Renset ved omvendelse
    Footnotes

    Renset ved omvendelse

    På grunn av Guds plan og Jesu Kristi forsoning, kan vi bli renset gjennom omvendelsesprosessen.

    I jordelivet er vi underlagt menneskenes lover og Guds lover. Jeg har hatt den uvanlige erfaringen med å dømme alvorlige tilfeller av dårlig oppførsel i henhold til begge disse lovene – tidligere som høyesterettsdommer i Utah og nå som medlem av Det første presidentskap. Den kontrasten jeg har opplevd mellom menneskenes lover og Guds lover har økt min verdsettelse av hvor virkelig og kraftfull Jesu Kristi forsoning er. Under menneskenes lover, kan en person skyldig i de alvorligste forbrytelser bli dømt til fengsel på livstid uten mulighet for prøveløslatelse. Men under en kjærlig himmelsk Faders barmhjertige plan er det annerledes. Jeg har vært vitne til at disse samme alvorlige syndene kan bli tilgitt i jordelivet på grunn av vår Frelsers sonoffer for syndene til “alle dem som har et sønderknust hjerte og en angrende ånd” (2 Nephi 2:7). Kristus forløser, og hans forsoning er reell.

    Frelserens kjærlige medfølelse blir uttrykt i den storartede salmen som nettopp ble fremført av koret.

    Kom kun til Herren, han deg beskytter

    om du i mørket ei finner frem.

    Du vil deg glede, la ham deg lede

    inn til sitt himmelske hjem, sitt hjem.1

    Jesu Kristi sonoffer åpner døren så “alle mennesker [kan] omvende seg og komme til ham” (Lære og pakter 18:11; se også Markus 3:28; 1 Nephi 10:18; Alma 34:8, 16). Almas bok forklarer at omvendelse og tilgivelse var også for dem som hadde vært et ugudelig og blodtørstig folk (se Alma 25:16; 27:27, 30). Mitt budskap i dag er at det er håp for oss alle, også dem som har mistet sitt medlemskap i Kirken på grunn av utelukkelse eller fjerning av navn. Vi er alle syndere som kan bli renset ved omvendelse. “Å omvende seg fra synd er ikke lett,” underviste eldste Russell M. Nelson på en tidligere generalkonferanse. “[Men] belønningen er verd prisen.”2

    I. Omvendelse fra synd

    Omvendelse begynner med vår Frelser, og det er en glede, ikke en byrde. På juleandakten i desember i fjor, sa president Nelson: “Sann omvendelse er ikke en enkelt hendelse. Det er et privilegium som aldri tar slutt. Det er grunnleggende for å ha fremgang og fred i sinnet, for å få trøst og ha glede.”3

    Noen av de største læresetningene om omvendelse finner vi i Almas tale i Mormons bok til medlemmer av Kirken om hvem han senere beskrev som å ha vært i en “vantro tilstand”, “oppblåste i [sine] hjerters stolthet” og at de hadde “lagt [sin] elsk på rikdommer og verdens verdiløse ting” (Alma 7:6). Hvert medlem av denne gjenopprettede Kirke har mye å lære fra Almas inspirerte læresetninger.

    Vi begynner med tro på Jesus Kristus, fordi “det er han som kommer for å ta bort verdens synder” (Alma 5:48). Vi må omvende oss fordi, slik Alma underviste: “Hvis dere ikke omvender dere, kan dere på ingen måte arve himmelens rike” (Alma 5:51). Omvendelse er en viktig del av Guds plan. Fordi vi alle ville synde i vår jordiske erfaring og bli utestengt fra Guds nærhet, kunne ikke mennesket “bli frelst” uten omvendelse (Alma 5:31; se også Helaman 12:22).

    Dette har blitt undervist fra begynnelsen. Herren befalte Adam: “Lær dine barn at alle mennesker, hvor de enn måtte være, må omvende seg, ellers kan de på ingen måte arve Guds rike, for intet urent kan bo der eller i hans nærhet” (Moses 6:57). Vi må omvende oss fra alle våre synder – alle våre gjerninger eller det vi unnlater å gjøre som er i strid med Guds bud. Ingen er fritatt. I går kveld utfordret president Nelson oss: “Brødre, vi trenger alle å omvende oss.”4

    For å bli renset ved omvendelse, må vi forsake våre synder og bekjenne dem til Herren og hans dommer på jorden når det kreves (se Lære og pakter 58:43). Alma underviste at vi må også “[gjøre] rettferdige gjerninger” (Alma 5:35). Alt dette er en del av innbydelsen om å komme til Kristus som så ofte gis i Skriftene.

    Vi trenger å ta del i nadverden hver sabbatsdag. I denne ordinansen inngår vi pakter og mottar velsignelser som hjelper oss å overvinne alle handlinger og ønsker som stenger oss ute fra den fullkommenhet som Frelseren innbyr oss til å oppnå (se Matteus 5:48; 3 Nephi 12:48). Når vi “nekter [oss selv] all ugudelighet og elsker Gud av hele [vår] makt, sinn og styrke,” da kan vi bli “fullkomne i Kristus” og bli “helliggjort” gjennom utgytelsen av Hans blod, for å “[bli] hellige og plettfrie” (Moroni 10:32–33). Hvilket løfte! Hvilket mirakel! Hvilken velsignelse!

