Angående pornografi: Beskytte, respondere og helbrede
Av Joy D. Jones
Primærs generalpresident
Fra et foredrag holdt på Utah Coalition Against Pornography-konferansen i Salt Lake City, Utah i 2018.
Disse tre måtene å anvende kjærlighet på kan hjelpe våre barn om de står overfor pornografi.
Illustrasjonsfoto fra Getty Images
Jeg er smertelig klar over påvirkningen pornografi har på selv de yngste i vårt samfunn – våre barn. Som en plage med episke proporsjoner kan pornografi forårsake skam, bedrag, forvrengte følelser, tap av selvbeherskelse, overveldende avhengighet og altoppslukende forbruk av tid, tanker og energi. Det er et stort behov for at vi alle – foreldre, familier, lærere, ledere – virkelig ser, verdsetter og beskytter våre barn og unge.
Kjærlighet er blant de største av Guds gaver. Å elske Gud og elske vår neste er de to største bud som er gitt oss av Jesus Kristus selv. Jeg tror også at kjærlighet er vårt største våpen i kampen mot pornografi.
Det er virkelig som det populære slagordet sier: “Porno dreper kjærlighet”, men la oss også huske at kjærlighet dreper porno. Det betyr ikke at vår kjærlighet til noen andre kan forandre deres avhengighet eller deres adferd. Men kjærlighet kan motivere oss – hvordan vi forbereder oss, hvordan vi responderer og hvordan vi lytter – særlig til våre barn. Hvis vi skal ha noe håp om å utrydde denne plagen fra verden, må kjærlighet være både i forgrunnen av og i fundamentet av all vår innsats.
Jeg vil gjerne foreslå tre anvendelser av kjærlighet som jeg håper vi vil fokusere på, ta til oss og iverksette. Disse tre anvendelsene er knyttet til tre faser som våre barn kan gjennomgå om de står overfor pornografi.
For det første: Vi sier “jeg er glad i deg” ved å virkelig beskytte dem. For det annet: Vi sier “jeg er fortsatt glad i deg” ved måten vi responderer på når de har vært eksponert for pornografi, enten det var med hensikt eller ikke. For det tredje: Vi sier “jeg vil alltid være glad i deg” ved å sørge for kjærlig støtte til dem når de arbeider for å bli helbredet hvis de har opplevd tvangsmessig bruk eller avhengighet. I hver fase er kjærlighet nøkkelen.
1. Beskyttelse: “Jeg er glad i deg”
Se for deg et barn du er glad i. Når du sier til dette barnet: “Jeg er glad i deg,” hva betyr det? Innerst inne betyr det at vi sørger for beskyttelse slik at vi kan hjelpe dem vi er glad i til å bli sitt beste jeg og møte livets utfordringer. En del av beskyttelsen er å skape sterke, tillitsfulle og konsistente forhold. Slike forhold hjelper til med å trekke våre barn nærmere. Når vi bygger opp sterke tillitsforhold og beskytter våre barn og barnebarn – eller et hvilket som helst barn – gir vi dem et trygt sted å gå til. Denne beskyttelsen hjelper dem å forstå hvem de er og hjelper dem å fatte sitt forhold til Gud. Det å føle seg verdsatt og elsket hjelper barn å se for seg og stole på en kjærlig himmelske Fader som gir rettledning for deres lykke.
Jeg er bekymret for at mange foreldre ikke ennå forstår hvor farlig pornografi virkelig er, eller tror at det bare er et problem for nabogutten. I virkeligheten berører dette problemet våre gutter og våre jenter, og vi snakker ikke nok om det.
For noen år siden hørte min mann og jeg en meningsfylt historie som vi har gjentatt ofte for våre barn. Historien handler om en gammel klapperslange som spurte en forbipasserende ung gutt om å ta ham med til toppen av fjellet slik at han kunne få se en siste solnedgang før den døde. Gutten nølte, men slangen lovet å ikke bite ham i bytte for turen. Etter dette løftet, bar gutten slangen til toppen av fjellet og de så på solnedgangen sammen.
