Mine tre C-er med å dele evangeliet med andre

Av Inaê Leandro

Artikkelforfatteren bor i Brasil.

Gjør det mindre stressende å dele evangeliet med andre ved å internalisere din rolle og kilde til suksess.

Bilde

to stearinlys brenner

Det er ti år siden jeg ble døpt som medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. De siste ti årene har jeg hatt anledning til å dele det gjengitte evangelium med mange – for det meste ved å dele Mormons bok med andre. Målet mitt hvert år er å gi bort 20 eksemplarer. Noen år, som i 2020, har jeg blitt velsignet med å overgå målet mitt.

Jeg har ofte invitert vennene mine i Kirken til å bli med meg og dele evangeliet med andre. Men nesten hver gang jeg oppfordrer noen til å dele et eksemplar av Mormons bok med venner og familie, gir de meg følgende svar: “Hva om vedkommende ikke tar imot budskapet?”

Etter å ha hørt denne bekymringen ofte, har jeg konkludert med at noen ganger er medlemmer av Kirken usikre på sin rolle i å dele evangeliet med andre. Men følelsen av usikkerhet kan lett løses hvis vi husker det jeg liker å kalle mine “Tre C-er” for å dele evangeliet med andre.

1. Dele (compartilhar på portugisisk)

Min første “C” definerer vår hensikt, som ganske enkelt er å dele. Vår rolle er å dele gleden vi føler på grunn av det gjengitte evangelium! Mange ville være like overlykkelige som vi er for å lære om sannhetene som har blitt gjengitt i Jesu Kristi Kirke. Vi kan dele gleden evangeliet bringer oss gjennom uformell samtale, og også bare ved våre daglige eksempler som Kristi disipler.

President M. Russell Ballard, fungerende president for De tolv apostlers quorum, har sagt: “Et av de viktigste tegn på vår omvendelse og på hva vi føler for evangeliet, er vår villighet til å dele det med andre.”¹ Sann omvendelse vil inspirere oss til å dele. Vi kan alltid be vår himmelske Fader hjelpe oss å ha mot og villighet til å dele evangeliet med menneskene rundt oss. Og når vi prøver å ha Ånden med oss, vil vi bli ledet i riktig retning.

2. Invitere (convidar på portugisisk)

Min andre “C” handler om å invitere folk. Når vi har et viktig arrangement – et bursdagsselskap, et bryllup, en avslutningshøytidelighet – inviterer vi folk til å delta fordi vi ønsker å oppleve det sammen. Vi kan ikke tvinge noen til å komme (vi håper de vil!), men hvis de ikke gjør det, vil vi fortsatt være venner. Og det vil være andre begivenheter i fremtiden som vi kan dele med hverandre. Å oppfordre folk til å lære om evangeliet er ikke så veldig annerledes.

De vi innbyr til å lese Mormons bok, komme i kirken eller ta imot Jesu Kristi evangelium på noen måte, har handlefrihet til å avgjøre om de vil ta imot invitasjonen. Men vår fremgang måles ikke av reaksjonene deres. Den måles av vår villighet til å invitere.

I håndboken Forkynn mitt evangelium leser vi at heltidsmisjonærenes hensikt er “å innby andre til å komme til Kristus”.² Når vi gjør vårt beste for å dele evangeliet med andre, er det mer nyttig å fokusere på hva vi kan gjøre for å invitere, enn på hvordan folk vil reagere på invitasjonen vår.

3. Overbevise (convencer på portugisisk)

Min tredje “C” med å dele evangeliet med andre er å overbevise. Og i motsetning til de to første C-ene, er ikke denne tredje vårt ansvar. Overbevisning er Den hellige ånds ansvar (se Johannes 15:26; 2 Nephi 32:5; Moroni 10:5; Lære og pakter 42:17; Moses 1:24). Det er bare ved Den hellige ånds innflytelse at de vi deler evangeliet med, virkelig vil bli overbevist om sannheten – så lenge de mottar sannheten i sitt hjerte (se Jakobs bok 3:2).

Når vi gjør vårt beste for å ha Den hellige ånds konstante veiledning i vårt liv, vil han være med oss når vi deler evangeliet med våre venner og vår familie, og vil vitne om sannheten av vårt budskap.

Det er et privilegium å dele evangeliet med andre

Det er mange måter å dele evangeliet med verden rundt oss på, og selv om det kan være skremmende, trenger vi ikke bekymre oss når vår himmelske Fader er på vår side.

Eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum oppsummerte det mange av oss bekymrer oss for:

“Hva om jeg gjør alt dette og folk reagerer negativt? Hva om de er kritiske til Kirken? Hva om de ikke vil være venn med meg lenger?”

“Ja, det kan skje,” sa han. “Fra gammelt av har Jesu Kristi disipler ofte blitt forfulgt [se Johannes 15:18].

“Husk at Herren arbeider på forunderlige måter. Det kan hende at ved din Kristus-lignende reaksjon på avvisning kan et hardt hjerte bli bløtgjort …

Vår himmelske Fader kjenner deg. Herren er glad i deg. Gud vil velsigne deg. Dette verket er forordnet av ham. Du kan klare dette. Vi kan alle klare det sammen.”³

Vi kan alltid be om hjelp fra vår himmelske Fader i vår innsats for å samle Israel. Og på grunn av Frelseren kan vi alltid holde fast ved håpet om at våre invitasjoner en dag vil bli tatt imot.