    II. Ansvar og jordisk dom

    Én hensikt med Guds plan for denne jordiske erfaring er å “prøve” oss “for å se om [vi] vil gjøre alt som Herren [vår] Gud befaler [oss]” (Abraham 3:25). Som en del av denne planen, er vi ansvarlige overfor Gud og hans utvalgte tjenere, og dette ansvaret vil involvere både en jordisk og en guddommelig dom.

    I Herrens kirke blir medlemmer eller fremtidige medlemmer gitt jordisk dom av ledere som søker guddommelig veiledning. Det er deres ansvar å dømme personer som søker å komme til Kristus for å motta Hans forsonings kraft på paktens sti mot evig liv. Jordisk dom avgjør om en person er klar for dåp. Er en person verdig til å få en anbefaling til å gå i tempelet? Har en person hvis navn ble fjernet fra Kirkens opptegnelser omvendt seg tilstrekkelig, gjennom Jesu Kristi forsoning, til å bli gjeninntatt ved dåp?

    Når en dommer på jorden kalt av Gud godkjenner en person for videre fremgang, slik som for eksempel tempelprivilegier, tilkjennegir han ikke personen som fullkommen, og han tilgir ikke noen synder. Eldste Spencer W. Kimball underviste at etter det han kalte å ha sluppet jordisk “pålagt straff,” må en person “også søke og sikre fra himmelens Gud en siste omvendelse, og bare han kan frikjenne.”5 Den som vedblir med å ikke omvende seg fra syndige gjerninger og ønsker før den endelige dom, vil forbli uren. Vårt endelige ansvar, herunder den siste renselsen fra synd, er mellom hver av oss og Gud.

    III. Oppstandelsen og den endelige dom

    Dommen som oftest beskrives i Skriftene er den endelige dom som kommer etter oppstandelsen (se 2 Nephi 9:15). Mange skriftsteder forteller at “vi skal jo alle stilles fram for Guds domstol” (Romerne 14:10; se også 2 Nephi 9:15; Mosiah 27:31) “og bli dømt etter de gjerninger som er gjort i det dødelige legeme” (Alma 5:15; se også Johannes’ åpenbaring 20:12; Alma 41:3; 3 Nephi 26:4). Alle vil bli dømt “ifølge sine gjerninger” (3 Nephi 27:15) og “etter deres hjerters ønsker” (Lære og pakter 137:9; se også Alma 41:6).

    Hensikten med denne endelige dom er å avgjøre om hvorvidt vi har oppnådd det Alma beskrev som en “mektige forandring i hjertet” (se Alma 5:14, 26), der vi har blitt nye skapninger som “ikke har lyst til å gjøre ondt mer, men til stadig å gjøre godt” (Mosiah 5:2). Vår Frelser, Jesus Kristus, er dommeren over dette (se Johannes 5:22; 2 Nephi 9:41). Etter denne dommen vil alle bekjenne “at hans straffedommer er rettferdige” (Mosiah 16:1; se også Mosiah 27:31; Alma 12:15), for hans allvitenhet (se 2 Nephi 9:15, 20) har gitt ham en fullkommen kunnskap om alle våre gjerninger og ønsker, både de rettferdige eller de vi har omvendt oss fra, og de vi ikke har omvendt oss fra eller forandret.

    Skriftene beskriver prosessen med denne endelige dom. Alma underviser at vår Guds rettferdighet krever at i oppstandelsen skulle “alle ting … føres tilbake til sin rette orden” (Alma 41:2). Dette betyr at “hvis deres gjerninger var gode i dette liv og deres hjerters ønsker var gode, … [skal] de … på den siste dag bli gjenopprettet til det som er godt” (Alma 41:3). På lignende måte, “hvis deres gjerninger [eller ønsker] er onde, skal de føres tilbake til dem som onde” (Alma 41:4–5; se også Helaman 14:31). Profeten Jakob underviste på lignende vis om den endelige dom: “De som er rettferdige, [skal] fremdeles være rettferdige, og de som er urene, skal fremdeles være urene” (2 Nephi 9:16; se også Mormon 9:14; 1 Nephi 15:33). Det er prosessen forut for det Moroni kaller “Den Store Jehovas behagelige domstol, han som er både levendes og dødes evige dommer” (Moroni 10:34; se også 3 Nephi 27:16).