Etter å ha båret slangen tilbake ned i dalen, laget gutten et måltid til seg selv og ordnet til en seng for natten. Om morgenen spurte slangen: “Vær så snill lille gutt, kan du bære meg tilbake til hjemmet mitt? Det er nå tid for meg til å forlate denne verden, og jeg vil gjerne dra hjem.” Den lille gutten følte at han hadde vært trygg og at slangen hadde holdt sitt ord, så han bestemte seg for å bære slangen hjem slik han ønsket.
Han løftet forsiktig opp slangen, holdt den tett inntil brystet og bar ham tilbake til ørkenen til sitt hjem for å dø. Like før han la klapperslangen ned, snudde den seg og bet ham i brystet. Den lille gutten skrek og kastet slangen på bakken. “Herr Slange, hvorfor gjorde du det? Nå kommer jeg til å dø!” Klapperslangen kikket opp på ham og gliste: “Du visste hva jeg var da du løftet meg opp.”
I dagens verden ser jeg mange foreldre som gir barna sine en slange. Jeg snakker om smarttelefoner. Vi kan ikke legge smarttelefoner med tilgang til Internett i hendene på unge barn som ikke er gamle nok til å ha blitt tilstrekkelig opplært, ikke har tilstrekkelige evner til å resonnere og ta beslutninger, og som ikke har foreldrekontroll og andre verktøy til å beskytte seg med. Jason S. Carroll, professor i familieliv ved Brigham Young University, sa: “Vi beskytter våre barn frem til de kan beskytte seg selv.” Hjernestammen, som rommer hjernens nytelsessentre, utvikles først, forklarer han. Først senere utvikles evnen til resonnement og beslutningstaking fullt ut i den frontale hjernebark. “Så barna har gasspedalen uten en god bremsefunksjon.”1
Hver telefon skulle være sikret, selv de som brukes av tenåringer. Dette er også et godt råd for voksne. Ingen er immun mot et giftig slangebitt. Noen foreldre velger flipp-telefoner til sine barn for å begrense bruken til å kunne ringe og sende tekstmeldinger.
I tillegg til smarttelefoner finnes det utallige andre elektroniske enheter som kan nå uønskede medier via Internett. En nylig studie viser at 79 prosent av uønsket eksponering for pornografi finner sted i hjemmet.2 Barn kan eksponeres for det på nettbrett, smarttelefoner, spillkonsoller, bærbare DVD-spillere og smartTV-er, bare for å nevne noen. Jeg kjenner familier som har tilrettelagt et eget område i hjemmet sitt der det er stor trafikk, og der de kan bruke elektroniske enheter. Disse familiene kaller det et “medierom”, og alle deres elektroniske enheter er synlige for alle, i lyset. Det er aldri noen alene i rommet med en medieenhet i bruk.
Andre familier har innført regler om at det ikke skal være noen telefoner på soverom eller bad. Noen sier ganske enkelt: “Aldri alene med en telefon.” Andre gir gradvis tilgang til applikasjoner som deres barn kan bruke med programvare som gir foreldrene muligheten til å sette opp barnets telefon. På denne måten kan de undervise om at tillit må fortjenes og at det er viktig med telefonsikkerhet.
Uansett hvilke behov den enkelte familie har, la oss lære hvert familiemedlem å bruke teknologi klokt og positivt fra begynnelsen av – å utvikle et moralsk tankesett. La oss utdanne barn på konstruktive måter til å bruke teknologi til det gode. Vi kan lære dem å evaluere ved å spørre seg selv: “Vil bruk av dette tjene et godt formål?” Våre valg om hvordan vi underviser vår familie nå vil ha innflytelse på fremtidige generasjoner.
Som foreldre håper jeg at vi vil overveie betydningen av vårt forhold til våre barn og den konkrete innsatsen vi gjør for å beskytte dem. Når vi styrker disse kjærlige forholdene, vil barn bedre forstå hvorfor Gud advarer mot pornografiens onder, de vil gjenkjenne hvordan de skal unngå dem og de vil være forberedt hvis de møter dem.
