Tredje Nephi
Nephis bok
Nephi var sønn av Nephi, som var sønn av Helaman
Og Helaman var sønn av Helaman, som var sønn av Alma som var sønn av Alma, som var en etterkommer av Nephi, som var sønn av Lehi, som dro ut fra Jerusalem i det første år av Sidkias, Juda konges regjeringstid.
Kapittel 1
Helamans sønn, Nephi, drar ut av landet, og hans sønn Nephi fører opptegnelsene – Selv om det skjer mange tegn og undere, planlegger de ugudelige å slå de rettferdige ihjel – Natten for Kristi fødsel kommer – Tegnet blir gitt, og en ny stjerne viser seg – Løgn og bedrag tiltar, og Gadianton-røverne dreper mange. Ca. 1–4 e.Kr.
1 Nå skjedde det at det en og nittiende år var gått, og det var seks hundre år fra den tid da Lehi forlot Jerusalem, og i det samme år var Lachoneus øverste dommer og landets guvernør.
2 Og Helamans sønn, Nephi, hadde dratt ut av landet Zarahemla og hadde gitt sin sønn Nephi, som var hans eldste sønn, ansvaret for messingplatene og alle opptegnelser som hadde blitt ført og alle de ting som hadde blitt holdt hellig siden Lehi forlot Jerusalem.
3 Så dro han ut av landet, og hvor han dro, vet ingen, og hans sønn Nephi førte opptegnelsene i hans sted, ja, dette folks opptegnelser.
4 Og det skjedde at i begynnelsen av det to og nittiende år, se, da begynte profetenes profetier å gå mer fullstendig i oppfyllelse, for større tegn og større mirakler begynte å skje blant folket.
5 Men det var noen som begynte å si at tiden var omme for oppfyllelsen av de ord som var blitt uttalt av lamanitten Samuel.
6 Og de begynte å more seg over sine brødre og sa: Se, tiden er forbi, og Samuels ord har ikke gått i oppfyllelse. Derfor har deres glede over og deres tro på dette vært forgjeves.
7 Og det skjedde at de laget stort oppstyr i hele landet, og de som trodde, begynte å bli meget sørgmodige for at de ting som var uttalt, kanskje ikke kom til å skje.
8 Men se, de ventet standhaftig på den dagen og den natten og den dagen som skulle være som en dag uten natt, så de kunne vite at deres tro ikke hadde vært forgjeves.
9 Nå skjedde det at de vantro bestemte en dag da alle de som trodde på disse tradisjonene, skulle bli drept hvis ikke det tegnet som hadde blitt forutsagt av profeten Samuel, skulle vise seg.
10 Nå skjedde det at da Nephis sønn, Nephi, så denne ugudelighet hos sitt folk, ble han overmåte sørgmodig.
11 Og det skjedde at han gikk ut og bøyde seg til jorden og ropte inntrengende til sin Gud for sitt folk, ja, for dem som var nær ved å bli drept fordi de trodde på sine fedres tradisjoner.
12 Og det skjedde at han ropte inntrengende til Herren hele dagen, og se, Herrens røst kom til ham og sa:
13 Løft ditt hode og vær ved godt mot, for se, tiden er kommet, og i natt skal tegnet bli gitt. Og i morgen kommer jeg til verden for å vise verden at jeg vil oppfylle alt som jeg har talt ved mine hellige profeters munn.
14 Se, jeg kommer til mine egne for å oppfylle alle ting som jeg har kunngjort for menneskenes barn fra verdens grunnvoll ble lagt, og for å gjøre både Faderens og Sønnens vilje – Faderens på grunn av meg, og Sønnens på grunn av mitt kjød. Og se, tiden er for hånden, og i natt skal tegnet bli gitt.
15 Og det skjedde at ordene som kom til Nephi, ble oppfylt slik de hadde blitt uttalt, for se, da solen gikk ned, ble det ikke mørkt, og folk begynte å undre seg fordi det ikke var mørkt da natten kom.
16 Og det var mange som ikke hadde trodd på profetenes ord, som falt til jorden og ble som de var døde, for de visste at den store plan de hadde lagt for å drepe dem som trodde på profetenes ord, var blitt forpurret. For det tegn som var forutsagt, var allerede i ferd med å vise seg.
17 Og de begynte å forstå at Guds Sønn snart måtte vise seg, ja, kort sagt, alle folk i hele landet, fra vest til øst, både i landet i nord og i landet i syd, ble så overmåte forbauset at de falt til jorden.
18 For de visste at profetene hadde vitnet om disse ting i mange år, og at det tegn som var forutsagt, var i ferd med å vise seg, og de begynte å frykte på grunn av sine misgjerninger og sin vantro.
19 Og det skjedde at det ikke var mørkt hele denne natten, men det var like lyst som om det var midt på dagen. Og det skjedde at solen sto opp om morgenen igjen ifølge sin riktige orden, og de visste at det var dagen da Herren skulle bli født på grunn av tegnet som hadde blitt gitt.
20 Og det skjedde at alle ting, ja, absolutt alt hadde skjedd ifølge profetenes ord.
21 Og det skjedde også at en ny stjerne viste seg ifølge ordet.
22 Og det skjedde at fra denne tid av begynte Satan å spre løgner blant folket for å forherde deres hjerter så de ikke skulle tro på de tegn og undere som de hadde sett. Men til tross for disse løgner og dette bedrag trodde størstedelen av folket og ble omvendt til Herren.
23 Og det skjedde at Nephi gikk ut blant folket, og også mange andre, og døpte til omvendelse, så det ble gitt stor syndsforlatelse. Og derfor begynte folket igjen å få fred i landet.
24 Og det var ingen uenighet, bortsett fra at det var noen få som begynte å forkynne og forsøkte å bevise fra Skriftene at det ikke lenger var nødvendig å etterleve Moseloven. Men i dette tok de feil, for de hadde ikke forstått Skriftene.
25 Men det skjedde at de snart ble omvendt og ble overbevist om at de hadde tatt feil, for det ble kunngjort for dem at loven ennå ikke var oppfylt, og at den måtte oppfylles til minste detalj. Ja, ordet kom til dem at den måtte oppfylles, ja, at ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel skulle forgå før alt var oppfylt. Derfor ble de i dette samme år bragt til kunnskap om sin feiltagelse og bekjente sine feil.
26 Og slik forløp det to og nittiende år og bragte godt budskap til folket på grunn av de tegn som viste seg ifølge alle de hellige profeters profetiske ord.
27 Og det skjedde at det tre og nittiende år også forløp i fred, bortsett fra at Gadianton-røverne, som holdt til oppe i fjellene, oversvømmet landet. For deres forsvarsstillinger og hemmelige steder var så sterke at folket ikke kunne overmanne dem. Derfor begikk de mange mord og drepte mange mennesker.
28 Og det skjedde at i det fire og nittiende år begynte de å tilta i sterk grad fordi mange som hadde vendt seg bort fra nephittene, flyktet over til dem, og dette skapte stor sorg blant de nephitter som ble tilbake i landet.
29 Og dette forårsaket også stor sorg blant lamanittene, for se, de hadde mange barn som vokste opp og begynte å bli voksne så de tok avgjørelser på egen hånd, og de ble villedet av noen som var zoramitter, av deres løgner og deres smigrende ord, til å slutte seg til disse Gadianton-røverne.
30 Og på denne måten ble lamanittene også plaget, og begynte å avta i sin tro og rettferdighet på grunn av den oppvoksende generasjons ugudelighet.