Fungerer planen?
Jeg vitner om at planen for lykke fungerer. Den ble skapt av din himmelske Fader, som elsker deg.
Fungerer planen?
Jeg hadde nylig en samtale med en ung voksen som var på misjon for flere år siden, og som nå var opptatt med sin yrkeskarrière. På noen måter gikk livet hans bra. Men troen hans var i tilbakegang. Han sank ned i en sjø av tvil om Frelseren og hans kirke. Han forklarte at han ikke mottok velsignelsene han forventet fra det gjengitte evangelium. Han følte ikke at planen for lykke fungerte i livet hans.
Mitt budskap i dag er til alle som kan ha lignende følelser. Jeg taler til dem som en gang har “følt en trang til å synge den forløsende kjærlighets sang,” men ikke har “denne følelsen nå.”1
Vår himmelske Fader har utarbeidet en fantastisk plan for vår evige lykke. Men når livet ikke utfolder seg slik vi håpet, kan det virke som om planen ikke fungerer.
Kanskje vi noen ganger føler på samme måte som Jesu disipler følte da de var i en båt, “midt ute på sjøen, og den stampet hardt mot bølgene, for vinden var imot.”2
Så, veldig tidlig om morgenen:
“[Jesus kom] til dem, gående på sjøen.
Da disiplene fikk se ham der han gikk på sjøen, ble de slått av skrekk … Og de skrek av redsel.
Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke!
Da svarte Peter ham og sa: Herre, er det deg, da byd meg å komme til deg på vannet!
Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus.
Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg!
Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham, og han sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du?”3
Kan jeg dele med dere tre prinsipper jeg lærer av Peter? Jeg ber om at disse prinsippene må hjelpe alle som føler at planen for lykke ikke fungerer i deres liv.
For det første: Handle i tro på Jesus Kristus.
Jeg er imponert over Peters tro. På Jesu enkle oppfordring om å “komme”, forlot han båten mens det stormet. Han syntes å vite at hvis Jesus Kristus innbød ham til å gjøre noe, kunne han gjøre det.4 Peter stolte mer på Frelseren enn han stolte på båten sin. Og denne troen ga ham kraft til å handle med mot i en stressende og skremmende situasjon.
Peters tro minner meg om en opplevelse som jeg hørte fra eldste José L. Alonso. Kort tid etter at eldste Alonsos sønn døde og etterlot seg en familie med små barn, overhørte eldste Alonso barna som snakket sammen.
“Hva skal vi gjøre?” spurte de.
En ni år gammel datter svarte: “Det går bra med pappa. Han forkynner Jesu Kristi evangelium.”
I likhet med Peter så denne lille piken forbi sine utfordringer og stolte på Jesus Kristus og hans forsoning. Tro på Frelseren gir fred og styrke til å gå videre.
Hvis du ser tilbake på ditt liv, tror jeg du vil se at du har utøvd tro mange ganger. Å bli medlem av Kirken er en troshandling. Å snakke med vår himmelske Fader i bønn er en troshandling. Å lese i Skriftene er en troshandling. Å lytte til mitt budskap på denne generalkonferansen er en troshandling. Som president Russell M. Nelson har sagt: “Ikke minimer den tro du allerede har.”5
En annen lærdom jeg får av Peter, er følgende:
I vanskelige stunder kan du vende deg til Jesus Kristus med en gang.
Da han gikk mot Frelseren, ble Peter skremt av vinden og begynte å synke. Men da Peter skjønte hva som foregikk, prøvde han ikke å trå på vannet på egenhånd eller svømme tilbake til skipet. Istedenfor å gi slipp på sin tro på Kristus, holdt han sterkere fast og ropte: “Herre, frels meg.”
“Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham.”6
Vi møter alle sterke vinder som kan ryste vår tro og få oss til å synke. Når dette skjer, må du huske at vår himmelske Faders plan for lykke har et annet navn – forløsningsplanen. Planen var ikke at vi skulle gli lett gjennom livet, aldri snuble, aldri synke, alltid ha et smil i ansiktet. Vår himmelske Fader visste at vi ville trenge å bli forløst. Det var derfor han utarbeidet forløsningsplanen.7 Det var derfor han sendte en Forløser. Når vi strever – av hvilken som helst grunn – betyr det ikke at planen ikke fungerer. Det er da vi trenger planen mest!