Illustrasjonsfoto fra Getty Images
2. Respons: “Jeg er fortsatt glad i deg”
Å skape imøtekommende og ærlige samtaler som oppfordrer barn til å dele sine tanker, opplevelser og spørsmål med sine foreldre, er ikke enkelt. Vi kan innby barn i alle aldre til å komme og snakke med oss hvis eller når de utvikler et pornografiproblem i noen grad – fra tidlige utilsiktede eksponeringer til tilfeldig bruk, til intensiv bruk og til tvangsmessig bruk. Samtaler på et tidlig stadium er best, og barn vil åpne seg mer når de vet at de er elsket og at ingenting de sier eller gjør kan forandre denne kjærligheten.
Det er imidlertid svært sjelden at et barn åpner seg frivillig. Det skjer vanligvis når oppmerksomme foreldre spør barnet: “Er det noe galt?” eller “Du er ikke helt deg selv.” Jo mer kjærlighet barnet føler, desto lettere er det for ham eller henne å åpne seg.
Denne forsikringen om kjærlighet blir opprettet i deres sinn av små opplevelser som finner sted om og om igjen. Små vanskeligheter som snakkes om på en kjærlig måte skaper et grunnlag for en sunn respons slik at når det kommer større vanskeligheter, er kommunikasjonen fortsatt åpen. Det viktigste er at barn vet at din respons vil være: “Jeg er fortsatt glad i deg. Jeg slutter ikke å være glad i deg fordi noe skjedde. Jeg er alltid glad i deg.”
Av en eller annen grunn snakker vi ikke så mye med ungdom og barn om en av de sterkeste kreftene og største prøvelsene de vil måtte takle. Vår tilbakeholdenhet gjør at de først og fremst blir undervist av Internett, andre barn eller tenåringer eller til og med populære medier. Noen av oss kan være nølende med å bruke ordet pornografi når vi er sammen med barn i et forsøk på å beskytte deres uskyld. Det føles så pinlig. Kanskje våre foreldre aldri snakket åpent med oss. Hva om våre samtaler oppmuntrer til nysgjerrighet? Hva om de vil vite mer? Hvordan kan vi forvente at våre barn skal snakke med oss om pornografi dersom vi aldri snakker med dem om det?
Foreldre, vi må starte samtalen og ikke vente på at barna kommer til oss. Jeg liker forslaget om å ha regelmessige, behagelige samtaler ofte, istedenfor en engangshendelse. Fordelen med omsorgsfulle samtaler er at foreldre og betrodde ledere blir ekspertene, ikke Google. Samtaler kan finne sted i et trygt miljø, og samtaler øker barnets tillit. Vi ønsker at barn skal føle seg forberedt og ha kraft, ikke være redde. Vi ønsker å snakke med dem og ikke til dem.
Som foreldre og lærere kan vi ikke hjelpe barn hvis vi ikke vet noe selv. Å undervise om hva og hvorfor er avgjørende. Vi kan lære selv og hjelpe barn å forstå hvorfor pornografi er galt, hvorfor det er så farlig, hvorfor vi ikke vil at det skal skade dem og hva de skal gjøre hvis de støter på det.
Gir vi vår barn et tilstrekkelig hvorfor på måter som er passende for deres alder? Hvis den eneste grunnen vi gir dem for å unngå pornografi er “det er ikke bra”, kan det ende opp med å være en utilstrekkelig grunn. Isteden må vi gi så mange “hvorfor” som vi kan for å opprette et moralsk påtrykk som er motiverende for vår ungdom.
Det er mange grunner til å unngå pornografi, men her er noen fra organisasjonen Fight the New Drug [Kjemp mot den nye narkotikaen] som kan fange interessen hos våre unge:
-
Porno kan forandre måten hjernen din fungerer på, og studier viser at den til og med kan krympe hjernen din og gjøre den mindre aktiv.
-
Porno kan være avhengighetsskapende.
-
Porno vil ødelegge selvtilliten din.
-
Porno kan gjøre deg ensom.
