Ekteskap, penger og tro
Artikkelforfatteren bor i Ashanti-regionen i Ghana.
Min forlovede og jeg hadde lite tid før bryllupet og enda mindre penger, men vi hadde noe som er enda viktigere: tro.
Jeg deltok på konferansen for unge enslige voksne i Kumasi i Ghana, ikke fordi jeg trengte en kjæreste – jeg var allerede forlovet – men fordi jeg følte at jeg trengte mer motivasjon og at konferansen var det rette stedet å finne den. Mine bønner ble besvart på konferansen da søster Call, en seniormisjonær som arbeidet med unge enslige voksne, snakket om betydningen av tempelekteskap.
På slutten av samtalen, forandret ansiktsuttrykket hennes seg plutselig, og hun sa: “Man trenger ikke penger for å gifte seg – man trenger bare tro.” Jeg følte at hun snakket direkte til meg, men jeg trodde ikke egentlig det kunne gjelde for meg fordi vi var nødt til å kjøpe flere ting som forberedelse til bryllupet. Jeg sa til meg selv: “Hvordan kan jeg ikke trenge penger, men bare tro?”
Jeg tenkte på dette om og om igjen i løpet av uken. Underveis spurte jeg meg selv: “Er Gud begrenset i hva han kan gjøre?” Først tenkte jeg nei, men så tenkte jeg ja. Men så kom et oppfølgingsspørsmål: “Hvordan kan han være begrenset hvis han er allmektig?” Ånden lærte meg svaret: Guds velsignelser er avhengige av vår lydighet til ham. Han er ikke begrenset i sin evne til å velsigne oss, men vi må innby disse velsignelsene ved å utøve tro til å gjøre det han ønsker at vi skal gjøre.
Senere ringte jeg min forlovede Priscilla for å snakke om ekteskapsplanene våre. Til tross for at vi manglet penger bestemte vi oss for å sette en dato for bryllupet vårt, men vi klarte ikke å bestemme oss for en dato. Vi ble enige om at hun skulle spørre biskopen sin hvilke datoer som var ledige på menighets- og stavskalenderne. Av de to datoene han tilbød, valgte vi 27. september 2014 – noe som betydde at vi så vidt hadde syv uker til bryllupsdagen!
Priscilla spurte: “Obim [som betyr “mitt hjerte” på språket igbo], har du noen penger? Det er lite tid.”
Jeg svarte: “Nei, men jeg har litt tro.”
Hun lo og sa: “Det er greit. La oss faste og be.” Hun fortsatte med å omskrive 1 Nephi 3:7: “Herren vil åpne en utvei for oss fordi han har befalt oss å gifte oss.”
Den uken fikk jeg utbetalt lønnen for en jobb jeg hadde gjort flere måneder tidligere. Så sa Priscilla at hun ønsket å starte et foretak for å skaffe mer penger. Med pengene jeg hadde tjent, kjøpte hun brukte håndvesker og solgte dem videre. Etter å ha kjøpt noen av tingene på listen, hadde hun fortsatt mer enn dobbelt så mye penger som jeg ga henne.
På denne tiden var det ingen jobbutsikter for meg. Alle lovede jobber falt i fisk. Vi hadde to uker igjen, og det var fortsatt ting vi trengte å kjøpe. Min forlovede foreslo å utsette bryllupet. Alt jeg sa var: “Et mirakel er på vei.”
Bare to dager før bryllupsdagen skjedde miraklet: Jeg fikk utbetalt lønn for en jobb jeg hadde gjort mer enn to uker tidligere. Jeg lærte også at med tro og hardt arbeid vil Herren velsigne oss slik at vi oppnår våre rettferdige mål.
Vi gikk til banken for å heve sjekken, og derfra til markedet for å kjøpe resten av det som trengtes mens det regnet tungt, noe vi så som vår himmelske Faders anerkjennelse av vår troshandling.
Mindre enn 24 timer senere var vi gift. Da vi ble bedt om å utveksle løfter, var følelsen annerledes enn noe jeg tidligere hadde følt. Jeg følte meg så tilfreds at jeg trodde jeg kunne klare alle ting ved tro fra da av. Vi ble senere beseglet i Accra Ghana tempel.
Selv om du kanskje trenger litt penger for å forberede deg til ekteskap, er tro det viktigste.