“Hva lignelsen om talentene har å gjøre med mitt kall som pianist i Primær”, Liahona, juli 2022.
Unge voksne
Hva lignelsen om talentene har å gjøre med mitt kall som pianist i Primær
Herren vet hvordan vi kan bruke våre talenter til å velsigne oss og dem vi tjener.
“Jeg skal slå av høreapparatet mitt og gå nedover gangen til jeg ikke hører deg lenger. La oss se hvor langt jeg kommer!” utbryter Primærs president og signaliserer at jeg skal begynne. Jeg slo an åpningsakkorden til “Jesu Kristi Kirke” (Barnas sangbok, 48) på piano, og et kor av unge stemmer begynner å synge.
Når vi ikke måler hvor høyt Primær-barna kan synge, synger vi sanger i forskjellig hastighet og gjør bevegelser til dem. Det er første gang jeg er tilbake i Primær siden den dagen jeg fylte 12 år, og det er utrolig hvor fullt av glede dette stedet er.
For noen år siden ville jeg ikke ha gjettet at det å spille Primær-sanger hver uke ville være den viktigste måten jeg brukte mine musikalske evner på. Jeg har trent på piano og fiolin på konkurransenivå mesteparten av livet, og trodde lenge at jeg alltid ville være tungt involvert i musikk.
Men i mine siste studieår ble realiteten å fullføre en utdannelse og å ha en heltidsjobb. Å øve sammen med orkestre i flere timer i uken og øve flittig på egenhånd falt til bunnen av min prioriteringsliste. Jeg elsket fortsatt musikk og prøvde å spille musikk ofte nok til å beholde de fleste av mine evner, men jeg sluttet for det meste å opptre.
Men i det siste har det vært helt greit. Å bruke mitt talent i Primær er forskjellig fra konkurransene og de stressende forestillingene jeg pleide å arbeide så hardt for, men på noen måter er dette bedre for meg. Det er en av de få gangene jeg virkelig har følt at jeg har vært i stand til å bruke mine talenter til beste for andre.
Å dele mine talenter
I lignelsen om talentene forventer mesteren at tjenerne hans gjør store ting med talentene han gir dem. Selv om han gir forskjellige beløp i henhold til deres evner, forventes hver tjener til syvende og sist å bruke talentene på en måte som øker det de hadde (se Matteus 25:15, 21)..
Jeg tok virkelig denne lignelsen til meg da jeg var ung. Selv om talentene i lignelsen var pengesummer, kan de sammenlignes med våre personlige ferdigheter og evner, og jeg ønsket å arbeide hardt for å forbedre meg selv og mangfoldiggjøre talentene jeg hadde. Så da livet og ansvar tok meg igjen som student, følte jeg meg ofte lei meg for at jeg ikke gjorde mer med all musikkopplæringen min. Jeg lurte på om jeg var som den redde mannen som “gjemte talenten [sin] i jorden”, av frykt for at han ville miste den (Matteus 25:25).
Men da jeg begynte i mitt nye kall, hadde jeg ikke den følelsen i det hele tatt. Selv om jeg ikke anstrengte meg slik jeg pleide, følte jeg glede hver gang jeg satte meg bak pianoet i hjørnet av Primær-rommet fordi jeg visste at jeg tjente barna.
Da Jesus Kristus beskrev hvordan mannen med de fem talentene økte sine talenter, sa han at mannen “gikk straks bort og drev handel med dem” (Matteus 25:16). Med andre ord måtte mannen dele det han hadde med andre for å forbedre seg og vokse.
Jeg begynte å innse at det å bruke tiden min på å spille piano for mange rastløse barn hver søndag ikke betydde at jeg ikke gjorde mest mulig ut av mine evner. Å spille i Primær var en handel. Jeg ga akkompagnement, og jeg fikk se de fantastiske vitnesbyrdene til barna i menigheten. Jo mer tid jeg tilbringer i hjørnet av Primær-rommet, desto mer føler jeg virkelig at denne muligheten gir meg en “økning”.
Velsignet ved våre kall
Jeg tror kallet var inspirert. Det kom på et tidspunkt i livet mitt da jeg kjempet med min tro og ofte følte meg overveldet av livet. Dette kallet var en påminnelse om å styrke min grunnvoll i evangeliet og fokusere på enkelheten og skjønnheten i evige sannheter. Jeg fikk styrke mitt vitnesbyrd sammen med barna jeg tjente, noe som er en av de virkelige hensiktene med kall.
Kall kan være vanskelige. Noen ganger blir vi kalt til å gjøre ting som vi ikke føler oss kvalifisert til, og som tar mye av vår tid. Andre ganger er det motsatt – vi kan føle at vi i vårt kall ikke fullt ut bruker våre evner, og at vår innsats ville vært mer nyttig et annet sted. Men Herren vet hvordan han kan bruke våre talenter på en måte som velsigner ikke bare dem vi tjener, men også oss selv.
Det jeg har lært av egen erfaring, er at enhver innsats vi gjør for å tjene Herren, forøker vårt eget liv. Hvis vi vier vår tid og våre talenter til Herren, vil han alltid bruke dem til vårt beste.