-
Porno kan såre dem du er glad i.
-
Porno kan ødelegge sunn seksualitet.
-
Porno er forbundet med vold.
-
Porno fører til at folk til slutt blir uærlige.
-
Porno vil ta fra deg tiden og kreftene dine.
-
Porno fører til depresjon, angst og skam.
Jeg vil legge til at pornografi strider mot Guds bud. Med disse og en rekke andre grunner, har vi mange gode grunner til å unngå pornografi, men kunnskap uten implementering fører til frustrasjon. Vi må sette rimelige og nyttige grenser og forventninger. Å hjelpe barn å skape sitt eget indre grunnlag for å ønske å holde seg borte fra porno er avgjørende. Hvis et barn ikke selv bestemmer hvilket standpunkt det skal ha i denne saken, vil han eller hun sannsynligvis bli en del av den overveldende statistikken.
3. Helbredelse: “Jeg vil alltid være glad i deg”
Når barn blir eksponert for pornografi og fanget av den, strever de med sine reaksjoner, hvordan de skal komme seg og bli helbredet. Oppriktig, ærlig, konstant, fast og tålmodig støtte er nødvendig når barn tar ansvar for sin egen helbredelse og går videre i livet. Ingen kan gi denne støtten slik foreldrene kan. Etter at vi nøye og personlig har undervist i sannheten, etter at vi på en vennlig måte har bygget opp tillit og oppfordret til samtaler, trenger barn å forstå at til tross for sine feil og valg vil vår forsikring være: “Jeg vil alltid være glad i deg uansett hva.”
Jeg husker en enkel hendelse som fant sted i vår familie for noen år siden. Mannen min og jeg var ikke hjemme, og vår eldste sønn satt barnevakt for de andre barna. Vi fikk en telefon fra en bekymret nabo som varslet oss om at det sto en brannbil utenfor huset vårt. Vi skyndte oss hjem og fant ut at vår 10 år gamle sønn hadde lekt i bakhagen ved siden av et seks mål stort jorde med høyt, tørt gress. Han ville prøve om han kunne starte en brann med gnister.
Det kunne han tydeligvis! Da vi kom frem hadde brannmennene slokket den lille brannen, de hadde lekset opp for sønnen vår, og naboene var begynt å trekke seg tilbake. Sønnen vår var flau, redd og på gråten og visste at han helt sikkert var i vanskeligheter.
Vi gikk alle inn i huset. Sønnen vår var så redd at selv om situasjonen var alvorlig, var alt vi kunne gjøre å legge armene våre rundt denne gode gutten og forsikre ham om vår kjærlighet og lettelse over at han ikke var skadet.
Når barn blir eksponert for pornografi og særlig når de blir fanget i dens nett, vil de også bli flaue, redde og på gråten. Det er vanskelig å ta noe som har vært i mørket og utsette det for lys. Det føles skammelig og sårbart De kan ha feiltrinn og utfordringer på veien til å komme seg og bli helbredet. Deres behov for konstant kjærlighet er kritisk. Foreldre må imidlertid være klar over at deres kjærlighet alltid vil være til hjelp men at det kanskje ikke er nok.
I en helbredelse vil du måtte kanalisere noe av den kjærligheten du har til barnet ditt til å finne de rette ressursene som vil være til hjelp. Din kjærlighet er et grunnlag for det som må skje, men hvis noen du er glad i er fanget, må du sannsynligvis søke profesjonelle som kan hjelpe din kjære og også hjelpe deg.
Når du og din kjære søker helbredelse, håper jeg dere vil finne styrke i Ham som har kraft til å helbrede alle sår, knytte mennesker sammen og skape forhold som er langt utenfor det vi nå er i stand til å forestille oss. Vår Frelser, Den milde helbreder, har kraft til å frelse. Vi kan være foreldre til våre barn og henvise dem til ham, men han alene kan være deres Frelser. Og det som er så fantastisk er at han elsker våre barn mer fullkomment enn til og med vi gjør – uansett hva.
Detalj fra La de små barn komme til meg, av Carl Heinrich Bloch