1 Og det skjedde at han befalte forsamlingen og også disiplene, at de skulle avslutte sin bønn. Og han befalte dem at de ikke skulle slutte å be i sitt hjerte.

2 Og han befalte dem at de skulle reise seg og stå på sine ben. Og de reiste seg og sto på sine ben.

3 Og det skjedde at han brøt brød igjen og velsignet det og ga disiplene det å spise.

4 Og da de hadde spist, befalte han dem at de skulle bryte brød og gi det til forsamlingen.

5 Og da de hadde gitt det til forsamlingen, ga han dem også vin å drikke og befalte dem at de skulle gi den til forsamlingen.

6 Nå hadde hverken disiplene eller forsamlingen hatt med seg brød eller vin.

7 Men han ga dem i sannhet brød å spise og også vin å drikke.

8 Og han sa til dem: Den som spiser av dette brød, spiser av mitt legeme til sin sjel, og den som drikker av denne vin, drikker av mitt blod til sin sjel. Og hans sjel skal aldri hungre eller tørste, men bli mettet.

9 Og da hele forsamlingen hadde spist og drukket, se, da ble de fylt med Ånden, og de ropte ut med én stemme og lovpriste Jesus, som de både så og hørte.

10 Og det skjedde at da de alle hadde lovprist Jesus, sa han til dem: Se, nå avslutter jeg den befaling som Faderen har befalt meg angående dette folk, som er en levning av Israels hus.

11 Dere husker at jeg talte til dere og sa at når Jesajas ord skulle bli oppfylt – se, de er skrevet, dere har dem hos dere, derfor skal dere granske dem –

12 og sannelig, sannelig sier jeg dere at når de skal bli oppfylt, da oppfylles pakten som Faderen har inngått med sitt folk, O Israels hus.

13 Og da skal levningene som skal være adspredt over hele jorden, bli samlet inn fra øst og fra vest og fra syd og fra nord, og de skal bringes til kunnskap om Herren sin Gud, som har forløst dem.

14 Og Faderen har befalt meg å gi dere dette land til arveland.

15 Og jeg sier til dere at hvis hedningefolkene ikke omvender seg etter den velsignelse som de mottar etter å ha adspredt mitt folk,

16 da skal dere som er en levning av Jakobs hus, gå ut blant dem, og dere skal være midt iblant dem som skal være mange og dere skal være blant dem som en løve blant skogens dyr og som en ungløve blant fårehjorder, som, hvis den farer frem, både tråkker ned og river i stykker, og ingen kan redde.

17 Din hånd skal bli løftet mot dine motstandere, og alle dine fiender skal bli utryddet.

18 Og jeg vil samle mitt folk som en mann samler sine kornbånd til treskeplassen.

19 For jeg vil styrke mitt folk som Faderen har sluttet pakt med, ja, jeg vil gjøre ditt horn til jern, og dine klover til kobber. Og du skal knuse mange folk, og jeg vil vie deres bytte til Herren og deres gods til hele jordens Herre. Og se, jeg er den som gjør det.

20 Og det skal skje, sier Faderen, at mitt rettferdighets sverd skal henge over dem på den dag, og hvis de ikke omvender seg, skal det falle på dem, sier Faderen, ja, på alle hedningefolkenes nasjoner.

21 Og det skal skje at jeg vil grunnfeste mitt folk, O Israels hus.

22 Og se, dette folk vil jeg grunnfeste i dette land for å oppfylle den pakt jeg inngikk med deres far Jakob, og det skal bli et nytt Jerusalem. Og himmelens krefter skal være midt iblant dette folk, ja, også jeg vil være midt iblant dere.

23 Se, jeg er den som Moses omtalte da han sa: En profet likesom meg skal Herren deres Gud oppreise dere av deres brødre. Ham skal dere høre på i alt han sier til dere, og det skal skje at hver sjel som ikke vil høre denne profet, skal bli avskåret fra folket.

24 Sannelig sier jeg dere, ja, og alle profetene fra Samuel og de som har fulgt etter ham, alle som har talt, har vitnet om meg.

