Vær som Ammon

Denne helten fra Mormons bok kan lære oss mye om misjonærarbeid og aktivisering i dag.

Men with sheep and goats.

Illustrasjoner: Dan Burr

Ammon er en heroisk figur i Mormons bok, kjent for sin tapre tjeneste blant annet ved å forsvare Lamonis, en lamanittkonges småfe (se Alma 17:25-39; 18:1-10). Ammons historie, som mange andre beretninger i Mormons bok, kan lære oss mye om å gripe mulighetene og overvinne utfordringene vi står overfor i dag.

En meningsfylt misjon

Suzanne E. Tarasevich fra Millville i New Jersey lærte av Ammon mens hun var på heltidsmisjon sammen med sin mann Adolf.

“Da den store, hvite konvolutten med misjonskallet vårt kom i postkassen,” sier hun, “var min mann og jeg i ekstase. Vi hadde fastet og bedt angående kallet vårt. Ikke at vi var bekymret for hvor vi skulle bli kalt til, men vi ønsket inderlig en bekreftelse på at vi ville få anledning til å utføre vårt kall på en meningsfull måte.

Senere den kvelden, med barn og barnebarn samlet, åpnet vi konvolutten og leste vårt kall til Polen Warszawa misjon. Da vi gjorde det, følte vi fred i hjertet med hensyn til at dette oppdraget virkelig var ment for oss. Vi var begge overlykkelige.”

Etter å ha kommet til misjonen, strevde imidlertid søster Tarasevich med å forstå nøyaktig hva hun kunne bidra med. “Min mann hadde umiddelbart fått plikter som ga ham utfordrende, vekstfremmende lederskapsmuligheter,” sier hun. “Selv om ingen av oss kunne snakke polsk, syntes hans tjeneste å overvinne språkbarrierene.” På den annen side, sier hun, “strevde jeg ofte med følelsen av å være ubrukelig og isolert. Jeg tvilte på meningen med mitt misjonærarbeid.”

Mektige misjonærer

Søster Tarasevich begynte å tenke på store misjonærer i Mormons bok. “Gjennom mange år som Primær-lærer hadde jeg ofte anvendt den inspirerende og motiverende kraften i historiene om Alma og Mosiahs sønner for å lære barna om misjonærarbeid. Hver gang jeg tenkte på misjonærer, dukket bildet av en sterk og mektig Ammon opp i tankene, og jeg kunne lett se for meg de dynamiske unge misjonærene i vår misjon som dagens Mosiahs sønner. Men jeg lurte på om det viste mangel på ydmykhet hvis en gråhåret bestemor ønsket seg en slik rolle.”

Mens hun tenkte, sier hun, begynte en mild indre stemme å stille henne spørsmål.

“Hva var Ammons første oppgave?”

“Å være tjener, å passe småfeet og å samle de adspredte sauene,” svarte hun.

“Så vær en Ammon.”

Forberedt til å tjene

Disse tankene ga søster Tarasevich innsikt. “Plutselig forsto jeg nøyaktig hva min oppgave skulle være,” sier hun. “Jeg innså at selv om jeg ikke hadde mestret språkferdighetene jeg trengte for å misjonere, hadde alle årene i Hjelpeforeningen forberedt meg til å tjene andre – å oppsøke, finne og elske dem som følte seg glemt og utenfor.”

Hun begynte å se sitt misjonærarbeid med nye øyne. “Jeg ble klar over de mange måtene Kristus-sentrerte prinsipper kunne overvinne manglende språkferdigheter på,” sier hun. “Jeg begynte å forstå hva jeg kunne gjøre for å gjete flokken og samle de adspredte sauene.”

Etter det, sier hun, “ble livet som seniormisjonær en fantastisk periode med læring og tjeneste mens vi fikk det privilegium å få se evangeliet forandre og berike livet til dem som tok imot det.” Hun følte ofte for å synge det hun kaller Ammons salme: “Se, min glede er fullkommen, ja, mitt hjerte er fylt av glede, og jeg vil fryde meg i min Gud” (Alma 26:11).

Redd sauen

Peggy Wallace Poll fra South Weber i Utah fikk sin innsikt fra Ammon da hun ble bedt om å undervise om redning og aktivisering på et opplæringsmøte for ledere i prestedømmet og hjelpeorganisasjonene i staven.

