Forberedelse til å motta templets ordinanser
Som gutt pleide jeg å gå til en gravlund i nærheten sammen med min bestefar Ahlander. Jeg lærte å sette pris på disse spaserturene og den spesielle følelsen jeg fikk der. Imidlertid forsto jeg egentlig ikke hvorfor jeg følte det slik.
For ikke lenge siden spaserte jeg alene langs bredden av elven Susquehanna i Pennsylvania, hvor døperen Johannes en vakker vårmorgen i 1829 viste seg for Joseph Smith og Oliver Cowdery og gjenga Det aronske prestedømme. Da jeg grunnet på denne begivenheten, følte jeg igjen at jeg befant meg på hellig grunn. I årenes løp har jeg følt en lignende forbindelse med evigheten når jeg har besøkt slagmarker og andre hellige steder rundt i verden.
På hvert av disse stedene har det virket som om sløret mellom jordelivet og evigheten er veldig tynt. Den følelsen som gikk igjen, var en trygg forvissning om at livet ikke begynner med et barns første skrik, og heller ikke slutter med den jordiske død, men fortsetter.
I dag sto jeg igjen på hellig grunn i et av Guds hellige templer, og igjen følte jeg at evigheten var meget nær. Jeg fikk den samme følelsen da jeg nylig besøkte templene i Finland, Sveits, Hong Kong og Costa Rica. Hvert tempel er hellig, en tilflukt fra verdens stormer, et fredfylt sted hvor vi kan delta i hellige ordinanser for oss selv og andre og personlig bli styrket og forberedt til å forsvare sannhet og rettferdighet.
Profeten Joseph Smith sa at templet er et sted hvor Gud kan «åpenbare for sitt folk ordinansene i sitt hus og herlighetene i sitt rike og undervise folket om frelsens vei»1. President Gordon B. Hinckley (1910-2008) har sagt: «Jeg ber inntrengende vårt folk overalt, med all den overtalelsesevne jeg er i besittelse av, om å leve verdig til å ha tempelanbefaling, til å skaffe seg en og se på den som et dyrebart aktivum, samt anstrenge seg mer for å komme til Herrens hus og ta del i den ånd og de velsignelser som finnes der.»2
I dag har vi templer over hele verden til velsignelse for de hellige. Selv om dere kanskje ikke er gamle nok til å delta i alle templets ordinanser, kan dere få del i templets velsignelser ved å utføre dåp for de døde når dere blir 12 år gamle. Og enten vi bor like i nærheten av et tempel eller tusenvis av kilometer unna, kan vi hver dag leve verdig til å nyte templets velsignelser. Herren sier i Lære og pakter: «Men mine disipler skal stå på hellige steder og skal ikke rokkes» (L&p 45:32). Det betyr at vi må leve verdig for å kunne komme inn i templet og nyte dets velsignelser. La meg anbefale noen måter vi kan «stå på hellige steder» nå, uansett hvor vi befinner oss:
1Etterlev alltid normene i heftet Til styrke for ungdom, og unngå «vanhellige steder». For å komme inn i templet må vi være verdige. Det hjelper at vi står på hellige steder nå. Det innebærer å unngå steder og tider hvor vi lett kan bli fristet til å ta gale valg. Jeg husker noe president J. Reuben Clark jr. (1871-1961), en rådgiver i Det første presidentskap, fortalte om sin tenåringsdatter. Hun skulle på en dans, og han sa: «Hygg deg, vennen min. Vær hjemme til midnatt.» Hun svarte: «Pappa, dette er det store ballet. Vi går på dansen og er ikke tilbake før i morgen tidlig.» President Clark svarte: «Ja, jeg vet at mange kommer til å gjøre det. Men du må være hjemme til midnatt.» Fortvilet spurte hun: «Pappa, hvorfor stoler du ikke på meg?» Han svarte: «Vennen min, på feil sted og på feil tid stoler jeg ikke engang på meg selv. Vær hjemme til midnatt.»3
Dere tar lignende beslutninger hvor enn dere går. Uansett hvor dere er, skulle dere spørre dere selv: «Er dette et sted hvor Ånden kan oppholde seg?» Hvis ikke, må dere ha mot til å gå derfra. Hvis rommet deres (inkludert bildene dere har på veggen) ikke er et sted hvor Ånden kan oppholde seg, må dere forandre det slik at det blir det. Lær tidlig å stå på hellige steder og omgås gode venner som vil støtte dere i deres ønske om å alltid være verdig til å komme inn i Herrens hus.
2Hold dere nær og bidra til å styrke deres familie. Templets budskap er et budskap om familier – evige familier. Våre hjem kan være steder som bidrar til hellighet og styrke. Heftet Til styrke for ungdom lærer oss:
«Å tilhøre en familie er en stor velsignelse. Din familie kan gi deg fellesskap og lykke, hjelpe deg å lære riktige prinsipper i en kjærlig atmosfære og forberede deg til evig liv. Ikke alle familier er like, men de er alle viktige i vår himmelske Faders plan.
