Du reddet ekteskapet mitt
Neil S. Roy, Yorkshire, England
Da jeg utførte anleggsarbeid i Oman fra 1979 til 1986, arbeidet jeg for Forsvarsdepartementet. Departementet ga meg prosjekter i den mest utilgjengelige delen av landet, og mesteparten av tiden var jeg den eneste tilsynsføreren for prosjektene. Jeg var også det eneste medlemmet av Kirken som jobbet for departementet.
En dag på firmaets hovedkontor traff jeg på en elektroingeniør som kom med negative kommentarer om Kirken, slik han hadde gjort tidligere. Jeg tolererte kommentarene hans fordi jeg som regel bare var på hovedkontoret en kort tid før jeg dro til et annet prosjekt.
Senere ble imidlertid denne mannen bedt om å inspisere elektrisk arbeid på prosjekter som ble bygget langs Omans grense til Jemen. Vi skulle tilbringe rundt en time sammen før han fløy tilbake til hovedkontoret.
Da han kom, inspiserte han arbeidet og fant alt til sin tilfredshet. I løpet av vår tid sammen lot jeg samtalen dreie seg om jobben, og kjørte ham så til landingsstripen for å se ham av gårde.
Det var monsunsesong, og landingsstripen, som ligger på et fjellplatå 1830 m over Det indiske hav, var dekket med skyer. Min kollegas fly ville bli forsinket.
Hjertet hamret da jeg skjønte at jeg måtte vente i bilen sammen med denne mannen. Etter en stille bønn slo det meg at jeg skulle spørre mannen om hans familie, spesielt hans kone.
Jeg gjorde det, og plutselig brast ingeniøren i gråt og sa at han nettopp hadde fått beskjed om at hans kone søkte skilsmisse. Ordet kjærlighet kom umiddelbart til mitt sinn, og de neste to timene snakket vi om den kjærlighet vi skulle ha for andre og den kjærlighet vår Herre Jesus Kristus har til oss alle. Før jeg visste ordet av det, hadde vi blitt venner. Da vi avsluttet samtalen, hadde skyene lettet og ingeniøren gikk ombord på flyet. Snart fikk jeg høre at han hadde sagt opp sin stilling og reist hjem.
Noen år senere, mens jeg var på en utflukt sammen med unge menn i Det aronske prestedømme i Plymouth, en by på Englands sydkyst, la jeg merke til en mann som kom mot meg. Da han kom bort til meg, sa han: “Jeg syntes det var deg, Neil.”
Det var elektroingeniøren fra Oman. De neste ordene han sa gjorde sterkt inntrykk: “Takk for at du snakket med meg om kjærlighet den dagen i fjellet. Du reddet ekteskapet mitt, og jeg vil være evig takknemlig.”
Vi utvekslet noen ord, og så gikk han. Jeg har ikke sett ham siden.
Jeg vil alltid være takknemlig for den inspirasjon jeg mottok i Oman. Den velsignet ingeniøren og ga meg styrke til å stå for min tro da jeg var alene og langt hjemmefra.