“Å gjøre seg fortjent til og vise empati”, Liahona, sep. 2023.
Unge voksne
Å gjøre seg fortjent til og vise empati
Frelserens fullkomne eksempel lærer oss kraften i å vise empati for å velsigne andre.
Hva får du når du kombinerer et lite fly med en overveldet mor og en irritabel liten gutt? En svært stressende situasjon. Fra noen få rader bak så jeg dramatikken utspille seg. Det lød omtrent slik:
Liten gutt: Jeg er sulten!
Mor: La oss se i vesken min og se hva jeg har.
Liten gutt: Neeeeei!
Mor: Men er du ikke sulten?
Liten gutt: Gi meg det!
Mor: Gi deg hva?
Liten gutt: Deeeet!
Mor: Kjære deg, du kan ikke få smykket mitt.
Liten gutt: Jeg vil ha det!
Jeg tror du forstår. I løpet av de neste 20 minuttene brukte moren en rekke metoder for å prøve å roe ham ned: Bestikkelse, avledning, humor, til og med en eller to milde trusler. Ingenting hjalp. “Det er bare en kort flytur,” minnet jeg meg selv på. “Det vil gå bra med henne.”
Men det gikk ikke bra med henne. Stresset økte, og hun begynte å tørke tårer fra øynene. Selv om jeg ikke kjente henne, følte jeg at jeg skulle hjelpe henne. Refleksivt begynte jeg å be for dem begge.
Jeg var ikke den eneste passasjeren som ble påvirket av scenen. Akkurat da påkjenningene hennes nådde toppen, kom en annen passasjer henne til unnsetning. Hun var en mye eldre kvinne, som satt rett over midtgangen. Hun utstrålte vennlighet idet hun vendte seg til den unge moren, sa stille noen beroligende ord og tok henne i hånden. Det var det. Men det var nok.
Disse to kvinnene holdt hverandre i hendene over midtgangen gjennom resten av flyturen. Selv om den lille gutten fortsatte å snakke med spektakulær intensitet, virket moren rolig. Det var et mirakel.
Empati og medfølelse: To trekk ved disippelskap
I vårt ordforråd i vår tid har dette mirakelet et navn: Empati. Empati er per definisjon evnen til å forstå eller leve seg inn i andre menneskers reaksjoner og følelser eller erfaringer. Empati er et moderne begrep. Du vil ikke finne det noe sted i Skriftene. Men lingvister har sagt at empati er nært forbundet med medfølelse. Og som et uttrykk i Skriftene er medfølelse brukt i rikelig grad.
Empati er evnen til å forholde seg til en annens smerte, og medfølelse er den nestekjærlige handlingen som kommer av denne evnen. Jesus Kristus viste både empati og medfølelse da han betjente, velsignet, helbredet og sonet. Som Kristi disipler må vi lære å erfare empati og vise medfølelse. Dette er blant disippelskapets avgjørende trekk.
Når empatien gjør sitt største underverk, hjelper den oss å forstå og deretter respondere på en annens smerte, behov, frykt eller sorg. I den unge morens tilfelle kunne en eldre kvinne som antageligvis hadde flere tiår med erfaring med omsorg for barn og barnebarn, gi trøst fordi hun selv hadde utholdt lignende vanskeligheter. I kraft av sin egen erfaring var hun skikket til å være en trøster.
Hva gjør Jesus Kristus skikket til å trøste oss? Eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) i De tolv apostlers quorum sa: “Jesus vet hvordan han skal hjelpe oss i våre sorger og sykdommer, nettopp fordi Jesus allerede har båret våre sorger og sykdommer [se Alma 7:11–12]. Han kjenner dem av egen erfaring og har derfor gjort seg fortjent til medfølelsen han har.”1
Christ in the Land Bountiful [Kristus i landet Overflod], av Simon Dewey
Å gjøre seg fortjent til empati og hjelpe andre
Hvilke vanskeligheter har du utholdt hvorved du har “fortjent” evnen til å ha medfølelse med andre og vise dem medfølelse? Har du opplevd virkningene av fattigdom, overgrep, uvitenhet, sykdom, forsømmelse, synd eller vanskeligheter av noe slag? Hvis du har gjort det, har du sannsynligvis kommet ut av dine lidelser som et klokere, sterkere og mer følsomt menneske.
Kort sagt, du har gjort deg fortjent til empati. Du er klar til å gjøre en forskjell i livet til dem som lider. Hvor kan du begynne? Jeg har to forslag:
For det første, streb etter å bli mer observant med hensyn til andres lidelser. Dessverre er det mulig å være sammen med noen som har det vondt, og likevel forbli uvitende om deres lidelser. Hvordan kan vi bli mer oppmerksomme? Jesu Kristi eksempel kan undervise oss.
