Vise kjærlighet, dele, innby
Når vi viser kjærlighet, deler og innbyr, tar vi del i dette store og strålende verk som forbereder jorden for at dens Messias skal komme tilbake.
Se for dere at vi står på et fjell i Galilea og er vitner til den oppstandne Frelsers under og herlighet da han besøkte sine disipler. Hvor ærefryktinngytende det er å forestille seg personlig å høre disse ord som han delte med dem, hans høytidelige befaling om å “gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn”.1 Disse ordene ville utvilsomt styrke, inspirere og bevege hver enkelt av oss, slik de gjorde det med hans apostler. De viet resten av sitt liv til å gjøre nettopp det.
Interessant nok var det ikke bare apostlene som tok Jesu ord til seg. Medlemmer av den tidlige Kirken, fra den nyeste til den mest erfarne, tok del i Frelserens store oppdrag, og delte evangeliets gode nyheter med dem de møtte og kjente. Deres beslutning om å bære sitt vitnesbyrd om Jesus Kristus skapte en ekspansiv vekst i hans nyopprettede Kirke2
Vi er også, som Kristi disipler, innbudt til å gi akt på hans oppdrag i vår tid, som om vi var der på fjellet i Galilea da han for første gang erklærte det. Dette oppdraget begynte igjen i 1830, da Joseph Smith beskikket sin bror Samuel som en tidlig misjonær i Jesu Kristi Kirke.3 Siden den gang har mer enn 1,5 millioner misjonærer reist over hele verden for å undervise alle folkeslag og døpe dem som tar imot det glade budskap om det gjengitte evangelium.
Dette er vår lære. Vårt inderlige ønske.
Fra våre små barn til de eldste blant oss lengter vi etter tiden da vi kan gi akt på Frelserens befaling og dele evangeliet med verdens nasjoner. Jeg er sikker på at dere unge menn og unge kvinner følte en lignende styrkende utfordring fra vår profet i går, da han innbød dere til å forberede dere til heltidsmisjon, akkurat slik Frelseren gjorde med sine apostler.
Som sprintere på startstreken, venter vi i spenning på den offisielle innbydelsen, komplett med profetens underskrift, som signaliserer starten på løpet! Dette ønsket er edelt og inspirerende. La oss imidlertid overveie dette spørsmålet: Hvorfor begynner vi ikke alle nå?
Du kan spørre: “Hvordan kan jeg være misjonær uten navneskilt?” Eller vi sier til oss selv: “Heltidsmisjonærene er beskikket til å utføre dette arbeidet. Jeg vil gjerne hjelpe til, men kanskje senere når livet har roet seg litt.”
Brødre og søstre, det er mye enklere enn som så! Heldigvis kan Frelserens store befaling oppnås gjennom enkle, lett forståelige prinsipper som undervises til hver enkelt av oss fra barndommen: Vise kjærlighet, dele og innby.
Kjærlighet
Det første vi kan gjøre er å vise kjærlighet slik Kristus viste kjærlighet.
Vi er svært bedrøvet over den menneskelige lidelse og spenninger som vi ser over hele verden i disse urolige tider. Vi kan imidlertid også bli inspirert av den utgytelse av medfølelse og humanitær hjelp som har blitt vist av mennesker overalt gjennom deres innsats for å nå ut til de marginaliserte – de som er fordrevet fra sine hjem, adskilt fra sin familie eller opplever andre former for sorg og fortvilelse.
Nyhetskilder rapporterte nylig hvordan en gruppe mødre i Polen, av bekymring for desperate, flyktende familier, etterlot seg fullt utstyrte barnevogner på en togstasjon, oppstilt i en pen linje, klar og ventende på flyktningmødre og barn som ville trenge dem på grenseovergangen når de steg av toget. Vår himmelske Fader smiler utvilsomt over slike uselviske kjærlige handlinger, for når vi bærer hverandres byrder, “[oppfyller vi] Kristi lov”.4
Når vi viser Kristus-lignende kjærlighet til vår neste, forkynner vi evangeliet – selv om vi ikke uttaler et eneste ord.
Kjærlighet til andre er det veltalende uttrykk for det andre store budet om å elske vår neste.5 Den viser at Den hellige ånds foredlingsprosess virker i vår egen sjel. Ved å vise Kristus-lignende kjærlighet til andre, kan vi få dem som ser våre gode gjerninger, til å “prise [vår] Far i himmelen”.6
Vi gjør dette uten å forvente noe til gjengjeld.
Vårt håp er naturligvis at de vil godta vår kjærlighet og vårt budskap, men hvordan de reagerer er ikke innenfor vår kontroll.
Det vi gjør og hvem vi er, er utvilsomt det.
Gjennom Kristus-lignende kjærlighet til andre, forkynner vi Kristi evangeliums strålende, livsforvandlende egenskaper, og vi deltar betydelig i oppfyllelsen av hans store oppdrag.
Del
Det andre vi kan gjøre, er å dele.
I de tidlige månedene av covid-19-pandemien følte bror Wisan fra Thailand seg tilskyndet til å dele sine følelser og inntrykk av det han lærte i sitt studium av Mormons bok på sin sosiale mediekonto. I ett av sine spesielt personlige innlegg fortalte han en historie om to misjonærer i Mormons bok, Alma og Amulek.
Hans bror Winai, selv om han hadde sin religiøse tro, ble rørt av innlegget og svarte uventet: “Kan jeg få tak i den boken på thai?”