25 Og se, dere er barn av profetene og er av Israels hus. Og dere er av den pakt som Faderen inngikk med deres fedre da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.

26 Faderen har oppreist meg til dere først og har sendt meg for å velsigne dere ved å vende hver og en av dere bort fra deres synder, og dette fordi dere er paktens barn.

27 Og etter at dere ble velsignet, da oppfyller Faderen pakten som han inngikk med Abraham da han sa: I din ætt skal alle jordens slekter velsignes ved at Den hellige ånd gjennom meg blir utøst over hedningefolkene, og denne velsignelse over hedningefolkene skal gjøre dem mektigere enn alle, så mitt folk, Israels hus, blir adspredt.

28 Og de skal bli en svøpe for folket i dette land. Ikke desto mindre, når de har mottatt fylden av mitt evangelium, hvis de da forherder sine hjerter mot meg, vil jeg la deres synder komme over deres egne hoder, sier Faderen.

29 Og jeg vil huske pakten som jeg har inngått med mitt folk. Og jeg har sluttet den pakt med dem at jeg ville samle dem i min egen beleilige tid og at jeg ville gi dem tilbake deres fedres arveland, som er Jerusalems land, som for evig er det lovede land for dem, sier Faderen.

30 Og det skal skje at den tid kommer da fylden av mitt evangelium skal bli forkynt for dem.

31 Og de skal tro på meg, at jeg er Jesus Kristus, Guds Sønn, og skal be til Faderen i mitt navn.

32 Da skal deres vektere heve sin røst og synge alle sammen, for de skal se like for sine øyne.

33 Da vil Faderen samle dem igjen og gi dem Jerusalem til arveland.

34 Da skal de bryte ut og juble: Syng, Jerusalems ruiner, for Faderen har trøstet sitt folk, han har forløst Jerusalem.

35 Faderen har blottet sin hellige arm for alle nasjoners øyne, og alle jordens ender skal se Faderens frelse, og Faderen og jeg er ett.

36 Og da skal det som er skrevet, gå i oppfyllelse: Våkn opp, våkn opp, og kle deg i din styrke, O Sion. Ta på deg dine skjønne klær, O Jerusalem, den hellige by, for heretter skal aldri mer de uomskårne og de urene komme inn i deg.

37 Ryst støvet av deg, stå opp, ta plass, O Jerusalem! Frigjør deg fra båndene om din hals, O fangne Sions datter.

38 For så sier Herren: For intet ble dere solgt, og uten penger skal dere bli forløst.

39 Sannelig, sannelig sier jeg dere at mitt folk skal kjenne mitt navn, ja, på den dag skal de vite at jeg er den som taler.

40 Og da skal de si: Hvor fagre er på fjellene hans føtter som kommer med gledesbud til dem, som forkynner fred, som bærer godt budskap til dem, som forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud regjerer.

41 Og da skal et rop høres: Bryt opp, bryt opp, dra ut derfra, rør ikke ved det som er urent, dra ut fra hennes midte! Vær rene, dere som bærer Herrens kar!

42 For dere skal ikke dra ut i hast eller flykte, for Herren vil gå foran dere, og Israels Gud skal være deres baktropp.

43 Se, min tjener skal gå frem med visdom, han skal bli opphøyet og oppløftet og rage meget høyt.

44 Likesom mange var forundret over deg – hans ansikt var mer vansiret enn noe annet menneskes, og hans skikkelse mer enn noe annet menneskebarns.

45 Slik skal han bestenke mange nasjoner. Konger skal lukke sin munn for ham, for det som ikke var fortalt dem, det skal de se, og det de ikke hadde hørt, det skal de forstå.

46 Sannelig, sannelig sier jeg dere, alle disse ting skal visselig skje slik som Faderen har befalt meg. Da skal denne pakt som Faderen har inngått med sitt folk, bli oppfylt, og da skal Jerusalem igjen være befolket av mitt folk, og det skal være deres arveland.