    For å sikre at vi er rene for Gud, må vi omvende oss før den endelige dom (se Mormon 3:22). Som Alma sa til sin syndige sønn, vi kan ikke skjule våre synder for Gud, “og hvis du ikke omvender deg, vil de stå som et vitnesbyrd mot deg på den siste dag” (Alma 39:8; uthevelse tilføyd). Jesu Kristi forsoning gir oss den eneste måten å oppnå den nødvendige renselsen gjennom omvendelse på, og dette jordelivet er tiden til å gjøre dette. Selv om vi lærer at det er mulighet for noe omvendelse i åndeverdenen (se Lære og pakter 138:31, 33, 58), er ikke dette like sikkert. Eldste Melvin J. Ballard underviste: “Det er mye enklere å overvinne synd og tjene Herren når det fysiske legeme og ånd er sammen som ett. Dette er den tid da menneskene er mest påvirkelige og mottagelige°… Dette liv er den tid vi har til å omvende oss.”6

    Når vi omvender oss, forsikrer Herren oss om at våre synder, herunder våre gjerninger og ønsker, vil bli renset og vår barmhjertige, endelige dommer vil ikke “[komme] dem … mer ihu.” (Lære og pakter 58:42; se også Jesaja 1:18; Jeremia 31:34; Hebreerne 8:12; Alma 41:6; Helaman 14:18–19). Når vi er renset fra synd kan vi kvalifisere oss for evig liv, som kong Benjamin beskrev som “å bo med Gud i en lykkelig tilstand som aldri tar slutt” (Mosiah 2:41; se også Lære og pakter 14:7).

    Som en annen del av Guds “[plan for gjenopprettelse]” (Alma 41:2), vil oppstandelsen gjenopprette “alle ting … til sin rette og fullkomne skikkelse” (Alma 40:23). Dette innbefatter fullkommengjørelse av alle våre fysiske ufullkommenheter og misdannelser tilegnet i jordelivet, herunder de fra fødselen av, de gjennom traumer eller sykdom.

    Vil denne gjenopprettelsen fullkommengjøre oss fra alle våre vanhellige eller ukontrollerte ønsker eller avhengigheter? Det kan den ikke. Vi vet fra nyere åpenbaring at vi vil bli dømt for våre ønsker i tillegg til våre gjerninger (se Alma 41:5; Lære og pakter 137:9), og at til og med våre tanker vil fordømme oss (se Alma 12:14). Vi må ikke “utsette [vår] omvendelsesdag” til den dagen vi dør, underviste Amulek (Alma 34:33), for den samme ånd som er i besittelse av vårt legeme i dette liv – enten den er av Herren eller djevelen – “vil ha makt til å besitte [vårt] legeme i den evige verden” (Alma 34:34). Vår Frelser har kraften og står klar til å rense oss fra alt ondt. Dette er den tid vi skulle søke hans hjelp til å omvende oss fra våre ugudelige eller upassende ønsker og tanker, for å bli ren og forberedt til å stå foran Gud ved den endelige dom.

    IV. Barmhjertighetens armer

    Overordnet i Guds plan og alle hans bud er hans kjærlighet for hver av oss, som er “det mest ettertraktelsesverdige av alt … og det som gir sjelen størst glede” (1 Nephi 11:22–23). Profeten Jesaja forsikret også de ugudelige om at når de “[omvender] seg til Herren, … skal han forbarme seg … [og] forlate alt” (Jesaja 55:7). Alma underviste: “Se, han innbyr alle mennesker, for barmhjertighetens armer er rakt ut mot dem” (Alma 5:33; se også 2 Nephi 26:25–33). Den oppstandne Herre sa til nephittene: “Se, min barmhjertighets arm er utrakt mot dere, og hver den som vil komme, ham vil jeg ta imot” (3 Nephi 9:14). Fra disse og mange andre læresetninger i Skriftene, vet vi at vår kjærlige Frelser åpner sine armer for å ta imot alle menn og kvinner på de kjærlige betingelsene han har gitt for at de skal kunne nyte de største velsignelsene Gud har for sine barn.7

    På grunn av Guds plan og Jesu Kristi forsoning, vitner jeg med “et fullkomment, klart håp” om at Gud elsker oss og at vi kan bli renset gjennom omvendelsesprosessen. Vi blir lovet at “hvis [vi] derfor strever fremover, nyter Kristi ord og holder ut til enden, se, så sier Faderen: Dere skal få evig liv” (2 Nephi 31:20). Min innstendige bønn er at vi alle gjør dette, i Jesu Kristi navn. Amen.

    Noter

    1. Se “Kom kun til Herren”, Salmer, nr.°95.

    2. Russell M. Nelson, “Omvendelse fra synd og omvendelse til Herren”, Liahona, mai 2007, 102.

    3. Russell M. Nelson, “Fire gaver som Jesus Kristus tilbyr deg”, Det første presidentskaps juleandakt 2018, 2. desember), broadcasts.ChurchofJesusChrist.org.

    4. Russell M. Nelson, “Vi kan gjøre bedre og bli bedre”, Liahona, mai 2019, 69.

    5. The Teachings of Spencer W. Kimball, red. Edward L. Kimball (1982), 101.

    6. Melvin J. Ballard, i Melvin R. Ballard, Melvin J. Ballard: Crusader for Righteousness (1966), 212–13.

    7. Se Tad R. Callister, The Infinite Atonement (2000), 27–29.