Jesu Kristi guddommelige misjon: Talsmann

Studer dette stoffet ved bønnens hjelp, og søk å få vite hva du skal dele. Hvordan vil det å forstå Frelserens liv og misjon styrke din tro på ham og velsigne dem du våker over som besøkende lærerinne? Du finner mer informasjon på reliefsociety.lds.org.

Tro, familie, hjelp

Bilde

Jesus Christ depicted leaning on a rock in the Garden of Gethsemane. The image depicts the Atonement of Christ.

La ikke min vilje skje, bare din, av Harry Anderson

Jesus Kristus er vår talsmann hos Faderen. Ordet talsmann har latinske røtter som betyr “en som ber for en annen”.¹ Frelseren ber for oss og viser forståelse, rettferdighet og barmhjertighet. Å vite dette kan fylle oss med kjærlighet og takknemlighet for hans forsoning.

“Lytt til [Jesus Kristus] som er talsmannen hos Faderen, han som taler deres sak for hans åsyn,

og sier: Fader, se, hans lidelser og død, han som ikke syndet og i hvem du hadde velbehag, se, din Sønns blod som ble utgytt, blodet til ham du ga, så du selv kunne bli forherliget.

Derfor, Fader, spar disse mine brødre som tror på mitt navn, så de kan komme til meg og få evig liv” (L&p 45:3-5).

Eldste D. Todd Christofferson i de tolv apostlers quorum sa følgende om Kristus som vår talsmann: “Det er av stor betydning for meg at jeg når som helst og i enhver omstendighet kan komme frem for nådens trone i bønn, at min himmelske Fader vil høre min bønn, at min talsmann, han som ikke syndet, hvis blod ble utgytt, vil føre min sak.”²

Flere Skriftsteder

Mosiah 15:8-9; Moroni 7:28; Lære og pakter 29:5; 110:4

Fra Skriftene

Gjennom hele Herrens kirkes historie har Kristi kvinnelige disipler fulgt hans eksempel. Ester var trofast og modig. Hennes fetter Mordekai sendte henne et eksemplar av kongens befaling om at jødene skulle tilintetgjøres, og han ba henne “bønnfalle [kongen] for sitt folk”. Han tilføyde: “Hvem vet om det ikke er nettopp for en tid som denne at du har fått dronningverdigheten?” (Ester 4:8, 14.)

Til tross for faren, sa Ester ja: “Så vil jeg gå inn til kongen, enda det ikke stemmer med loven. Skal jeg da omkomme, så får jeg omkomme” (Ester 4:16).

Ester snakket så ydmykt med kongen og “kastet seg ned for hans føtter og gråt og bønnfalt ham… om å tilbakekalle… brevene… for å få utryddet jødene”. Hun tilføyde: “Hvordan skulle jeg kunne se på at min ætt går til grunne?” (se Ester 8:3, 5-6). Kongens hjerte ble bløtgjort, og han oppfylte ønsket hennes.³