“Da jeg leste den kjente historien om Ammon, la jeg merke til noe nytt,” sier hun. “Husk at Ammon er på misjon blant lamanittene. Han har fått i oppdrag å gjete kongens sauer. Det er andre tjenere sammen med ham, og når de leder sauene til Sebus vann for å drikke, adsprer røvere flokken. Dette er fryktelig skremmende for de andre tjenerne. Andre som har latt sauene bli adspredt, har blitt henrettet, og de er sikre på at de nå vil lide samme skjebne. (Se Alma 17:25-30.)

Men Ammon ser en mulighet,” sier søster Poll. “Han ber de andre tjenerne være ved godt mot, fordi han har en plan. Les Alma 17:31-33, og du vil se det tydelig:

1. Legg så tidlig som mulig merke til at sauer mangler.

2. ‘Løp avsted så fort [du kan].’

3. Samle sauene.

4. Led dem trygt tilbake til sauekveen.

5. Omslutt dem, hold dem trygge og nær dem med kjærlighet.”

Søster Poll sier hun fikk en tilskyndelse om hvordan denne historien kan anvendes på aktivisering: “Det er mulig å se på historien om Ammon som symbolsk for Kirkens ledere i dag, som redder medlemmer som har blitt adspredt. Det er mange påvirkninger i verden som, i likhet med røverne, kan drive medlemmer bort fra evangeliets gode ord. Vi må være årvåkne og snare til å handle når en av hans dyrebare sjeler mangler fra flokken.”

Hun siterer president Gordon B. Hinckley (1910-2008), som sa: “Jeg håper, jeg ber om at hver enkelt av oss… vil bestemme seg for å finne frem til dem som trenger hjelp, som befinner seg i en fortvilet og vanskelig situasjon, og føre dem kjærlig inn i Kirkens fellesskap, hvor sterke hender og kjærlige hjerter vil varme dem, trøste dem, støtte dem og føre dem på veien til lykke og et produktivt liv.”¹

Note

1. Gordon B. Hinckley, “Rekk ut en reddende hånd,” Lys over Norge, jan. 1997, 83.

Finn den som er borte

Final official portrait of Elder L. Tom Perry of the Quorum of the Twelve Apostles, 2004. Passed away 30 May 2015.

“Det er viktig at vi alle tenker over hvordan det føles å bli tapt, og hva det betyr å være en ‘åndelig’ hyrde som vil forlate de 99 for å finne den ene som er tapt. Slike hyrder kan trenge redningspatruljens ekspertise og hjelp, men de er til stede, rede til å hjelpe, og klatrer like ved siden av dem for å redde dem som er av uendelig verdi i Guds øyne, for de er hans barn.”

Eldste L. Tom Perry i De tolv apostlers quorum, “Bring sjeler til meg,” Liahona, mai 2009, 112.

Amulek kan undervise oss også

Amulek er en annen stor helt fra Mormons bok. Han viser hva folk kan bli når de kommer tilbake til rettferdighetens sti.

Amulek, som var velstående og velkjent, erkjenner at han hadde vært vitne til Guds kraft og mysterier, men hadde forherdet sitt hjerte. “Jeg ble kalt på mange ganger, og jeg ville ikke høre. Derfor hadde jeg kunnskap om disse ting, men jeg ville ikke vite,” sier han (Alma 10:6; se også vers 4-5).

Men Herren sender en engel for å be Amulek ta imot Alma, profeten, i sitt hjem. Amulek gir Alma mat, og Alma velsigner og underviser Amulek og hans husstand. Deretter slutter Amulek seg til Alma i hans tjenestegjerning, og blir et mektig annet vitne om evangeliets sannheter. (Se Alma 10:7-12.)

Amulek blir Almas ledsager idet de sammen kaller folket til omvendelse, og han forkynner evangeliet med slik styrke og myndighet at folket blir forbauset (se Alma 11:46). Alma og Amulek blir bundet og kastet i fengsel, men unnslipper mirakuløst, oppretter Kirken i Sidom og forkynner så evangeliet i hele landet (se Alma 14, 15, 31).

Akkurat som Amulek, er det mange i Kirken i dag som, når de kommer tilbake til aktivitet, vil oppdage at Herren vil velsigne dem og at de kan bli mektige vitner om sannheten.