2010–2019
Bygg en åndelighetens og beskyttelsens festning
Generalkonferansen april 2019


Bygg en åndelighetens og beskyttelsens festning

Når vi etterlever Jesu Kristi evangelium, når vi henter styrke fra Frelserens forsoning og strever fremover med tro, blir vi befestet mot djevelen.

Mine kjære brødre og søstre. Nå når denne konferansen nærmer seg slutten takker jeg vår Fader i himmelen for de råd, sannheter og åpenbaringer som er blitt gitt fra denne talerstolen de siste to dagene. Vi er blitt undervist av Guds tjenere som er kalt til å forkynne hans hellige ord. I åpenbaring i de siste dager har Herren minnet oss om at “enten ved min egen røst eller … mine tjeneres røst, det være det samme”.1

Når jeg ser utover denne store forsamlingen av hellige, og ser for meg medlemmer som følger generalkonferansen over hele verden, tenker jeg på sammenkomsten nevnt i Mormons bok som fant sted da Jesus Kristus viste seg for nephittene etter korsfestelsen. Han underviste dem i evangeliet og oppfordret dem til å “gå … hjem og overvei de ting jeg har sagt, og be til Faderen i mitt navn så dere kan forstå”.2

“Gå … hjem og overvei” er neste skritt for å ta profeters og Kirkens lederes ord, som er uttalt i disse hellige omgivelsene, til vårt hjerte. Kristus-sentrerte hjem er Guds rikes festninger på jorden i en tid da djevelen, slik det ble profetert, “skal … rase i menneskenes barns hjerter og oppegge dem til vrede mot det som er godt”.3

Mennesker har gjennom hele historien bygget festninger for å holde fienden ute. Ofte hadde disse festningene også et vakttårn der vektere – slik som profeter – advarte om truende krefter og kommende angrep.

Bilde
Thomas Rasband

Tidlig i Utah-pionerenes tid var min oldefar Thomas Rasband og hans familie blant de første nybyggerne som kom til Heber Valley i de vakre Wasatch Mountains i Utah.

I 1859 hjalp Thomas til med å bygge Heber Fort, som ble bygget for å beskytte dem. Det var tømmerstokker av bomullstrær i en enkel struktur, oppstilt ved siden av hverandre og som definerte festningens område. Tømmerhytter ble bygget på innsiden av festningen, som ble en felles yttervegg. Byggverket ga disse pionerfamiliene som slo rot og tilba Gud, både trygghet og sikkerhet.

Bilde
Pionerfestning

Slik er det også med oss. Vårt hjem er en festning mot verdens ondskap. I vårt hjem kommer vi til Kristus gjennom å lære å etterleve hans bud, gjennom å studere Skriftene og be sammen, og ved å hjelpe hverandre med å holde oss på paktens sti. Den nye vektleggingen av personlig studium og studium som familie i hjemmet gjennom pensumet Kom, følg med meg er utformet for å “styrke vår omvendelse og hjelpe oss å bli mer slik som Jesus Kristus er”.4 Gjennom å gjøre det vil vi bli det Paulus kalte en “ny skapning”5 med hjerte og sjel samstemt med Gud. Vi har behov for den styrken for å stå imot den ondes angrep.

Når vi lever i hengivenhet som kommer fra å ha tro på Jesus Kristus, vil vi føle Den Hellige ånds fredelige tilstedeværelse, som leder oss til sannhet, inspirerer oss til å leve verdig Herrens velsignelser og bærer vitnesbyrd om at Gud lever og elsker oss. Alt dette innen vårt eget hjems festning. Men husk: Hjemmet vårt er kun så sterkt som den styrke hver enkelt innenfor veggene er i besittelse av.

President Russell M. Nelson har sagt: “I tiden fremover vil det ikke være mulig å overleve åndelig uten Den hellige ånds veiledende, rettledende, trøstende og konstante innflytelse.”6 Som Herrens levende profet, seer og åpenbarer i denne tid, vekteren i tårnet på vår festning – Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige – ser han fiendens fremrykninger.