Gjør ditt til å skape et lykkelig hjem. Vær munter og glad, hjelpsom og omtenksom overfor andre… Søk å være en fredsstifter fremfor å erte, slåss og krangle. Husk at familien er den aller helligste enhet i Kirken.»4
3Gjør skriftstudium til en del av deres liv – ikke bare ved å lese regelmessig, men også ved å ta Skriftene til hjelp til å ta viktige avgjørelser.
Da jeg var misjonspresident i Nord-Tyskland, hadde jeg et svært vanskelig problem. Jeg hadde søkt et svar i mange uker uten å komme noen vei. En morgen leste jeg i Mormons bok om da Nephi ble befalt å bygge et skip: «Og jeg, Nephi, gikk ofte opp i fjellet, og jeg ba ofte til Herren, derfor viste Herren meg store ting» (1. Nephi 18:3). Idet jeg leste dette lille skriftstedet, fikk jeg tilskyndelsen: «Det er dette jeg trenger å gjøre.» Jeg grunnet og ba, og til slutt kom svaret, og jeg visste hva jeg måtte gjøre. Jeg er takk-nemlig for det lille gløttet av inspirasjon som kom mens jeg gransket Skriftene. Da jeg fikk svaret, følte jeg at jeg sto på et hellig sted. Jeg vet at dere også kan oppleve noe lignende når dere gransker, grunner og ber om Skriftene.
4Delta i Seminar når dere er gamle nok. Jeg har sett at regelmessig deltakelse i Seminar hjelper ungdom å huske at de virkelig er sønner og døtre av Gud, at de alltid kan be ham om hjelp til å ta valg og at han besvarer deres bønner. Det er dessuten et sted hvor de blir påminnet om at de ikke er alene, og at det er mange andre i verden som gjør sitt beste for å stå på hellige steder og leve verdig.
5Fyll deres sinn med positive, rene og oppbyggende tanker. Min patriarkalske velsignelse lover: «Søk himmelens lys, så vil menneskene rundt deg vite at du søker noe høyere.» Jeg har oppdaget at den beste måten å sørge for at jeg har blikket festet på himmelens lys, er å kontrollere mine tanker ved å lære skriftsteder, dikt, salmer og annet oppbyggende stoff utenat. Når vi så blir fristet av urene eller negative tanker, kan vi kan vi isteden velge positive tanker og fordrive de urene tankene.
6Ha et bilde av et tempel på rommet. Da våre barn var små, ba vi dem velge seg ut et tempel som hadde en spesiell betydning for dem. Deretter kjøpte vi bilder av de templene de hadde valgt seg ut, og hengte dem på rommene deres for å hjelpe dem å huske templets betydning og viktigheten av å alltid holde seg verdig til å komme inn i templet. Det har virkning å se et bilde av templet dag etter dag og bruke det til å fornye vår beslutning om å holde oss verdige til å komme i templet. Det kan også være lurt å ha et bilde av dere selv ved siden av bildet av templet for å minne dere på at dere hører hjemme i templet.
7Bruk tid på å utvikle deres talenter og bli det vår himmelske Fader forventer at dere skal bli. Vi er velsignet med å ha Unge kvinners program for personlig fremgang og Det aronske prestedømmes Tro mot Gud-program. Formålet med disse programmene er å hjelpe oss å bli mer lik Frelseren ved å sette oss og oppnå verdige mål, utvikle karakter og viktige ferdigheter i livet, styrke vår familie og hjelpe oss å utvikle tro på Jesus Kristus.
8Når dere blir 12 år gamle, skulle dere reise til templet for å utføre dåp for døde så ofte dere kan. I dag er vi velsignet med 124 templer spredt rundt i verden. Mange av dere har mulighet til å komme til templet som ungdomsgrupper og som familier. Men selv om dere ikke har et tempel i nærheten, kan dere nyte templets velsignelser ved å lære mer om templet og alltid holde dere verdige til å ha en tempelanbefaling. Da jeg var misjonspresident, var det ikke noe tempel i vår misjon, så våre misjonærer kunne ikke komme i templet mens de var på misjon. I begynnelsen tenkte jeg ikke på å oppfordre dem til å ha en gyldig tempelanbefaling. Så, i slutten av 1994 rådet president Howard W. Hunter (1907-95) alle voksne medlemmer av Kirken til å ha en gyldig tempelanbefaling – også om de ikke bodde i nærheten av et tempel.5 I de påfølgende intervjuene med våre misjonærer forklarte jeg dette prinsippet og gjennomførte tempelintervjuer for alle våre misjonærer. Dette ble til stor velsignelse for vår misjon og våre misjonærer.
Måtte vår himmelske Fader velsigne dere slik at dere alltid kan forberede dere, med hver eneste avgjørelse dere tar, til å stå på hellige steder nå slik at dere alltid kan være verdige til å komme inn i Herrens hellige tempel. Dere er den «ungdom av den edle fødselsrett»6 som vi synger om. Dere er «Sions ungdom»7. Dere må forberede dere til å utføre de store rettferdighetens gjerninger som Herren har sendt dere hit for å utføre. Måtte Gud velsigne dere, mine kjære unge venner, og hjelpe dere å være ivrige i deres forberedelser til å komme til templet og ta del i de hellige ordinanser vår himmelske Fader har til hver av oss.