Ikke redd for å dele sannheten
Bevæpnet med et vitnesbyrd om evangeliet og dets velsignelser, har ikke Fabian latt sin unge alder stoppe seg fra å bli en mektig, fryktløs medlem-misjonær.
Solen går ned over Las Tomas, et nabolag bygget i den sandete skråningen med utsikt over Antofagasta. Nedenfor begynner lysene å tennes når dagen går mot kveld i denne havnebyen nord i Chile.
Det er lørdag kveld, og 13 år gamle Fabian H. kunne vært ute sammen med vennene sine. Men Fabian, et nytt medlem av Kirken, velger å tilbringe kvelden med heltidsmisjonærene istedenfor. Det er på tide “å hjelpe til med Israels innsamling.”1
Av alle de engasjerte medlem-misjonærene som Kellen VanNatter og Jordan Shelton har samarbeidet med under sin heltidsmisjon i Chile, utmerker Fabian seg foran alle andre.
“Hvis han hadde fri, var han ute sammen med oss og gjorde misjonærarbeid,” sier Kellen. “Da sommerferien var over, var han ikke lei seg bare fordi han måtte gå på skolen igjen, men også fordi han ikke hadde så mye tid til å gå ut sammen med oss.”
Jordan, som tilbragte flere måneder som Kellens ledsager, legger til: “Fabian gikk antagelig ut sammen med oss fire eller fem ganger i uken – hver uke – mens vi tjente sammen i Antofagasta. Han var den beste medlem-misjonæren vi noen gang arbeidet sammen med.”
Hva er det som gjør at en ung mann er så villig til å gjøre misjonærarbeid til tross for forakt fra sine klassekamerater og fornærmelser fra fremmede? For Fabian ligger svaret i de velsignelser han og hans familie har mottatt siden de tok imot evangeliet – velsignelser som han ønsker å dele med andre.
“Ubeskrivelig glede”
Fabian begynte å motta misjonærleksjonene kort tid etter at heltidsmisjonærene kom og banket på døren. Han husker fortsatt sitt første nadverdsmøte.
“Jeg kjente ingen da jeg gikk inn i møtehuset, så jeg var litt nervøs,” sier han. “Men jeg følte noe fantastisk. Jeg følte det som om jeg hadde vært medlem av Kirken i måneder eller år.”
Under dåpen sin noen uker senere: “Jeg følte en ubeskrivelig glede ved å bli senket ned i vannet og komme opp igjen. Jeg følte meg som et nytt menneske, idet jeg visste at jeg skulle følge Jesus Kristus og gjøre mitt beste for å holde hans bud.”
Da Fabians ugifte foreldre, Leonardo og Angela, tok misjonærleksjonene sammen med sin sønn, lærte de om tempelekteskap og evige familier. “En uke senere hadde faren min satt en bryllupsdato,” sier Fabian. “Min mor var svært glad.”
Fire måneder etter at Fabian ble medlem av Kirken, fulgte Angela ham ned i dåpens vann. “Det var en vidunderlig velsignelse,” sier han.
Andre velsignelser fulgte raskt. Leonardo, som hadde blitt døpt da han var ung, kom tilbake til aktivitet i Kirken. Studium av evangeliet ble en grunnleggende aktivitet i deres hjem. Familiemedlemmer kom nærmere hverandre. Leonardo fant en fast jobb. Og Fabian mottok Det aronske prestedømme.
“Jeg er så glad for at jeg bærer prestedømmet slik at jeg kan dele ut nadverden til menighetens medlemmer og hjelpe dem å fornye sine pakter,” sier Fabian. “Jeg er spesielt glad når jeg får dele den ut til min familie og til de eldstene som underviste meg. Det stolte blikket min far sender meg når han ser meg dele ut nadverden gjør meg veldig glad.”
“Det ville vært flott”
Fabian begynte å gjøre medlem-misjonærarbeid til og med før han ble døpt.
“Jeg fortalte tre av vennene mine at jeg skulle bli døpt. To av dem kom,” sier han. “Jeg liker å dele evangeliet slik at vennene mine forstår hva vi tror på og hva vi gjør i kirken og slik at de kan lære evangeliet, bli døpt og leve lykkelige liv. Jeg ville bli veldig glad om en av dem ble døpt og ble et av mine quorumsmedlemmer. Det ville vært flott.”
Fabian har en Mormons bok på skolen, og han har med seg misjonærbrosjyrer for å dele ut til vennene sine. Han er glad for å besvare spørsmål om Kirken og innbyr venner til søndagens møter og ungdomsaktiviteter. Han er uredd for å kontakte mennesker på gaten og, som misjonærene har lært ham, innby dem til å lære om Kirken og forberede seg til å bli døpt.
“Fabian bryr seg ikke om det hvis noen synes han er rar som deler sitt vitnesbyrd,” sier Kellen. “Han vet at han gjør det rette. Han vet at åndelige ting er viktigere enn noe annet.”
Når Fabian deler sitt vitnesbyrd, sier Jordan, bruker han krefter fra sin omvendelse til evangeliet, sin kjærlighet til evangeliet og sine velsignelser.
“Han så de velsignelser som kom til hans familie, og det er det som inspirerer ham til å være så modig og direkte i å dele evangeliet med sine venner,” sier Jordan. “En gang vitnet han til en undersøker om hvilken stor velsignelse det var for hans foreldre å bli gift men hvor vanskelig det var for ham å vente i fire måneder etter sin dåp på at hans mor skulle bli døpt. Følelsene overmannet ham, og han ble rørt til tårer. Han vitnet deretter om at hvis vi holder budene, vil Gud ta vare på oss.”
Fabians vitnesbyrd gjør ham til en mektig medlem-misjonær, legger Kellen til.
“Han sier ikke: ‘Jeg hørte noen si dette i kirken.’ Isteden deler han alltid sine egne personlige erfaringer – som for eksempel hva han følte da han gikk i kirken for første gang og hva han føler når han leser Mormons bok. Det er veldig autentisk og ekte.”
“Jeg føler meg alltid bedre”
For Fabian fører det å dele evangeliet med andre til enda en velsignelse.
“Noen ganger skjer det noe negativt med meg på skolen, men så kommer misjonærene og banker på døren min og spør om jeg er villig til å hjelpe dem å undervise,” sier han. “Etter å ha vært ute sammen med dem, føles det som om jeg ikke har noen problemer. Jeg føler meg alltid bedre når jeg går ut sammen med dem, leser i Skriftene sammen med dem og hjelper dem å dele evangeliet med andre. Å dele evangeliet og min omvendelseshistorie med andre styrker mitt vitnesbyrd. Og det å undervise i evangeliet gir meg en mulighet til å være et eksempel for andre, også min lillesøster.”
Det er ikke noen overraskelse at et av Fabians største mål er å selv bli en heltidsmisjonær etter at han er ferdig med videregående skole.
“Jeg ønsker å dele sannheten med dem som ikke kjenner til den,” sier han. “Jeg ønsker å innby dem til å få vasket bort sine synder. Jeg ønsker å lære dem hvordan de kan bli en evig familie. Jeg ønsker å innby dem til å bli lykkelige nå og bo i en tilstand av uendelig lykke etter dette livet.”