Brødre og søstre, vi er i krig med Satan for menneskenes sjeler. Frontlinjene ble trukket opp i vårt førjordiske liv. Satan og en tredjedel av vår himmelske Faders barn vendte seg bort fra hans løfter om opphøyelse. Siden den gang har motstanderens undersåtter kjempet mot de trofaste som velger Faderens plan.

Satan vet at hans dager er talte og at tiden renner ut. Hvor utspekulert og listig han enn er, vil han ikke seire. Hans kamp for å vinne vår sjel raser imidlertid videre.

For vår sikkerhet må vi bygge en åndelighetens og beskyttelsens festning for selve sjelen, en festning som den onde ikke vil kunne trenge igjennom.

Satan er en listig slange som åler seg inn i vårt sinn og vårt hjerte når vi har senket vårt skjold, stått overfor skuffelser eller mistet håpet. Han lokker oss med smiger, et løfte om lettelse, bekvemmelighet eller en forbigående opptur når vi er nede. Han rettferdiggjør stolthet, uvennlighet, uærlighet, misnøye og umoral, og med tiden kan vi bli “følelsesløse”.7 Ånden kan forlate oss. “På denne måten bedrar djevelen deres sjeler og leder dem forsiktig ned til helvete.”8

Som et motstykke føler vi ofte Ånden så mektig når vi priser Gud med sang med ord som disse:

Vår Gud han er så fast en borg,

han er vårt skjold og verge.

Han hjelper oss av nød og sorg

og vet oss vel å berge.9

Når vi bygger en festning av åndelig styrke, kan vi unngå motstanderens fremrykning, vende ham ryggen og føle Åndens fred. Vi kan følge vår Herre og Frelsers eksempel, som da han ble fristet i villmarken sa: “Bort fra meg, Satan!”10 Hver av oss må lære gjennom livets erfaringer hvordan man gjør det.

Slike rettferdige hensikter er godt beskrevet i Mormons bok når kaptein Moroni forberedte nephittene på å stanse angrep fra den bedragerske, blodtørstige, maktsyke Amalickiah. Moroni lot festninger bygges for å beskytte nephittene “så de kunne leve for Herren sin Gud, og så de kunne bevare det som deres fiender kalte de kristnes sak”.11 Moroni var “fast i troen på Kristus,”12 og var trofast i “å holde Guds bud … og motstå misgjerning”.13

Da lamanittene gikk til kamp, var de forbauset over nephittenes forberedelser, og de led nederlag. Nephittene “takket Herren sin Gud for hans makeløse kraft til å fri dem ut av deres fienders hender”.14 De hadde bygget festninger til beskyttelse på utsiden, og de hadde bygget opp troen på Herren Jesus Kristus på innsiden – dypt i deres sjel.

På hvilke måter kan vi befeste oss i vanskelige tider slik at vi kan være “redskaper i Guds hånd til å utføre dette store verk”?15 La oss vende oss til Skriftene.

Vi er lydige. Herren befalte fader Lehi å sende sine sønner tilbake til Jerusalem for å “søke etter opptegnelsene og bringe dem tilbake hit i villmarken”.16 Lehi stilte ikke spørsmål, han lurte ikke på hvorfor eller hvordan. Heller ikke Nephi gjorde det. Han svarte: “Jeg vil gå og gjøre det som Herren har befalt.”17

Handler vi med samme villige lydighet som Nephi gjorde? Eller er vi mer tilbøyelige til å stille spørsmål ved Guds befalinger slik Nephis brødre gjorde, hvis mangel på tro med tiden vendte dem bort fra Herren? Lydighet, utøvet i “hjertets hellighet”,18 er det Herren ønsker av oss.

Vi stoler på Herren, som sa til Josva da han forberedte seg på å lede israelittene inn i det lovede land: “Vær frimodig og sterk! Frykt ikke, og vær ikke redd! For Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore.”19 Josva hadde tillit til disse ordene og ga folket følgende råd: “Hellige dere! For i morgen vil Herren gjøre underfulle ting blant dere.”20 Herren delte Jordanelvens vann og israelittenes 40-årige vandring i villmarken var over.