I disse øyeblikkene kan vi følge Peters eksempel. Vend deg til Frelseren med en gang.
“Nå er tiden og dagen for deres frelse … Ikke [utsett din] omvendelsesdag.”8
Uansett hvor vi er og hvor vi har vært, er omvendelse veien videre. President Nelson har undervist:
“Ingenting er mer frigjørende, mer foredlende eller mer avgjørende for vår individuelle fremgang enn et regelmessig, daglig fokus på omvendelse …
Enten du trofast vandrer på paktens sti, har falt eller gått bort fra paktens sti, eller ikke engang kan se stien fra der du befinner deg nå, ber jeg deg om å omvende deg. Opplev den styrkende kraften i daglig omvendelse – av å gjøre litt bedre og bli litt bedre for hver dag.”9
Å komme til Kristus betyr mer enn bare å tenke på ham eller snakke om ham eller til og med å elske ham. Det betyr å følge ham. Det betyr å leve slik han lærer oss å leve. Og for oss alle betyr det å omvende oss uten å utsette det.
En av døtrene mine pleide å arbeide på opplæringssenteret for misjonærer. Hun fortalte meg om en eldste hun underviste som fortalte henne at han ikke var sikker på om Mormons bok var sann. Han hadde bedt og bedt om et åndelig vitnesbyrd, men han fikk ikke noe svar.
Datteren min ba for å få vite hva hun skulle gjøre for å hjelpe denne misjonæren. Tilskyndelsen hun fikk, var at Skriftene ikke ble gitt bare slik at vi kan lese dem og få et vitnesbyrd. De ble også gitt for å lære oss å holde Guds bud. Datteren min delte denne tanken med misjonæren.
Senere traff hun denne misjonæren igjen, og han så mye lykkeligere ut. Han fortalte henne at han endelig hadde fått et vitnesbyrd om at Mormons bok er sann. Han visste at dette vitnesbyrdet kom fordi han gjorde en større innsats for å gjøre det Mormons bok lærer oss.
La oss følge Peters eksempel på å vende oss til Frelseren i vanskelige tider. Følg Jesus Kristus istedenfor å stole på din egen visdom og styrke. Uansett hvor lenge du har prøvd å trå vannet uten ham, er det aldri for sent å strekke seg ut til ham. Planen fungerer!
Et tredje prinsipp jeg lærer av Peter og hans opplevelse er dette:
Ydmyk deg for Herren, og han vil løfte deg opp til større ting.
Peter hadde vist tro, både når han gikk på vannet og strakte seg ut til Frelseren når han trengte hjelp. Likevel så Frelseren i Peter muligheten til så mye mer. “Du lite troende,” sa han, “hvorfor tvilte du?”10
Peter kunne ha motsatt seg denne irettesettelsen. Men han godtok den ydmykt. Han fortsatte å søke større tro på Jesus Kristus. Gjennom mange andre trosfremmende opplevelser – noen av dem svært, svært vanskelige – ble Peter til slutt den klippefaste lederen Herren trengte at han skulle være. Han utførte store ting i Herrens tjeneste.
Hvilke store ting ønsker Herren at du skal utføre? I hans kirke og rike er det mange muligheter til å tjene og yte omsorg til andre slik Frelseren gjorde. Han ønsker at du skal ta del i hans store verk. Aldri vil planen for lykke bli mer virkelig for deg enn når du hjelper andre å etterleve den.
I oppbyggelsen av min egen tro var disse Almas ord livsendrende: “Velsignet er de som ydmyker seg uten å være tvunget til å være ydmyke.”11 La oss ydmykt sette oss i en posisjon hvor Jesus kan løfte oss, lede oss og gjøre det beste ut av våre evner.12
Jeg vitner om at planen for lykke fungerer. Den ble skapt av din himmelske Fader, som elsker deg. Den fungerer fordi Jesus Kristus overvant synd og død gjennom sin forsoning. Kom til ham, følg ham, og da “skal den store forløsningsplan straks bli virksom for dere”.13 I Jesu Kristi navn. Amen.