbet, mishandlet eller isolert. Finn en måte å nå ut til dem på. Snakk med dem, tenk på dem, vær vennlig mot dem. Det er det Frelseren ville ha gjort, og noen ganger kan et enkelt hei eller et smil forandre alt.