Til vi ses igjen
Oppstandelsens virkelighet
Av eldste D. Todd Christofferson
i De tolv apostlers quorum
Fra en tale som ble holdt under generalkonferansen i april 2014.
Jesus Kristus er virkelig det eneste navn og den eneste vei som fører til frelse for menneskeheten.
Illustrasjon: Yajaira Ramos
Tenk et øyeblikk over betydningen av oppstandelsen for en gang for alle å fastslå Jesus fra Nasarets sanne identitet, og besvare de store filosofiske stridigheter og spørsmål i livet. Hvis Jesus virkelig oppsto i bokstavelig forstand, må han nødvendigvis være guddommelig. Ingen dødelig har makt i seg selv til å våkne til liv igjen etter døden. Fordi han oppsto, kan ikke Jesus bare ha vært en snekker, en lærer, en rabbiner eller en profet. Fordi han oppsto, måtte Jesus ha vært en Gud, ja, Faderens enbårne Sønn.
Derfor er det han underviste, sant, for Gud kan ikke lyve.
Derfor var han jordens Skaper, slik han sa.
Derfor finnes himmel og helvete, slik han forkynte.
Derfor finnes det en åndeverden som han besøkte etter sin død.
Derfor vil han komme igjen slik englene sa, og personlig regjere på jorden” [10. trosartikkel].
Derfor er det en oppstandelse og endelig dom for alle.
Gitt at Kristi oppstandelse fant sted, er betenkeligheter om Gud Faderens allmakt, allvitenhet og velvilje – han som ga sin enbårne Sønn for å forløse verden – grunnløse. Betenkeligheter om livets mening og hensikt er grunnløse. Jesus Kristus er virkelig det eneste navn og den eneste vei som fører til frelse for menneskeheten. Kristi nåde er reell, og gjør både tilgivelse og renselse mulig for den angrende synder. Troen er virkelig mer enn fantasi eller en psykologisk oppfinnelse. Det finnes en høyeste og universell sannhet, og det finnes objektive og uforanderlige moralnormer som han underviste om.
Gitt at Kristus virkelig sto opp fra de døde, er omvendelse fra ethvert brudd på hans lov og bud både mulig og presserende. Frelserens mirakler var virkelige, og det samme var hans løfte til disiplene om at de kunne gjøre de samme og enda større gjerninger. Hans prestedømme er nødvendigvis en reell kraft som “forvalter evangeliet og har nøkkelen til rikets mysterier, ja, endog nøkkelen til kunnskapen om Gud. Derfor, i dets ordinanser blir guddommelighetens kraft tilkjennegitt” [L&p 84:19-20]. Gitt at Kristi oppstandelse fant sted, er ikke døden vår ende, og selv om “denne [vår] hud er blitt ødelagt, skal [vi] ut fra [vårt] kjød skue Gud” [Job 19:26].