Etter sin oppstandelse, da Jesus besøkte nephittene, forklarte han sin lære og forkynte sitt evangelium for dem. Da han stoppet opp, så han på folket og sa: “Jeg merker at dere er svake så dere ikke kan forstå alle mine ord” (3 Nephi 17:2). Jesus oppfordret dem så til å dra hjem, hvile, grunne på hans læresetninger og komme tilbake neste dag fornyet og klare for mer (se 3 Nephi 17:3).
Slutten av historien, eller hva? Ikke helt. Jesu oppfatning ble så dypere da han gransket ansiktene til sine tilhengere:
“Og det skjedde at da Jesus hadde talt, så han seg omkring i forsamlingen igjen og oppdaget at de gråt og så ufravendt på ham som om de ville be ham være hos dem litt lenger.
Og han sa til dem: Se, mitt indre er fylt med medlidenhet med dere” (3 Nephi 17:5–6). Da han så mer intenst på dem, så han dem mer fullstendig. Og det utløste hans medlidende reaksjon.
I en fallen verden fylt med falne mennesker trenger vi ikke å se særlig nøye før vi ser tårer i øynene til vår himmelske Faders barn. Men vi må se. I likhet med Frelseren kan vi velge å se mennesker gjennom linsen av deres behov. Og når vi kan se, kan vi tjene.
Eldste Ulisses Soares i De tolv apostlers quorum sa at “når vi bevisst streber etter å innarbeide medlidenhet i vår livsstil, slik Frelseren er et eksempel på, vil vi bli mer følsomme for andres behov. Med denne økte følsomheten vil følelser av oppriktig interesse og kjærlighet gjennomsyre enhver handling.”2
For det annet, tilby den slags hjelp du er unikt skikket til å gi. Etter at Jesus oppfattet nephittenes behov i landet Overflod, kalte han dem nærmere. Han helbredet så deres syke og velsignet deres barn. Han gjorde ting som bare verdens Frelser kunne gjøre.
Du og jeg kan også skreddersy våre erfaringer og evner for å dekke andres behov. Vi kan ikke løse alles problemer, men vi kan løfte byrden til dem hvis lidelser vi kan kjenne oss igjen i. Vi er kanskje ikke i stand til å helbrede en spedalsk, men vi kan trøste de syke. Vi er kanskje ikke i stand til å løfte noen ut av fattigdom, men vi kan dele prinsipper for fremtidsrettet livsførsel, dele et måltid og gi et mer generøst fasteoffer. Vi er kanskje ikke i stand til å tilgi synd, men vi kan tilgi dem som har fornærmet oss.
Å sette empati i handling
Hva får du når du kombinerer et lite fly med en overveldet mor og en irritabel liten gutt? En anledning til å uttrykke empati og medfølelse.
Flyet vårt landet, og den unge moren kom seg av med håndbagasje i den ene hånden og en liten gutt i den andre. Det viste seg at hun hadde et ny flytur foran seg og var i ferd med å miste den. Jeg så panikken hennes ved bagasjebåndet idet bagasjen hennes kom ut. Jeg tok vare på eiendelene hennes: Vogn, bilsete, koffert, håndbagasje, bleiepose. Hun trengte hjelp. Min empati trengte å modnes til å bli medfølelse.
Uten å stoppe for å presentere meg, strakte jeg meg etter hennes mange eiendeler og sa: “Jeg skal ta disse. Du tar ham. Løp til gaten. Jeg følger etter.” Hun takket ja, og vi løp gjennom flyplassen. Da vi nærmet oss gaten, så jeg en annen kvinne som tryglet flyverten om å holde flyet på bakken i bare noen minutter til. Vi nærmet oss åndeløse, men triumferende. Den unge moren og denne kvinnen omfavnet hverandre med gledestårer og lettelse før de gikk ombord.
Denne lille tjenestegjerningen forandret ikke verden, men den velsignet meningsfylt livet til et Guds barn i nød. Akkurat slik det hjalp min nye venn å nå sitt fysiske bestemmelsessted, hjalp det meg å utvikle meg mot mitt åndelige mål. Å velge empati og medfølelse hjalp meg å bli litt mer lik Jesus Kristus. Og dette gjorde meg glad.
Uansett hvor vi er – på jobb eller på skolen, i kirken eller på et fly – kan vi være Frelserens empatiske representanter. Hvem ville Frelseren at du har medfølelse med i dag?