Wisan ordnet klokt et eksemplar av Mormons bok som skulle leveres av to søstermisjonærer, som begynte å undervise hans bror.
Wisan deltok i virtuelle leksjoner der han delte sine følelser om Mormons bok. Winai lærte å be og studere med en sannhetssøkende ånd, å ta imot og omfavne sannheten. I løpet av noen måneder ble Winai døpt!
Wisan sa senere: “Vi har et ansvar for å være et redskap i Guds hender, og vi må alltid være beredt til å utføre hans verk på hans måte, gjennom oss.” Deres familiemirakel kom fordi Wisan ganske enkelt delte evangeliet på en normal og naturlig måte.
Alle deler vi ting med andre. Vi gjør det ofte. Vi deler hvilke filmer og hvilken mat vi liker, morsomme ting vi ser, steder vi besøker, kunst vi verdsetter, sitater vi blir inspirert av.
Hvordan kan vi ganske enkelt legge til på listen over ting vi allerede deler det vi er glad i ved Jesu Kristi evangelium?
Eldste Dieter F. Uchtdorf forklarte: “Hvis noen spør deg om hvordan du hadde det i helgen, ikke nøl med å snakke om hva du opplevde i kirken. Fortell om de små barna som sto foran forsamlingen og ivrig sang om hvordan de prøver å ligne Jesus. Snakk om gruppen av ungdommer som brukte tid på å hjelpe de gamle på eldresenteret å samle sammen personlige historier.”7
Å dele handler ikke om å “selge” evangeliet. Du trenger ikke å skrive en preken eller korrigere noens uriktige oppfatninger.
Når det gjelder misjonærarbeid, trenger ikke Gud at du er hans sheriff. Han ber imidlertid om at du skal være en som deler hans budskap.
Ved å dele våre positive erfaringer i evangeliet med andre, tar vi del i oppfyllelsen av det store oppdraget Frelseren ga.
Innby
Det tredje du kan gjøre, er å innby.
Søster Mayra er en nylig konvertitt fra Ecuador. Hennes glede over evangeliet skjøt i været umiddelbart etter dåpen da hun innbød venner og kjære rundt seg gjennom kontoer på sosiale medier. Mange familiemedlemmer og venner som så innleggene hennes, svarte med spørsmål. Mayra tok kontakt med dem og inviterte dem ofte hjem til seg for å møte misjonærene sammen.
Mayras foreldre, hennes søsken, hennes tante, to søskenbarn og flere av hennes venner ble døpt fordi hun tappert innbød dem til å “komme og se”, “komme og bidra” og “komme og finne tilhørighet”. Gjennom hennes normale og naturlige innbydelser har over 20 personer tatt imot hennes invitasjon om å bli døpt som medlem av Jesu Kristi Kirke. Dette skjedde fordi søster Mayra ganske enkelt innbød andre til å oppleve gleden hun følte som medlem av Kirken.
Det er hundrevis av innbydelser vi kan gi til andre. Vi kan innby andre til å “komme og se” et nadverdsmøte, en menighetsaktivitet, en Internett-video som forklarer Jesu Kristi evangelium. “Kom og se” kan være en invitasjon til å lese Mormons bok eller besøke et nytt tempel under åpent hus før det blir innviet. Noen ganger er innbydelsen noe vi gir innover – en invitasjon til oss selv, som gir oss bevissthet og perspektiv på muligheter rundt oss, til å handle etter.
I vår digitale tidsalder deler medlemmer ofte budskap via sosiale medier. Det er hundrevis, om ikke tusenvis av oppbyggende ting du kan finne verdig til å dele. Dette innholdet innbyr til å “komme og se”, “komme og bidra” og “komme og finne tilhørighet”.
Når vi innbyr andre til å lære mer om Jesu Kristi evangelium, tar vi del i Frelserens invitasjon om å engasjere oss i arbeidet med hans oppdrag.
Konklusjon
Mine kjære brødre og søstre, vi har i dag talt om tre enkle ting – lette ting – som alle kan gjøre. Ting du kan gjøre! Kanskje du allerede gjør dem – selv uten å fullt ut innse at du gjør dem!
Jeg innbyr deg til å overveie hvordan du kan vise kjærlighet, dele og innby. Når du gjør det, vil du føle en viss glede i vissheten om at du gir akt på vår kjære Frelsers ord.
Det jeg innbyr deg til å gjøre, er ikke et nytt program. Du har hørt disse prinsippene før. Dette er ikke det “neste store” Kirken ber deg om å gjøre. Disse tre tingene er bare en forlengelse av hvem vi allerede er som Jesu Kristi disipler.
Intet navneskilt eller brev er påkrevet.
Intet formelt kall er nødvendig.
Når disse tre tingene blir en naturlig del av den vi er og hvordan vi lever, vil de bli et automatisk, utvungent uttrykk for ekte kjærlighet.
I likhet med de Kristi disipler som kom sammen for å lære av ham i Galilea for 2000 år siden, kan også vi ta imot Frelserens befaling og gå ut i hele verden for å forkynne evangeliet.
Når vi viser kjærlighet, deler og innbyr, tar vi del i dette store og strålende verk som forbereder jorden for at dens Messias skal komme tilbake.
At vi kan gi akt på Frelserens invitasjon og strebe etter å engasjere oss i hans store oppdrag, er min bønn i Jesu Kristi navn. Amen.