Eksempler på tro
Rakotomalala Alphonse
Sarodroa, Madagaskar
Da Rakotomalala ble interessert i evangeliet, var den nærmeste kirken i Antsirabe, en by som ligger 50 kilometer unna landsbyen hans i Sarodroa. Rakotomalala og en venn fant en måte å foreta reisen på hver søndag.
I dag har Sarodroa et lite møtehus der mer enn 100 medlemmer møtes hver søndag. Rakotomalala har sett sin landsby ta imot evangeliet. Fire misjonærer har reist ut fra Sarodroa, og Kirken fortsetter å vokse.
Foto: Cody Bell
Da bestefar ble syk, reiste jeg til Antsirabe for å være hos ham. Misjonærene besøkte ham hjemme mange ganger. Bestefar og jeg var ikke medlemmer av Kirken, men han likte å snakke med misjonærene. En kveld ga de bestefar en velsignelse, og etter en familiens hjemmeaften ga de oss Mormons bok.
“Les denne boken, og spør Gud om den er sann”, sa de.
Da jeg kom tilbake til Sarodroa, ønsket jeg ikke å lese Mormons bok, for jeg trodde ikke at den var sann. Så en dag ble jeg så syk at jeg måtte holde meg hjemme i flere dager. Da jeg så etter noe å gjøre, fant jeg Mormons bok og begynte å lese.
Senere dro jeg tilbake til Antsirabe og møtte misjonærene. De underviste meg mer om Mormons bok og om profeten Joseph Smith. Jeg sa at vi ikke trengte profeter, og at det ikke fantes noen profet i dag. Misjonærene ba meg om å be til Gud og spørre om det finnes en profet nå. De lovet at Gud ville svare meg. Jeg ba og følte at det misjonærene sa var sant.
Jeg ønsket å gå i kirken, men jeg hadde ikke penger til bussen. Jeg snakket med min venn Razafindravaonasolo, og hun sa at vi kunne sykle. Vi syklet i to timer hver vei fra Sarodroa til Antsirabe hver søndag. Når jeg ble trett av å sykle, satt jeg bakpå mens hun syklet. Når hun ble trett, byttet vi plass igjen.
Til slutt ble Razafindravaonasolos familie og jeg medlem av Kirken. Vi gikk i kirken i Antsirabe frem til det ble opprettet en gren i Sarodroa. Vi ble så glade da vi kunne gå i kirken i vår egen landsby!
Razafindravaonasolos far ble kalt som grenspresident. En dag kalte han meg inn til møte og oppmuntret meg til å forberede meg til misjon. Jeg trodde ikke at jeg kunne klare det, men han forsikret meg om at jeg kunne det. Jeg tok imot kallet til å tjene i Madagaskar Antananarivo misjon. Jeg er gift nå, og jeg har to barn. Jeg er takknemlig for min familie, og jeg har opplevd mer enn jeg kan fortelle om, som har hjulpet meg å vite at denne Kirken er sann.
Etter å ha blitt medlem av Kirken, virket Rakotomalala (t.h.) i Madagaskar Antananarivo misjon, og Razafindravaonasolo (t.v.) virket i Kongo Kinshasa misjon.
I 2013 bygget medlemmene i Sarodroa denne lille kirkebygningen i tre å tilbe i. Rakotomalala hjelper gjerne til med å gjøre nødvendige endringer på bygningen.
Ris er en hovedavling på Madagaskar. Nesten alle i Sarodroa arbeider på rismarkene for å forsørge familiene sine.
Da Kirken fortsatte å vokse, trengte medlemmene i Sarodroa et nytt møtehus. Med en ny kirkebygning rett ved siden av, arbeider Rakotomalala og andre med å bygge om det gamle møtehuset i tre til klasserom og biskopens kontor.
Helt siden de syklet to timer hver vei for å komme i kirken hver søndag, har Rakotomalala og Razafindravaonasolo vært gode venner. De er takknemlige for velsignelsene som evangeliet har gitt dem og deres familier.
Rakotomalala og Razafindravaonasolo står foran det nye møtehuset i Sarodroa. Dette møtehuset, som er oppført i betong og murstein, ble bygget av medlemmene.