På talerstolen

Kurver og flasker

Av Chieko N. Okazaki

Bilde

Sister Okazaki

Foto av søster Okazaki, gjengitt med tillatelse fra Church History Library; andre bilder fra Getty Images

Om søster Okazaki

Chieko Nishimura Okazaki (1926-2011) vokste opp på Hawaii, USA i en buddhistisk familie av japansk herkomst. Hun ble medlem av Kirken da hun var 15 år gammel.

Da hadde søster Okazaki erkjent kompleksiteten i sin etniske og kulturelle status. Fordi de var bekymret for hvordan andre ville oppfatte dem etter at det japanske militæret bombet Pearl Harbor, Hawaii, samlet og brant søster Okazaki og hennes mor alt de eide som så japansk ut. Men da hun så seg i speilet, tenkte hun: “Jeg har aldri satt fot i Japan. Jeg er ikke japansk i mitt hjerte. Men jeg kan ikke rømme fra meg selv. Øynene mine, huden min og håret mitt er japansk.”¹

Søster Okazaki opplevde rasisme gjennom hele sitt liv. Hun begynte å undervise kort tid etter 2. verdenskrig, da det fremdeles hersket sterke negative følelser overfor japanere i USA. Tre mødre nektet å la barna sine være i klassen hennes. Men søster Okazaki fikk dem snart over på sin side.²

Søster Okazaki var den første kvinnen til å virke i alle tre kvinnelige generalutvalg: først Unge kvinners, deretter Primærs og deretter Hjelpeforeningens.³

Dette budskapet er et utdrag av hennes generalkonferansetale fra april 1996 om enhet og mangfold (tegnsetting og store bokstaver er standardisert).

Bilde

baskets and bottles of fruit

Gud har gitt oss mange gaver, stort mangfold og mange forskjeller, men det viktige her er det vi vet om hverandre – at vi alle er hans barn.

Vår utfordring som medlemmer av Kirken er å lære av hverandre, slik at vi kan elske hverandre og utvikle oss sammen.

Evangeliets læresetninger er uerstattelige. De er avgjørende, men innpakkingen er valgfri. La meg gi et enkelt eksempel for å vise forskjellen på Kirkens læresetninger og den kulturelle innpakningen. Her er et glass med ferskener fra Utah, tilberedt av en husmor i Utah for å livnære sin familie i gjennom vinteren. Husmødre på Hawaii hermetiserer ikke frukt. De plukker frukt nok for noen dager, og lagrer den i kurver som denne for familien sin. Denne kurven inneholder en mango, bananer, en ananas og en papaya… plukket av en polynesisk husmor for å fø familien i et klima der frukt modner hele året.

Kurven og glasset er forskjellige beholdere, men innholdet er det samme: frukt for en familie. Er glasset riktig og kurven feil? Nei, begge to er riktige. De er beholdere som passer til kulturen og folkets behov. Og begge passer til innholdet, som er frukten.

Hva er frukten? Paulus forteller oss: “Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet og avholdenhet” [Galaterne 5:22-23]. I Hjelpeforeningens søsterfellesskap, i det brorskap som finnes i prestedømsquorumer, ved ærbødig å komme sammen for å ta del i nadverden, forener Åndens frukt oss i kjærlighet, glede og fred enten Hjelpeforeningen er i Taipei eller på Tonga, enten prestedømsquorumet er i Montana eller i Mexico, og enten nadverdsmøtet er på Fiji eller på Filippinene…

Da jeg ble kalt til Hjelpeforeningens generalpresidentskap, ga president [Gordon B.] Hinckley meg følgende råd: “Du tilfører dette presidentskapet en spesiell egenskap. Du vil bli anerkjent som en som representerer dem som bor utenfor USA og Canada… De vil se på deg som et symbol på deres enhet med Kirken.” Han ga meg en velsignelse, og sa at min tunge ville bli løst når jeg talte til folket.⁴

… [Når jeg talte i andre land], kunne jeg føle Ånden bære mine ord til deres hjerte, og jeg kunne føle “Åndens frukt” bringe meg deres kjærlighet, glede og tro. Jeg kunne føle Ånden gjøre oss til ett.

Brødre og søstre, enten deres frukt er fersken eller papaya, og enten dere har dem på glass eller i kurver, takker vi for at dere gir dem i kjærlighet. Himmelske Fader, måtte vi være ett, og måtte vi være dine.⁵ Det ber jeg om i vår Frelser Jesu Kristi hellige navn. Amen.