Vi står opp for sannheten i likhet med profeten Abinadi i Mormons bok. Da Abinadi ble arrestert og bragt frem for kong Noah og hans ugudelige prester, underviste han i De ti bud og forkynte med stor kraft at Kristus skulle “komme ned blant menneskenes barn og … forløse sitt folk”.21 Med troen som bodde dypt inne i ham, erklærte han deretter: “O Gud, motta min sjel,”22 og Abinadi “[led] døden ved ild”.23

Bilde
Roma Italia tempel

Vi inngår og fornyer våre pakter ved å ta del i nadverden og gjennom tilbedelse i tempelet. Nadverden er midtpunktet i søndagens tilbedelse, der vi mottar løfter om at “hans Ånd alltid kan være hos [oss]”.24 Ved denne hellige ordinansen forplikter vi oss til å påta oss Jesu Kristi navn, å følge ham, og å utføre våre ansvarsoppgaver i dette guddommelige arbeidet, slik han gjorde. I tempelet kan vi “legge til side de ting som er av denne verden”25 og føle Herrens nærvær og hans fred som overgår alt. Vi kan konsentrere oss om våre forfedre, vår familie og evig liv i Faderens nærhet. Det er ikke til å undre seg over at president Nelson nylig uttalte i Roma: “Det gode som vil springe ut fra dette tempelet lar seg ikke måle.”26

Vi må ha integritet i alt vi gjør. Vi må utvikle dømmekraft og disiplin slik at vi ikke hele tiden må avgjøre hva som er riktig og hva som er galt. Vi må ta til oss de ord Kirkens tidlige apostel Peter sa da han advarte: “Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke.”27

Når vi med flid styrker våre festningsverker, blir vi lik Jesus Kristus, som hans sanne disipler, med vår sjel i hans beskyttelse.

Ditt vitnesbyrd om Jesus Kristus er din personlige festning, din sjels sikkerhet. Da min oldefar og hans medpionerer bygget Heber Fort, førte de opp én tømmerstokk av gangen til fortet var “føyd sammen”28 og de var beskyttet. Slik er det også med vitnesbyrdet. Som enkeltmennesker mottar vi vitnesbyrd fra Den hellige ånd idet han taler til vår egen ånd og underviser “sannhet i det innerste av hjertet”.29 Når vi etterlever Jesu Kristi evangelium, når vi henter styrke fra Frelserens forsoning og strever fremover med tro, ikke i frykt, blir vi befestet mot djevelens listige angrep. Vårt vitnesbyrd forbinder oss til himlene, og vi blir velsignet med “sannheten i alle ting”.30 Og, på samme måte som pionerer ble beskyttet med en festning, blir vi omsluttet av Frelserens kjærlighets armer.

Profeten Ether sa: “Derfor kan den som tror på Gud, ha et sikkert håp om en bedre verden, ja, også om en plass ved Guds høyre hånd. Og dette håp kommer ved tro og er et anker for menneskenes sjeler som vil gjøre dem sikre og standhaftige — alltid rike på gode gjerninger — og lede dem til å forherlige Gud.”31

Mine kjære brødre og søstre, jeg vil avslutte med å gi dere min velsignelse om å gå frem i tillit til Herren og til hans evangelium. Legg armene dine rundt dem som famler, og led dem, med Åndens styrke som er i deg, i kjærlighet tilbake til åndelighetens og beskyttelsens festning. Søk å “ligne Jesus”32 i alt du gjør, sky ondskap og fristelser, omvend deg, slik vi ble formant i går av vår kjære profet, vær ærlig av hjertet, vær rettskaffen og ren, ha medfølelse og nestekjærlighet og elsk Herren din Gud med en sann disippels hengivenhet.

Vårt vitnesbyrd om Jesu Kristi evangelium, vårt hjem og vår familie, vårt medlemskap i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige vil være vår personlige beskyttelsens festning som omslutter oss og skjermer oss mot den ondes makt. Jeg bærer mitt høytidelige vitnesbyrd om dette i vår Herre og Frelser Jesu Kristi navn. Amen.